Dette er meg...

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2015/10/08/kultur/meninger/debatt/arbeidsmarkedet/ledig/41392275/

Bare en endring, jeg søker på jobber jeg er overkvalifisert for og har vært på ett intervju siden juni.

Jeg har 4 års utdannelse, hvor jeg kan tre inn i ulike yrker fordi min utdannelse er mer generell. Den er attraktiv fikk jeg vite og det var et godt valg om jeg ville få en god jobb.

De sa jeg kom til å kunne velge i mye forskjellig, hvor jeg nå sitter og søker, søker og søker på jobber, 4 måned inn i arbeidsløshet.

Det er tøft og jeg føler at ingen vil ha meg. Jobber jeg er overkvalifisert for vil ikke ha meg inn. Koster jeg for mye?

Jobber jeg er kvalifisert for ignorerer meg. Har jeg ikke nok arbeidserfaring?

Jeg har gode resultater fra skole, jobbet som deltid i ulike yrker i 11 år (ja, siden jeg var 14) og i frivillig organisasjon. Nei, jeg har ikke erfaring fra nøyaktig den arbeidsplassen jeg søker, fordu jeg er nyutdannet og har ikke hatt mulighet før np. Hvorfor vil dere ikke ha meg?? Jeg er motivert, strukturert, fleksibel, målrettet og har høy kompetanse til å utføre det meste. Likevel sitter jeg her og ennå en dag går uten at jeg får bidratt i samfunnet. Det er tøft og vondt, fordi jeg er en av dem som ville gitt størst innsats i jobb.

Jeg begynner å gå på veggen. 4 måneder er kanskje ikke mye, men for meg er det 4 måneder der jeg kunne bidratt til å gjøre en forskjell på en arbeidsplass.

Jeg har ikke utvidet søket godt nok og er kresen? Nei, jeg har søkt på alt som kan være relevant til u relevant fordi jeg ikke har inntekt og ønsker å starte et sted.

Jeg ønsker å jobbe og håper snart noen ansetter meg. Det er ikke greit å sitte hjemme, hvor jeg tjener 1000-4000 i måneden på en deltidsjobb når noen blir syk for en dag eller to. Jeg ønsker at noen skal se mitt potensial, satse på meg og tenke i etterkant hvor heldige de var som fikk nettopp meg til deres arbeidsplass.

Jeg ønsker å jobbe!!

Anonymous poster hash: 3151c...c9b

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2015/10/08/kultur/meninger/debatt/arbeidsmarkedet/ledig/41392275/

Bare en endring, jeg søker på jobber jeg er overkvalifisert for og har vært på ett intervju siden juni.

Jeg har 4 års utdannelse, hvor jeg kan tre inn i ulike yrker fordi min utdannelse er mer generell. Den er attraktiv fikk jeg vite og det var et godt valg om jeg ville få en god jobb.

De sa jeg kom til å kunne velge i mye forskjellig, hvor jeg nå sitter og søker, søker og søker på jobber, 4 måned inn i arbeidsløshet.

Det er tøft og jeg føler at ingen vil ha meg. Jobber jeg er overkvalifisert for vil ikke ha meg inn. Koster jeg for mye?

Jobber jeg er kvalifisert for ignorerer meg. Har jeg ikke nok arbeidserfaring?

Jeg har gode resultater fra skole, jobbet som deltid i ulike yrker i 11 år (ja, siden jeg var 14) og i frivillig organisasjon. Nei, jeg har ikke erfaring fra nøyaktig den arbeidsplassen jeg søker, fordu jeg er nyutdannet og har ikke hatt mulighet før np. Hvorfor vil dere ikke ha meg?? Jeg er motivert, strukturert, fleksibel, målrettet og har høy kompetanse til å utføre det meste. Likevel sitter jeg her og ennå en dag går uten at jeg får bidratt i samfunnet. Det er tøft og vondt, fordi jeg er en av dem som ville gitt størst innsats i jobb.

Jeg begynner å gå på veggen. 4 måneder er kanskje ikke mye, men for meg er det 4 måneder der jeg kunne bidratt til å gjøre en forskjell på en arbeidsplass.

Jeg har ikke utvidet søket godt nok og er kresen? Nei, jeg har søkt på alt som kan være relevant til u relevant fordi jeg ikke har inntekt og ønsker å starte et sted.

Jeg ønsker å jobbe og håper snart noen ansetter meg. Det er ikke greit å sitte hjemme, hvor jeg tjener 1000-4000 i måneden på en deltidsjobb når noen blir syk for en dag eller to. Jeg ønsker at noen skal se mitt potensial, satse på meg og tenke i etterkant hvor heldige de var som fikk nettopp meg til deres arbeidsplass.

Jeg ønsker å jobbe!!

Anonymous poster hash: 3151c...c9b

Slapp av. Dette går bra. De fleste overdriver hvor slitsomt det er. Jeg søker selv jobb, og har gjort det i noen måneder. Jeg har 8 års utdannelse, og har flere år relevant arbeidserfaring. Men Innen ett år ordner det seg for de aller fleste. Det er vanlig at det tar i hvert fall ett år før en får en relevant jobb etter studiene, men så løsner det også ordner det seg. Så ikke stress så mye med det.

Anonymous poster hash: 307de...466

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

 

Slapp av. Dette går bra. De fleste overdriver hvor slitsomt det er. Jeg søker selv jobb, og har gjort det i noen måneder. Jeg har 8 års utdannelse, og har flere år relevant arbeidserfaring. Men Innen ett år ordner det seg for de aller fleste. Det er vanlig at det tar i hvert fall ett år før en får en relevant jobb etter studiene, men så løsner det også ordner det seg. Så ikke stress så mye med det.

Anonymous poster hash: 307de...466

 

 

Det er ikke snakk om å få en relevant jobb, bare en jobb generelt. Det er ikke greit å sitte hjemme, når jeg har så mye å gi. Familie og venner er lite støttende, og maser over "Ja, hvordan går det med jobbsøking?", "Søker du på jobb fremdeles egentlig?", "hvorfor har du ikke fått jobb ennå?" eller "Er du sikker på at CV eller søknad er fristende?". Begynner å bli lei av å svare, og har mer eller mindre låst meg inne bak pcen for å unngå "støtende" spørsmål. For mange er det ment som løftende spørsmål for å vise at de bryr seg, men når flere gjør dette hver gang man snakkes, blir det tungt å ta telefonen når den ringer. 

 

Jeg synes fire måneder er lenge, kanskje fordi jeg aldri har vært der jeg er nå. Likevel skulle jeg virkelig ønske at arbeidsgivere der ute ser på nyutdannede (11 år som deltid!) som attraktiv og en flott potensial ansatt. 

 

Men ja, kan ikke annet enn å søke mer og gi det tid. Men savner å kunne få inn noen kroner til å spare opp til fremtiden og til å bidra i hjemmet. For min inntekt er ikke nok til en husleie og jeg er lei av å "snylte" på min samboer. Takker stort for at han støtter meg og selv har vært i denne situasjonen. Dette er første måned jeg har vært tilkalt så ofte at jeg har råd til å betale 3 500 av husleien. Men igjen, har behov for å kjøpe nye klær, for med min aktive deltidsjobb, slites de ut fort. Sitter og sparer på "intervju-plaggene" slik at jeg kan se representabel ut om jeg kommer på intervju. Wow, jeg høres negativ ut, men med år i student-tilværelse har jeg sett frem til å kunne ha råd til annet enn regninger. 

 

Anonymous poster hash: 3151c...c9b

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30-årene og har jobbet deltid i flere år nå...Søker på de jobbene jeg finner men det er ikke mye.Det er slitsomt å være uten fulltidsjobb og ikke kunne bidra ts,helt enig.

Anonymous poster hash: dd4a7...3b0

[AnonymBruker]

 

Det er ikke snakk om å få en relevant jobb, bare en jobb generelt. Det er ikke greit å sitte hjemme, når jeg har så mye å gi. Familie og venner er lite støttende, og maser over "Ja, hvordan går det med jobbsøking?", "Søker du på jobb fremdeles egentlig?", "hvorfor har du ikke fått jobb ennå?" eller "Er du sikker på at CV eller søknad er fristende?". Begynner å bli lei av å svare, og har mer eller mindre låst meg inne bak pcen for å unngå "støtende" spørsmål. For mange er det ment som løftende spørsmål for å vise at de bryr seg, men når flere gjør dette hver gang man snakkes, blir det tungt å ta telefonen når den ringer. 

 

Jeg synes fire måneder er lenge, kanskje fordi jeg aldri har vært der jeg er nå. Likevel skulle jeg virkelig ønske at arbeidsgivere der ute ser på nyutdannede (11 år som deltid!) som attraktiv og en flott potensial ansatt. 

 

Men ja, kan ikke annet enn å søke mer og gi det tid. Men savner å kunne få inn noen kroner til å spare opp til fremtiden og til å bidra i hjemmet. For min inntekt er ikke nok til en husleie og jeg er lei av å "snylte" på min samboer. Takker stort for at han støtter meg og selv har vært i denne situasjonen. Dette er første måned jeg har vært tilkalt så ofte at jeg har råd til å betale 3 500 av husleien. Men igjen, har behov for å kjøpe nye klær, for med min aktive deltidsjobb, slites de ut fort. Sitter og sparer på "intervju-plaggene" slik at jeg kan se representabel ut om jeg kommer på intervju. Wow, jeg høres negativ ut, men med år i student-tilværelse har jeg sett frem til å kunne ha råd til annet enn regninger. 

 

Anonymous poster hash: 3151c...c9b

 

Jeg har vært uten jobb i et par år, og har to mastergrader, så en må nok regne med jobbe ganske hardt for å få en jobb. Jeg er også snart 30 år, så er jo kjedelig å ikke ha jobb mtp. bolig og barn og familie. Men sånn er det. En eller annen gang får en napp. Bruk heller tiden på å koble ut og slappe av. Det blir nok jobbing resten av livet uansett.

Anonymous poster hash: 307de...466

[AnonymBruker]

Pfft TS.

 

Kan fortelle min uke til deg kanskje? gikk 4 år arbeidsløs. Fikk endelig 100% stilling på min arbeidsplass, etter 2 mnd sparket de meg uten videre.

Verste med fyken er at de stemplet meg dårlig, så det yrket kan jeg vinke farvel til. 

 

Så ts, livet er hardt, jobbmarked er tøft og verden er urettferdig. 

 

Anonymous poster hash: ba769...9eb

[AnonymBruker]

 

Pfft TS.

 

Kan fortelle min uke til deg kanskje? gikk 4 år arbeidsløs. Fikk endelig 100% stilling på min arbeidsplass, etter 2 mnd sparket de meg uten videre.

Verste med fyken er at de stemplet meg dårlig, så det yrket kan jeg vinke farvel til. 

 

Så ts, livet er hardt, jobbmarked er tøft og verden er urettferdig. 

 

Anonymous poster hash: ba769...9eb

 

 

Har du et veldig snevert yrke? Hva tenker du på å gjøre nå? 

Anonymous poster hash: dd4a7...3b0