Savner besøk...

[AnonymBruker]

Man må ikke ha spisebord for å be til middag. Det går an å sitte i sofaen å spise også. Pizza, f eks.

Anonymous poster hash: edcfe...ccd

[AnonymBruker]

Man må ikke ha spisebord for å be til middag. Det går an å sitte i sofaen å spise også. Pizza, f eks.

Anonymous poster hash: edcfe...ccd

Ja, absolutt kan vi det. Vet du, neste gang jeg inviterer, skal jeg gjøre akkurat det. Be de over på pizza

Synes det er synd at det alltid avlyses, så får vel (pessimistisk sett) gjøre plass fryseren til pizza...

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som gjerne blir hjemme når resten av familien stikker innom andre. Det er fordi det i perioder er så mange som "stikker innom" oss. Koselig det, men jeg trenger alenetid også, så da er det besøk til andre som blir nedprioritert. Jeg er ikke den som sier at gjester ikke kan komme inn. Og det er jo koselig. Men jeg har ikke sosial energi til begge deler om det blir for mye.

Anonymous poster hash: 48855...ed4

[AnonymBruker]

Kjøkkenet er for lite. Vi sitter trangt og den ytterste må gå bort for at barnet på 6 skal komme seg forbi. Stua og badet er rommene som tar kvm, hvor vi gjerne kunne hatt noen i stua, men rommet er ikke bygd opp for det. On ci sjulle gjort det, hadde vi måttet fjerne møblene vi har i stua ut, problemet er at vi har ingen steder å sette det... Pluss at det er veldig stress å omøblere leiligheten for en middag.

I den forrige leiligheten hadde vi 60 kvm, og plass til 7 rundt et bord, uten å sitte trangt. Leiligheter er forskjellige, og denne er ikke egnet.

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1

Skjønner deg godt der.Har selv plassproblemer lr skal jeg heller si dårlig planløsning.

Og jeg har sluttet å invitert folk som kikker seg rundt og er tydelig ukomfortable og liksom lurer på hva som kunne vært gjort annerledes.En svoger blant annet. Da blir jeg svært stresset.

Anonymous poster hash: 14faa...bd7

[AnonymBruker]

Ja, absolutt kan vi det. Vet du, neste gang jeg inviterer, skal jeg gjøre akkurat det. Be de over på pizza

Synes det er synd at det alltid avlyses, så får vel (pessimistisk sett) gjøre plass fryseren til pizza...

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1

 

Du kan bestille sånn mat også vet du..

Jeg synes du skal se etter løsninger TS. Vurder å bytte ut møbler slik at dere får plass til spisebord og plass til gjester på middag.. Ikke bare være negativ.

Anonymous poster hash: 1de0e...284

[AnonymBruker]

Hvorfor må man invitere på middag for å få folk til å stikke innom? Går det ikke an å stikke innom for en kopp kaffe lenger?

 

Jeg har samme problemet selv. Vi har spesielt en svigerfamilie som er slik. Avtaler gjerne at de kommer, så avlyser de etterpå. En 17.mai skulle de komme her på middag. De var fem stykker så det var å lage dobbelt opp med mat. Da maten var klar fikk vi en sms om at de hadde fått besøk av naboen - "kommer senere".... da ungene la seg sendte jeg svar om at de bare kunne la være. Jeg mener dette er mangel på respekt for andre mennesker.

 

Min samboer fortalte også svigermor at det var sårt at hun/de aldri stakk innom oss selv om de var på besøk en kilometer unna. Da ble hun bare sur og sa at hvis det skulle være på den måten kunne de like gjerne la være. Vet du; da synes jeg faktisk ikke familien er så mye verdt. Så nå bruker jeg heller tid på folk som ønsker å bruke tid sammen med oss, så får bare familien sitte der.

 

For mange år siden hadde jeg store planer om å bygge et stort hus, ha stor spisestue, ha gjesterom etc. Nå har jeg et lite hus og driter i å ha stor plass for gjester. Det er ikke fordi vi har lite hus de ikke kommer på besøk. Jeg bygger ikke stort hus for å ha plass til gjester som ikke kommer på besøk likevel.

 

Få deg venner og bruk tid på de i stedet!

 

Anonymous poster hash: 43aad...545

[AnonymBruker]

Anonym over, du har et godt poeng. 

 

Men for barnet til TS's skyld, så kan det vel da være koselig at familie kommer på besøk. Det sitter gjerne litt lengre inne å avlyse til middag enn å avlyse til kaffe, det var det jeg mente. Selv om det så klart hender at folk avlyser middag også da. Og det kan skje ved akutt sykdom feks, men det du beskriver fra 17 mai var innmari dårlig gjort..

Anonymous poster hash: 1de0e...284

[AnonymBruker]

 

Anonym over, du har et godt poeng. 

 

Men for barnet til TS's skyld, så kan det vel da være koselig at familie kommer på besøk. Det sitter gjerne litt lengre inne å avlyse til middag enn å avlyse til kaffe, det var det jeg mente. Selv om det så klart hender at folk avlyser middag også da. Og det kan skje ved akutt sykdom feks, men det du beskriver fra 17 mai var innmari dårlig gjort..

Anonymous poster hash: 1de0e...284

 

Jeg som var anonym over :-)

 

Jeg mener at om man har lyst til å stikke innom på besøk så gjør man det uavhengig av om det er en kaffe eller middag, eller for den saks skyld ingenting. Før så gikk vi faktisk på besøk til hverandre! Hvordan skal det bli fremover?

 

At folk kan bli syke forstår vi alle. Men utrolig mange dårlige unnskyldninger for ikke å stikke innom likevel.

Anonymous poster hash: 43aad...545

[AnonymBruker]

Anonym over, du har et godt poeng.

Men for barnet til TS's skyld, så kan det vel da være koselig at familie kommer på besøk. Det sitter gjerne litt lengre inne å avlyse til middag enn å avlyse til kaffe, det var det jeg mente. Selv om det så klart hender at folk avlyser middag også da. Og det kan skje ved akutt sykdom feks, men det du beskriver fra 17 mai var innmari dårlig gjort..

Anonymous poster hash: 1de0e...284

Og det er litt slik jeg har det med besøket. Det har aldri vært akutte tilfeller, mer at man kun blir prioritert vekk eller at de ombestemmer seg. For barnet på 6 må jeg si det er veldig sårt.

Det jeg reagerer mest på er at vi ofte er hos andre, men de kommer aldri hit. Ofte er de i byen (begge sider av familien), men tydeligvis ligger det langt inne for dem å komme innom, selv om de sjøl kan ringe å si at de kommer. Jeg forstår bare ikke hvorfor og det er sårt...

Venner er de som faktisk har kommet, hvor en tok buss i 45 mintuter + bytte, fordi det var så lenge siden sist og han hadde lyst til å se hvor vi bodde.

Når vi bodde i samme by som svigers, hadde vi stort kjøkken og inviterte ofte på middag, men selv ikke da dukket de opp. Aldri stakk de innom heller, men nærmest krevde at vi kom til de.

Har mennesker noe imot leilighet kontra hus?

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1

[AnonymBruker]

Og det er litt slik jeg har det med besøket. Det har aldri vært akutte tilfeller, mer at man kun blir prioritert vekk eller at de ombestemmer seg. For barnet på 6 må jeg si det er veldig sårt.

Det jeg reagerer mest på er at vi ofte er hos andre, men de kommer aldri hit. Ofte er de i byen (begge sider av familien), men tydeligvis ligger det langt inne for dem å komme innom, selv om de sjøl kan ringe å si at de kommer. Jeg forstår bare ikke hvorfor og det er sårt...

Venner er de som faktisk har kommet, hvor en tok buss i 45 mintuter + bytte, fordi det var så lenge siden sist og han hadde lyst til å se hvor vi bodde.

Når vi bodde i samme by som svigers, hadde vi stort kjøkken og inviterte ofte på middag, men selv ikke da dukket de opp. Aldri stakk de innom heller, men nærmest krevde at vi kom til de.

Har mennesker noe imot leilighet kontra hus?

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1

Da vil de jo ikke komme på besøk.

hvordan dere har rukket å bli nær disse menneskene når de faktisk aldri kommer når dere inviterer?? Kan ikke fatte det jeg. Hva sier mannen din da når foreldrene hans ikke er interessert ??

Anonymous poster hash: 1de0e...284

[AnonymBruker]

Personlig så har jeg folk jeg liker å besøke og andre der det krever mer innsats. Jeg har venner der jeg kan stikke innom for en kopp kaffe der det faktisk betyr en kopp kaffe og en times besøk, så kan jeg gå igjen hvis jeg skal noe annet, vil hjem slappe av e.l. Så er det de som forventer at en kopp kaffe betyr besøk hele ettermiddagen/kvelden, som gjør alt for å få deg til å være lenger og gjerne viser sin misnøye når du går, de er slitsomme å besøke. Har også en del familie som er ekstremt selvsentriske, og en hel kveld med meg, mitt, vårt hjemme hos dem styrer jeg unna så godt jeg kan. Selv anser de seg som supersosiale og omgjengelige. Har også en i omgangskretsen med katt og en lavere standard enn meg for hvor rent det skal være før han får besøk, der lar jeg være å gå så sant jeg kan. Han mener selv han gjøre en god vaske og ryddejobb, jeg må klesrulle klærene mine flere ganger for å få vekk kattehår, før de går rett i vaskemaskinen. Og til slutt har du de som av ulike grunner får deg til å sitte på nåler når du er på besøk, redd for å søle, redd for å si noe feil, sitte feil i den dyre sofaen, henge håndkle feil på badet osv, blir slitsomt å være hos sånne folk. Kanskje noe av dette også gjelder deg/dere uten at dere tenker over det?

Anonymous poster hash: b0557...a3f

[AnonymBruker]

Selv synes jeg det er slitsomt med besøk. Må diske opp, vaske, underholde, rydde og så ser huset bomba ut etterpå fordi ungene løp og herja uten nåde, rotet utover leker.... I tillegg er jeg helt utbrent etter all skrålingen. så jeg liker ikke besøk. Men folk er forskjellig.

Anonymous poster hash: 1de0e...284

[AnonymBruker]

Da vil de jo ikke komme på besøk.

hvordan dere har rukket å bli nær disse menneskene når de faktisk aldri kommer når dere inviterer?? Kan ikke fatte det jeg. Hva sier mannen din da når foreldrene hans ikke er interessert ??

Anonymous poster hash: 1de0e...284

Familie er man på et vis vokst opp med, så de er nære av den grunn. Også det at det er kjempetrivelig når vi kommer til dem.

Min mann synes det er veldig sårt at de ikke kommer innom, når de likevel er rett i nærheten. De bor en time unna, så når de først er i byen hadde det vært koselig om de faktisk tok turen innom. Men selv med invitasjon passer det aldri... Så en kan vel si at de blir mindre nære jo lengre tid det går til vi sees. Det er langt for barnet å skulle kjøre hit og dit hver gang, men man skulle vel trodd at de ønsket å se sitt barnebarn? De har ikke sett henne siden starten av august. Hun spør etter de, men... Relasjoner blir svekket og det synes jeg og mannen er synd. Men vi orker ikke å være de som må av gårde hver gang.

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1

[AnonymBruker]

Personlig så har jeg folk jeg liker å besøke og andre der det krever mer innsats. Jeg har venner der jeg kan stikke innom for en kopp kaffe der det faktisk betyr en kopp kaffe og en times besøk, så kan jeg gå igjen hvis jeg skal noe annet, vil hjem slappe av e.l. Så er det de som forventer at en kopp kaffe betyr besøk hele ettermiddagen/kvelden, som gjør alt for å få deg til å være lenger og gjerne viser sin misnøye når du går, de er slitsomme å besøke. Har også en del familie som er ekstremt selvsentriske, og en hel kveld med meg, mitt, vårt hjemme hos dem styrer jeg unna så godt jeg kan. Selv anser de seg som supersosiale og omgjengelige. Har også en i omgangskretsen med katt og en lavere standard enn meg for hvor rent det skal være før han får besøk, der lar jeg være å gå så sant jeg kan. Han mener selv han gjøre en god vaske og ryddejobb, jeg må klesrulle klærene mine flere ganger for å få vekk kattehår, før de går rett i vaskemaskinen. Og til slutt har du de som av ulike grunner får deg til å sitte på nåler når du er på besøk, redd for å søle, redd for å si noe feil, sitte feil i den dyre sofaen, henge håndkle feil på badet osv, blir slitsomt å være hos sånne folk. Kanskje noe av dette også gjelder deg/dere uten at dere tenker over det?

Anonymous poster hash: b0557...a3f

Hadde vi vært slik, hadde det vært annerledes. Vi har selvinnsikt på det, tro meg der.

Har ei venninne som kom innom bare for 10 minutter når hun likevel var i byen. Hun skulle noe til et visst klokkeslett, og ble forsinket fra tidligere avtale, men pokker om de ti minuttene her ikke var viktige. Så hun kom for den lille tiden.

Skjønner bare ikke hvorfor noen finner det greit å avlyse fem minutter før. Som en over skrev, å ha klart middag for flere på 17 mai, hvor de plutselig ikke dukket opp likevel. Ikke særlig hyggelig og jeg kunne aldri avlyst avtaler om besøk jeg har gjort, såfremt det ikke er sykdom.

Kjørte for et par dager siden en time bort for å gratulere bestemor med dagen, gi en klem og si hei, selv om jeg kun kunne være der 15 min. Skjønner at det ikke er ideelt for alle og alle er forskjellig,men relasjoner betyr mye for meg. Skulle ønske andre også følte det slik. Og at jeg kom, betydde alt for henne på sin dag.

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1

[ss82]

Så trist, spesielt for barnet. Kan det være en ide å snakke med for eksempel besteforeldre og si at barnet har så lyst på besøk av besteforeldrene sine? Kanskje de ikke har tenkt på det på den måten?

[AnonymBruker]

Så trist, spesielt for barnet. Kan det være en ide å snakke med for eksempel besteforeldre og si at barnet har så lyst på besøk av besteforeldrene sine? Kanskje de ikke har tenkt på det på den måten?

Synes det er veldig rart at de ikke har tenkt over eneste barnebarn på over tre måneder...

Men kan absolutt prøve å invitere de igjen...

Anonymous poster hash: 1a6ea...5f1