Hvor bor jeg?! Så forvirrende!

[AnonymBruker]

Nord er OPP på kartet, sør er NED. Så vet du nå det ihvertfall. Sør-Trøndelag, sørlandet, sør-norge, det er tre forskjellige ting.

Skjønner at du blir forvirret jeg, er mange som har problemer med sånt og det betyr ikke nødvendigvis at man er dum.

Anonymous poster hash: 92696...e64

[lovedrug]

skjønner ikke hva som er forvirrende med dette .

Du ser jo det lett på kartet.

 

Det her burde du lært på barneskolen.

[AnonymBruker]

 

Herregud...en ting er å være så dårlig i norsk geografi, en helt annen er å faktisk innrømme det. Dette er jo direkte flaut. 

 

Oslo er på sørlandet?

Anonymous poster hash: bb293...304

 

Jeg har godtatt at jeg eier null stedsans og suger i geografi. Husker enda fylke-prøven vi hadde i 8. klasse. Jeg skrev at Nordland var like ved Oslo... og at Finnmark het Svalbard, for Finnmark ligger i Finnland og ikke er en del av Norge, så derfor var Finnmark et lurespørsmål som ga oss bonus poeng hvis vi skrev riktig... Altså vi fikk et tomt kart, også skulle vi skrive inn alle fylkene. 

 

Lærte på 2. vgs at Finnmark er i Norge, og at Svalbard ligger ut i sjøen. De øyene, jeg trodde det var Nordsjøen, altså der hvor man jobber 2 uker på og 3 uker av. Men det er vist Svalbard. 

 

Jeg skammer meg ikke, for jeg er latterlig dårlig. Blander fortsatt hovedstadene i Danmark og Sverige. Sier alltid at København er hovedstaden i Sverige, vet ikke hvorfor, men klarer bare aldri å lære meg det! Tro meg, mange lærere har prøvd! Jeg fikk egne prøver og tester, men det sitter ikke. Jeg vet at hovedstaden i Tyskland er Berlin.. og der stopper det for meg. Resten er ren gjetting og noen ganger  Jeg vet at Kroatia finnes, men spør meg hvor på kartet det er.. ja da sender jeg deg til bortivekkistand for jeg har ikke peiling. 

 

Jeg har dyskalkuli, som gjør at matte og tall er klin umulig for meg å lære meg. Kan sitte dag inn og dag ut, men alt etter + og - stopper full stendig opp. 

 

Så jeg er ikke tilbakestående, det har ikke noe med det å gjøre. Jeg er flink til mye. Men Geografi, der sliter jeg på grunn av denne idiotiske diagnosen. Og andre småting, men geografi og matte er vanskeligst, og det å se for meg hva "10 cm" er, jeg har null peiling når noen sier "den er 10 cm bred og 15 cm lang", det er gresk for meg. Sliter i Historie også, selv om at jeg elsker det faget. Til gjengjeld så har jeg 6 i Norsk muntlig og skriftlig (tro det eller ei, for jeg sliter litt med Grammatikken nå) og 6 i Engelsk muntlig og Skriftlig, helt siden 8. klasse.

Tok meg 10 år før jeg godtok at jeg hadde en diagnose, det høres jo ut som en tulle-diagnose. Jeg skammer meg ikke, for jeg kan ikke noe for det. Jeg er bare sånn. Vennene mine synes det er gøy å stille meg geografi spørsmål på fester, for svarene mine er helt på jordet, 90% gjetting og 10% bullshit. 

Jeg tar meg overhode ikke nær over at folk sier det er latterlig at ei på 20+ ikke vet at Oslo ikke er på Sørlandet. For jeg kan ikke noe for det, og jeg vet at det er latterlig enkelt for andre.

Jeg orker ikke å sette meg ned å grine vær gang jeg må google "Hvor ligger Bergen", orker ikke å tenke at jeg er dum og ubrukelig, for jeg har kastet bort så mange år av livet mitt ved å tenke slik. Nå ler jeg bare av det og tenker "jaja jeg prøver nå ihvertfall". 

 

En ting de med denne diagnosen sliter med er økonomi. Der sliter ikke jeg. For jeg har en fast ordning og vet hva jeg har å bruke. Skal jeg kjøpe noe å bruker 44 kr så runder jeg det opp til 100kr. Jeg vet at det er for mye, men bedre det enn å regne meg frem til en lavere sum også har jeg ikke de pengene. Så jeg regner meg aldri frem til 44kr, ikke 50 kr heller, alltid mye, mye høyere enn det summen egentlig er. frykten for å regne feil gjør at jeg er ekstra forsiktig. Det å komme for seint er også en del av denne diagnosen, igjen; jeg kommer 30 min til 1 time for tidlig, alltid. Fordi jeg er redd for å regne feil og komme for seint. Har sosial angst, så de to tingene krasjer med angsten. Derfor kommer jeg aaalt for tidlig, og runder opp aaalt for mye. Fordi jeg får mer angst av å drite meg ut ved å komme for sent, eller stå i kassen og ikke har nok penger. Men hvis jeg ikke var så på passelig, da kan du banne på at jeg kommer for sent, fordi jeg har regnet tiden feil, eller står i kassen og mangler en 20'er fordi jeg ikke kan å regne riktig. 

 

ts

 

 

Anonymous poster hash: e95f4...b67

[AnonymBruker]

Så da vet du det. Trodde ikke at denne tråden skulle ta helt av. Hadde håpet på 2-3 svar på det jeg har lurt på i mange år og prøvd å forstå på egenhånd (men ikke klart det). 

 

Men ja, der har du svaret. Jeg er ikke dum eller tilbakestående, jeg har en diagnose som gjør slike ting vanskelig for meg.

Jeg tar meg som sagt ikke nær av at noen ler av meg, eller himler med øynene og tenker "hun der må ha 2- i IQ". For jeg kan ikke gjøre noe annet enn å le av meg selv til tider også. 

Jeg prøver å lære, og det er bra nok for meg Jeg har kalkulator og GPS, og hvis det ikke kan hjelpe meg, så har jeg jo alltid KG som hjelper meg med slike dumme spørsmål  

 

ts

Anonymous poster hash: e95f4...b67