Kjenner ikke igjen 6 åringen min..

[AnonymBruker]

Har en gutt på 6 år som før han begynte på skole var eksemplarisk. Han har aldri i sitt liv svart meg, har alltid hørt etter å gjort som han fikk beskjed om. ALDRI slått eller bitt noen. Alltid hjulpet andre barn som har hatt det vondt å inkludert alle. Han har faktisk vært et englebarn, rett å slett. Med et stort hjerte.

Men han har ikke hatt det bra i bhg..

Han begynte da han var 3 år.

Å noen av guttene der var ikke særlig snille. De spyttet å fryste han ut. Ga han kalle navn osv..

Har vært i mange møter til ingen nytte. Å vurderte å ta han ut av bhg. Men bor på en liten øy(da bare en bhg), så de anbefalte meg fortsette å la han gå der, da det er de samme han må gå på skole med. Så han forsette.

(KORT FORTALT)

Nå har han begynt i 1.klasse, å sier GB har det bra på skole. At de guttene ikke plager han mer.

Men han leker for det meste bare med bare 3-4.klassinger...

Han prøvd å snakke med læreren at jeg syns de skal prøve å sosialisere han med de han går i klasse med. Så de får et forhold... Men eneste svaret jeg får, er at jeg skal være fornøyd med at han har noen å leke med !!!!!!!!

Å ja!!, selvfølgelig er jeg det.

Men siden han begynte på skole, så har han begynt å fått raserianfall! Spiller ingen rolle om han er hjemme eller borte.

Han har begynt å svare. Rope. Skrike til oss. Banne. LYGE, å til å med sagt at han hater alle, inkl oss.. (Gikk bare 2 sek, så sa han at han angret seg å at han elsket oss).

Men uansett. Hadde aldri trodd han kunne si noe slikt. Det gjør vondt i hjertet!

Vi er rolige, snille foreldre. Som elsker gutten vår mer en alt.

Men nå kjenner vi han ikke igjen.

Vet ikke hva vi skal gjøre.. å trenger desperat tips å råd.

Har også sakt at jeg vil ha et møte med lærer, å skal snakke med henne etter høstferien.

Bare til info, så har vi bare 1 barn sammen. Da jeg ikke kan få flere. Min mann har en til fra tidligere forhold. Men de bor så langt unna, at vi har han bare annenhver ferie.

Anonymous poster hash: 947fd...264

[AnonymBruker]

Be om møte med rektor/inspektør sammen med kontaktlærer. Be om at de setter sammen lekegrupper, observerer klassen og barna som helhet sånn at de lettere ser hvor de skal sette inn støtet. Ikke gi deg. Dette SKAL de fikse! Anbefaler deg å se i denne: http://www.udir.no/PageFiles/1704/Skolemiljo_foreldrebrosjyre_bokmal.pdf?epslanguage=no

Anonymous poster hash: 62eaf...ddc

[AnonymBruker]

Ikke at det du skriver skal bagatelliseres, men husker at noe av det samme skjedde med datteren til søsteren min når hun var 6 år. Hun kontaktet helsesøster i fortvilelse, helsesøster forklarte da om noe hun kalte "de første tenårene". Dette skjer rundt seksårs alderen og barnet får en oppførsel som kan minne om slik man ofte oppfører seg når man er i puberteten. Denne oppførselen gikk heldigvis gradvis over.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6bebf...d36

[Vedil]

Her ville jeg vært ekstremt OBS! Det kan være ting som foregår som ikke blir fortalt! Fordi at barn har tendensen til og bli skremt til å ikke si noe. (Tro meg, jeg har vært der selv)

Første tanken her er fysisk og psykisk mobbing.

Og det kan være kjempe alvorlig!

Lærere er "blinde" ovenfor det som skjer, og tar ikke tak i ting før det er for sent. Det er altfor mange eksempler på sånne situasjoner. Skremmende....

 

Så denne endringen ville jeg tatt kjempe alvorlig. Ikke bare pratet med lærere, men også foreldrene til andre barn. Om det er en liten øy, så er vel de aller fleste av dere kjent med hverandre?

 

Selv om barnet ikke er eldre, og dette for alt man vet bare er en fase i livet, så vet man jo aldri.

Jeg personlig hadde gått på med nebb og klør tvert! Hadde ikke vært noe å diskutere engang.

[celine]

Noen tanker herfra.. Maktforholdet mellom en 6-åring og en 3-4.klassing er veldig skjevt. Kan det tenkes at disse store barna styrer 6-åringen i stor grad, og at 6-åringen forsøker å være så grei han kan og gjør som de sier uten å mukke? I så fall er det ikke rart at han reagerer/utagerer når han kommer hjem.

 

Du sier at gutten din er et føyelig og snilt barn, så det er kanskje ikke så utenkelig at det er slik det foregår?

 

Jeg syns uansett at skolens reaksjon på din henvendelse er altfor lettvint. Det blir for enkelt å si at dere skal være glad for at han har noen å leke med! Ta det opp med lærer og skolen, og ikke gi deg før de har funnet et annet svar. Lykke til videre!

[Jens]

Jeg ville seriøst vurdert å flytte. Sånne ting ordner seg som regel ikke.

[AnonymBruker]

Men han har ikke hatt det bra i bhg..

Han begynte da han var 3 år.

Å noen av guttene der var ikke særlig snille. De spyttet å fryste han ut. Ga han kalle navn osv..

Så han forsette.

Nå har han begynt i 1.klasse, å sier GB har det bra på skole. 

Men han leker for det meste bare med bare 3-4.klassinger...

Han prøvd å snakke med læreren at jeg syns de skal prøve å sosialisere han med de han går i klasse med. Så de får et forhold... 

Men siden han begynte på skole, så har han begynt å fått raserianfall! Spiller ingen rolle om han er hjemme eller borte.

Anonymous poster hash: 947fd...264

 

Du skriver at han ikke har hatt det bra siden han var 3 år - da er det absolutt ikke noe rart at det kommer reaksjoner? Du skriver at han ikke trivdes i barnehagen, men måtte fortsette å være der, dette må ha vært veldig frustrerende for han? Han ble spyttet på og fryst ut, kalt kallenavn?!

 

Så skriver du at han begynner med de samme barna på skolen - utrolig frustrerende, han er jo "fanget" med dem?

 

Du skriver at han ikke har venner i sin egen klasse. Det kan ikke være særlig gøy å tilbringe dagen i klasserommet sammen med elever man ikke har noe forhold til?

 

Han henger med 3. og 4. klassinger-  men vet du om dette forholdet er positivt? Eller om de dominerer han, slik som andre her nevner?

 

Basert på det du selv skrev - hvordan skulle denne gutten egentlig ha noe grunnlag for å oppføre seg harmonisk, når det ikke er harmonisk rundt ham? Han er jo ikke en robot, klart det vil komme reaksjoner, kanskje i form av raserianfall. Jeg vet ikke. Men det jeg ville gjort var å kontakte BUP via fastlege. Mest sannsynlig flyttet ham ut av miljøet, en annen skole vekk fra de som plaget han i barnehagen. Og fått profesjonell hjelp. Jeg er enig med deg i at det som hittil (ikke) er gjort, ikke er tilfredsstillende.

Anonymous poster hash: e9f6c...2bd

[AnonymBruker]

Jeg ville seriøst vurdert å flytte. Sånne ting ordner seg som regel ikke.

Jeg tenkte det samme..

Anonymous poster hash: 3a342...e95

[lykkeliten90]

Jeg ville seriøst vurdert å flytte. Sånne ting ordner seg som regel ikke.

Ja, jeg ville nok flyttet jeg også. Når skolen er så tafatte og du bor på ett lite sted så er du nødt til å ta grep. Det handler om det kjæreste du har.

[AnonymBruker]

Jeg ville seriøst vurdert å flytte. Sånne ting ordner seg som regel ikke.

 

Jeg er faktisk enig. Vi har jo alle vært skoleunger selv. Én ting er å lære å ikke mobbe noen, men om det er noen en ikke liker så hjelper det ikke uansett hvor mye lærere eller foreldre sier at dere må "leke sammen". Problemet med at stedet er så lite er at det ofte ikke er noen andre å leke fra samme trinn, og da blir det et virkelig problem. Jeg gikk i klasse med fem stykker på et lite sted, og heldigivis hadde alle i klassen noen andre i klassen å leke med. Men uansett hvor mye folk forsøkte å "blande oss" var ikke det noe vi gikk med på. Vi mobbet altså ikke hverandre, men passet ikke sammen. Lekte på ulike måter, ulike regler osv. 

Anonymous poster hash: 46187...fea