Hva tåler du av rot?

[AnonymBruker]

 

Ikke ts, men svarer likevel. 

 

Jeg har det alltid helt ryddig. Jeg bruker ikke tid på det. Jeg legger alltid ting på plass med en gang. Altså er det ikke noe rot å rydde. Når jeg har spist, setter jeg ting rett i maskinen, i stedet for å først sette på benken, og så sette i maskinen. Det tar jo ikke noe ekstra tid. Har jeg brukt en saks, legger jeg den i skuffen når jeg er ferdig. Til nød kan jeg la den ligge på bordet til jeg uansett skal inn på kjøkkenet. 

 

Kles- og husvask er ikke det samme som ryddig. Jeg vasker klær når kurven er full, og bretter sammen når den er tørr. Det tar da ikke lenger tid enn å la den henge noen dager før man bretter? Vasking gjør jeg også en gang i uken, eller oftere om det er behov. 

Anonymous poster hash: e2f96...22e

 

Det var vel egentlig vaskingen jeg tenkte på mht tidsbruken. Men egentlig rydding også. Jeg kan se at det ikke tar ekstra tid hvis man er alene, men vi har to barn, og har ofte dårlig tid. Og det tar gjerne 5 minutter her og der å legge ting på plass, særlig hvis man skal rydde etter ungene også. Eller enda verre: Få dem til å legge ting på plass selv. Da går det gjerne 10 minutter ekstra...

Anonymous poster hash: 313bf...c92

[skreppamedleppa]

Jeg har aldri satt livet mitt på vent for at jeg skal rydde først og det kommer jeg aldri til å gjøre heller.

F.eks gårsdagen: det begynte å hope seg opp litt oppvask men vi hadde planlagt en topptur på fjellet. Oppvasken var det ingen som stjal fra oss, den ventet rolig på oss til vi tok den, noe vi gjorde først i dag, da den hadde vokst enda litt til (ja jeg er en av disse særingene som ikke har oppvaskemaskin).  

Jeg prioriterer  "livet" fremfor å ha det helt gullende reint hele tiden (noe jeg uansett finner like usjamerende som et skikkelig bombardert rotehus). Å vaske hver dag er jeg utrolig glad for at jeg aldri prioriterer, og jeg hadde nok ikke orket å bodd med noen som nesten har OCD oppførsel heller, men selvsagt et bombardert, møkkete rotehus er også fryktelig ukoselig.

[AnonymBruker]

F.eks gårsdagen: det begynte å hope seg opp litt oppvask men vi hadde planlagt en topptur på fjellet.

Men er det ikke ekstremt kjedelig å komme fra topptur og se den voksende mengden skitne kopper? Og så utsette den enda mer.

Jeg ville tatt oppvasken i forrigårs, kjenner jeg meg selv rett. For jeg liker å ha sånt unnagjort før jeg gjør noe mer lystbetont.

Begynner det å bli på tide å støvsuge, men det ser ikke helt ille ut, så utsetter jeg gjerne. Men akkurat oppvask står og roper navnet mitt til det er gjort, føler jeg. Og går det først litt tid, hoper det seg fort opp, og det blir enda mer tiltak å sette i gang.

Anonymous poster hash: a303a...d24

[skreppamedleppa]

Men er det ikke ekstremt kjedelig å komme fra topptur og se den voksende mengden skitne kopper? Og så utsette den enda mer.Jeg ville tatt oppvasken i forrigårs, kjenner jeg meg selv rett. For jeg liker å ha sånt unnagjort før jeg gjør noe mer lystbetont.Begynner det å bli på tide å støvsuge, men det ser ikke helt ille ut, så utsetter jeg gjerne. Men akkurat oppvask står og roper navnet mitt til det er gjort, føler jeg. Og går det først litt tid, hoper det seg fort opp, og det blir enda mer tiltak å sette i gang. Anonymous poster hash: a303a...d24

Nei, vi sitter på stuen og ser på helt andre ting på en lørdagskveld enn å sitte å se på en oppvask, så det går helt fint. Det var det aller siste vi tenkte på i går kveld når vi kom hjem. Og vinen i sofaen smakte like godt selv om det var oppvask på benken så sånn stresser vi så minimalt med som det er mulig heldigvis.

[Gjest SykkelJenny]

Jeg hater rot og rydder alt etterhvert. Da slipper jeg at ting hoper seg opp og det ser alltid rent og ryddig ut - uten store anstrengelser. 

 

Det er mye enklere å ta litt hver dag enn skippertaksmetoden. 

 

Og jeg kunne aldri reist på fjelltur eller andre turer mens oppvasken fløt på kjøkkenet .. jeg kunne ikke engang gått og lagt meg om oppvasken ikke var ryddet bort. 

Det tar mindre tid å skylle og sette inn i oppvaskmaskinen enn å finne en ledig plass på kjøkkenbenken å sette skitne tallerkener og glass. 

 

Godt vi er forskjellige 

[AnonymBruker]

Jeg hater rot og rydder alt etterhvert. Da slipper jeg at ting hoper seg opp og det ser alltid rent og ryddig ut - uten store anstrengelser. 

Her funker det fint i et par dager etter huset er strøkent.

 

Men så skal jeg lese i en bok, og så skal jeg løse litt kryssord, men fortsette med boka etterpå, så begge deler blir liggende på bordet. Og så må jeg huske å få betalt et par regninger, så de ligger på bordet, samt strikketøyet som jeg også driver med innimellom. osv. Vips, så ser det litt bomba ut. Å legge på plass hver ting når jeg bare for en stund er ferdig med det, gjør jeg ikke.

 

Holder det mest strøkent når jeg vet jeg får besøk i løpet av noen dager. Ellers er det bare sånn ca greit nok til at jeg ikke får totalpanikk om det ringer på døra

Anonymous poster hash: a303a...d24

[AnonymBruker]

Jeg tåler for mye rot. Jeg roter noe fryktelig men burde skjerpe meg altså

Anonymous poster hash: 7ca50...6ba

[lemon-aid]

Jeg kan tåle litt rot, så lenge det ikke er skittent. Det synes jeg er ekkelt! Men jeg er nok en liten rydde/orden-freak, og liker å ha det rent og ryddig rundt meg.. :-) Men helt strøkent er det ikke hver eneste dag.

[AnonymBruker]

Jeg tåler relativt mye, men det er hovedsaklig fordi jeg ikke bor alene. Mannen min er heller ikke flink til å rydde på eget initiativ. Han får mer panikk kun hvis han ser at naboen står utenfor vinduet vårt liksom. Jeg ønsker mer å gjøre det jevnlig slik at det ser noenlunde greit ut hele tida. Men vi er jo en barnefamilie, så det blir litt som med ordtaket om at å "vaske gulv/gjøre husarbeid mens man har små barn er som å måke snø mens det snør ute". Det baller jo bare på seg igjen.

Anonymous poster hash: 1b374...76f

[Gjest Trollkarlen]

Ingen grenser på hva jeg tåler av rot når jeg bor alene, men hadde jeg bodd sammen med noen hadde det vært null toleranse for rot. Uaktuelt å bo med noen som hadde kastet alt av klær på gulv osv.