Overragerer jeg?

[AnonymBruker]

 

Nå håper jeg ingen bryr seg om en anonym sin synsing og svar på nettet. Men du oppmuntrer faktisk til å ta i fra et barn kontakten med bestemoren sin, eller i beste fall redusere den.

Jeg blir stadig vekk overasket over hva folk kan få seg til i si her inne.

 

Anonymous poster hash: 2c75a...04e

 

 

Er man en kjip person så kan man ikke forvente at folk har lyst å tilbringe tid med deg. Jeg har ikke snakket med egne besteforeldre på 10 år fordi de er frekke og slitsomme mennesker. Jeg er glad de er ute av livet mitt

Anonymous poster hash: 60d84...5fe

[Gjest Mrs. Random Nick]

Nei, min manns bror sitt barn

Anonymous poster hash: 5e207...04f

Ok. Det var rart. 

 

Har du spurt mannen din om han noen gang har følt at broren har vært en slags favoritt av moren deres?

[AnonymBruker]

Ok. Det var rart. 

 

Har du spurt mannen din om han noen gang har følt at broren har vært en slags favoritt av moren deres?

Han har nok alltid vært det, ja. Førstefødte også..

Anonymous poster hash: 5e207...04f

[AnonymBruker]

Det andre barnet er snart 8 måneder. Og hadde det kun vært dette, hadde det vært greit, men når det er i kombinasjon med alt det andre jeg skriver blir det litt annet for meg.

Anonymous poster hash: 5e207...04f

Ok. Jeg har full forståelse for at du blir såret når du føler at barnet ditt blir oversett. Jeg er bare ikke sikker på om det virkelig er slik for moren til mannen din, eller om hun rett og slett er litt tankeløs.

Hvorfor passer hun det andre barnebarnet en gang i uken og ikke ditt barn? Spør dere henne? Eller venter dere på at hun skal tilby seg?

Det er mange faktorer som spiller inn her. Og det er viktig å huske at det er de voksne altså du og din mann som er de viktigste personene i relasjonen til bestemoren for barnet deres.

Spør de andre mer? Har de bedre kontakt? Er det bare tilfeldig ( noe du ikke ser ut til å tro)

Men jeg tenker som føler.

Jo, det er lov å bli såret, forbannet, føle seg oversett. Når man gjør det, har man to valg. Enten så trekker man seg vekk ( og gjør forholdet til dere og barnebarnet enda verre) Eller du tenker på hva du kan bidra med for å forandre situasjonen og forholdet til bestemor og barnebarn.

Det er mange måter å gjøre det, Direkte konfrontasjon, noe jeg ikke har helt troen på når ting er såpass betent for deg.

Jeg hadde lagt opp til at bestemor og barn fikk mer tid sammen, både alene og ved besøk fra deg og din mann. 

Neste gang noen hadde kommet bort og hun hadde dratt opp telefonen, hadde jeg sagt noe slik. Ja er han ikke fin og selv tittet på bildene på telefonen, og så hadde jeg sagt at ja , han har virkelig lagt på seg siden han ble født, og så hadde jeg pendlet det hele over på mitt barn, ved å fortelle hvor stor ha hadde blitt, hva han heter, og så hadde jeg kanskje fortalt at gutten likte når bestemor var med på tur eller at han smilte til henne forleden. Altså spill litt på det hennes positive følelser for gutten din, jeg er sikker på at du vil merke forskjell ganske fort.

Anonymous poster hash: 2c75a...04e

[AnonymBruker]

Ærlig talt..verden snurrer da ikke rundt din baby.

Dessuten tror jeg ikke random bekjente av din svigermor bryr seg om navn/ vekt/ whatever på verken ditt barn eller andre barn..

Anonymous poster hash: 153e6...936

[kokkos]

Mulig jeg feiltolker hovedinnlegget og jeg har ikke lest alle svarene, men du skriver at dere har et dårlig forhold? Da skjønner jeg ikke helt at du ønsker henne som barnevakt. Deilig å slippe å være avhengig av noen man ikke kommer overens med, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Min mor var veldig lik. Skulle vise bilder av nevøen min når hun var hos oss, skrøt av alt nevøen vår gjorde, var ikke så opptatt av barnet vårt.... snakket med svigerinnen min... viste seg at hun gjorde det samme der. Viste bilder av vårt barn, snakket om hvor mye vi gjorde sammen og hvor fantastisk han var. Veldig, veldig merkelig. Barnevakt er hun forsåvidt ikke for noen.

Anonymous poster hash: 2b5aa...ab7

[AnonymBruker]

Ærlig talt..verden snurrer da ikke rundt din baby.

Dessuten tror jeg ikke random bekjente av din svigermor bryr seg om navn/ vekt/ whatever på verken ditt barn eller andre barn..Anonymous poster hash: 153e6...936

Og det har jeg da virkelig aldri påstått. Hun hadde absolutt ikke trengt å fortelle alt mulig om mitt barn, jeg gjør ikke det jeg heller når jeg møter folk jeg kjenner på gaten, med mindre de spør. Men synes det er litt spesielt å ignorere barnet hun er med for å fortelle om et annet.

Anonymous poster hash: 5e207...04f

[AnonymBruker]

Mulig jeg feiltolker hovedinnlegget og jeg har ikke lest alle svarene, men du skriver at dere har et dårlig forhold? Da skjønner jeg ikke helt at du ønsker henne som barnevakt. Deilig å slippe å være avhengig av noen man ikke kommer overens med, tenker jeg.

Jeg prøver å involvere henne så mye som mulig, da hun har gått rundt og klaget på at vi ikke gjør det. Og det er ikke kult når hun klager til resten av familien og venner på oss, og når vi først spør blir vi avvist, Jeg synes det er trist for barnet mitt sin del at han ikke skal være viktig, og tar hun seg først tid til å komme på besøk er det en veldig kort tid før hun drar igjen. Og da oftest sier at hun må hjem til mannen, når jeg på forhånd vet at det andre barnebarnet er der...

Anonymous poster hash: 5e207...04f

[AnonymBruker]

Min mor var veldig lik. Skulle vise bilder av nevøen min når hun var hos oss, skrøt av alt nevøen vår gjorde, var ikke så opptatt av barnet vårt.... snakket med svigerinnen min... viste seg at hun gjorde det samme der. Viste bilder av vårt barn, snakket om hvor mye vi gjorde sammen og hvor fantastisk han var. Veldig, veldig merkelig. Barnevakt er hun forsåvidt ikke for noen.Anonymous poster hash: 2b5aa...ab7

Jeg skjønner ikke poenget med å gjøre det, virker jo bare helt skrudd,,

Anonymous poster hash: 5e207...04f

[AnonymBruker]

Huff, jeg har to sønner, og kjenner jeg får frysninger på ryggen ved tanken på at jeg kun kommer til å bli farmor noen gang, når jeg ser hvor lite som skal til før en svigerdatter ikke lar deg få passe barnebarn. 

Jeg tror ikke denne svigermoren mente noe vondt eller galt, det var bare en ubetenksom kommentar. Tror ikke TS hadde reagert sånn hvis det var hennes egen mor som hadde sagt noe liknende.

Anonymous poster hash: 2e376...d99

[AnonymBruker]

Ok. Jeg har full forståelse for at du blir såret når du føler at barnet ditt blir oversett. Jeg er bare ikke sikker på om det virkelig er slik for moren til mannen din, eller om hun rett og slett er litt tankeløs.Hvorfor passer hun det andre barnebarnet en gang i uken og ikke ditt barn? Spør dere henne? Eller venter dere på at hun skal tilby seg?Det er mange faktorer som spiller inn her. Og det er viktig å huske at det er de voksne altså du og din mann som er de viktigste personene i relasjonen til bestemoren for barnet deres.Spør de andre mer? Har de bedre kontakt? Er det bare tilfeldig ( noe du ikke ser ut til å tro)Men jeg tenker som føler.Jo, det er lov å bli såret, forbannet, føle seg oversett. Når man gjør det, har man to valg. Enten så trekker man seg vekk ( og gjør forholdet til dere og barnebarnet enda verre) Eller du tenker på hva du kan bidra med for å forandre situasjonen og forholdet til bestemor og barnebarn.Det er mange måter å gjøre det, Direkte konfrontasjon, noe jeg ikke har helt troen på når ting er såpass betent for deg.Jeg hadde lagt opp til at bestemor og barn fikk mer tid sammen, både alene og ved besøk fra deg og din mann. Neste gang noen hadde kommet bort og hun hadde dratt opp telefonen, hadde jeg sagt noe slik. Ja er han ikke fin og selv tittet på bildene på telefonen, og så hadde jeg sagt at ja , han har virkelig lagt på seg siden han ble født, og så hadde jeg pendlet det hele over på mitt barn, ved å fortelle hvor stor ha hadde blitt, hva han heter, og så hadde jeg kanskje fortalt at gutten likte når bestemor var med på tur eller at han smilte til henne forleden. Altså spill litt på det hennes positive følelser for gutten din, jeg er sikker på at du vil merke forskjell ganske fort. Anonymous poster hash: 2c75a...04e

Vi har spurt ved flere anledninger, når vi har trengt og også om de bare vil ha litt tid sammen - får alltid nei. Synes hele situasjonen har blitt så vanskelig nå. Jeg har dessuten ikke noe behov for å snakke om mitt barn til alle, han har blitt ett år og det er bare unaturlig for meg å fortelle fremmede om hvor stor han var når han kom.. Håper det vil løsne litt fortløpende, kan prøve det du sier og se om det hjelper...

Anonymous poster hash: 5e207...04f

[AnonymBruker]

Huff, jeg har to sønner, og kjenner jeg får frysninger på ryggen ved tanken på at jeg kun kommer til å bli farmor noen gang, når jeg ser hvor lite som skal til før en svigerdatter ikke lar deg få passe barnebarn. Jeg tror ikke denne svigermoren mente noe vondt eller galt, det var bare en ubetenksom kommentar. Tror ikke TS hadde reagert sånn hvis det var hennes egen mor som hadde sagt noe liknende. Anonymous poster hash: 2e376...d99

TS her.

Hadde du lest kommentarene her hadde du sett at jeg har spurt utallige ganger om hun vil passe/låne barnet og får alltid nei. Inviterer hun på besøk hvor hun da blir veldig kort for så å dra for å være med de andre. Spør vi om å komme dit passer det aldri. Vet ikke helt hva mer jeg skal gjøre. Og jo, hadde mamma gjort det samme hadde jeg reagert, og nesten mer.

Anonymous poster hash: 5e207...04f

[AnonymBruker]

 

Huff, jeg har to sønner, og kjenner jeg får frysninger på ryggen ved tanken på at jeg kun kommer til å bli farmor noen gang, når jeg ser hvor lite som skal til før en svigerdatter ikke lar deg få passe barnebarn. 

Jeg tror ikke denne svigermoren mente noe vondt eller galt, det var bare en ubetenksom kommentar. Tror ikke TS hadde reagert sånn hvis det var hennes egen mor som hadde sagt noe liknende.

Anonymous poster hash: 2e376...d99

 

Det er slik jeg tenker også. Jeg tror ikke denne bestemoren mener noe vondt. Jeg tror mer og mer at ts over reagerer her.

Anonymous poster hash: 2c75a...04e