psykisk syk eller sliten?

[AnonymBruker]

Går hos psykolog på grunn av sosial angst og depresjon. Har prøvd psykolog før, men det ble for mye for meg. Tok en pause mens jeg fikk livet mitt på plass og er tilbake i behandling nå.

 

Jeg er så sliten, tårene renner for jeg er så sliten! 

Vær dag er et slit. Jeg har en familie som maser og maser om at jeg må komme meg ut i arbeid, NAV henger over meg og venter på å få mulighet til å sende meg ut i arbeid. Fint det, jeg vil jo det selv også. Men jeg er så sliten, det finnes ikke ord for å forklare hvor sliten jeg er. 

 

Jeg løper hit og dit, handler mat, utfordrer angsten daglig, smiler og er sosial når jeg må, jeg går hos psykolog som maser om at jeg må prøve ut ditten og datten, jeg må sjekke ut div gruppe ting, aktiviteter og gud vet hva. Etter hver time så får jeg minst 2 ting å sjekke ut, som jeg da kan melde meg opp på. Føler psykologen bare vil kaste meg videre, akkurat som sist.

 

Fastlegen maser om at jeg må gå ned i vekt, jeg må finne tid til å spise, jeg må møte ernæringsfysiolog eller hva den gjøk heter, jeg må ta jevnlige prøver fordi jeg har alvorlige vitamin mangel og jern mangel fordi jeg aldri klarer å sette meg ned å spise. Oppi alt dette rotet så må jeg hjelpe lillebror med å flytte, pakke ned huset til bestefar som døde nettopp, bryr meg ikke stort om det, bestefar mishandlet meg i barndommen og jeg bryr meg fint lite om han lever eller er dø, har ikke sett han på over 10 år av frivilje. men siden pappa er syk så må jeg hjelpe til med å pakke ned alt. 

Har faste timer hos psykolog, fastlege, kjøretimer og et hjem med hund, katt og kaniner og ta vare på, samtidig som at jeg må hjelpe pappa som er syk og broren min som er syk. Venninner ringer i hytt og pine fordi de har kranglet med kjæresten eller moren er bitch, jeg klarer ikke mer! 

 

 

Jeg er konstant anspent i kroppen, jeg sover 2 timer om natten, fordi jeg gruer meg til alt jeg må gjøre. Jeg er så sliten! å oppi alt dette, det eneste håpet jeg har som da er psykologen, så vil ikke han hjelpe meg! alt han prater om er div grupper, alternative ting, aktiviteter jeg kan gjøre osv. 

Nå har han begynt å gnåle om vekten, men angsten og depresjon kom FØR overvekten! Jeg gir blanke faen i om jeg er feit og stygg, jeg vil bare ikke være deprimert lengre! Jeg vil ikke være mislykket i livet! 

Ingen forstår det, alle tror at så fort vekten forsvinner så forsvinner problemene mine, de gjør ikke det! Jeg var ned i 60kg og var ulykkelig, jeg gir blanke faen i om jeg er 60 eller 120kg, det har ingenting med angsten eller depresjonen og gjøre. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?! Er det virkelig ikke mulig å være lykkelig og sosial når man er overvektig?! 

 

Gud jeg er så lei! Jeg er så sliten. I morgen starter det igjen, kom hjem for et kvarter siden, har vært full fart siden klokken 7 i morges! Jeg er så lei, drita lei av mas og ting folk forventer av meg, jeg er lei! 

Frister å pakke kofferten, gi NAV og psykologen fingeren og flytte ut i skogen med dyrene mine. Jeg er så drita lei av alt og alle, jeg orker bare ikke mer. Vil komme meg vekk, men så klart, vil du reise til hytta i 3 dager så må du ringe NAV og be på dine knær om å få dra uten å miste støtten som du må ha for å komme deg til NAV, psykolog og fastlege. 

Fack alt! 

 

Anonymous poster hash: 4b381...cb9

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at grunnen til at du er så sliten nå er pga. mangel på grensesetting og mangel på å ta vare på deg selv. Jeg tror du gjør lurt i å ta et oppgjør med deg selv. Ta bort "Flink pike"-rollen og se hva du har behov for. Ikke bare se etter andres behov for din hjelp, for det er du selv som trenger din egen hjelp nå.<br /><br />Kan det være at ernæringsfysiolog, lege, psykolog, NAV osv. har for høye forventninger til deg fordi du selv ikke har sagt hvordan du egentlig har det? Jeg synes du kan starte med å gi psykologen din utskrift av innlegget ditt her. Det vil jeg tro kan bli et godt utgangspunkt for hva dere kan jobbe med i tiden fremover.<br />

Anonymous poster hash: e0fce...233

[AnonymBruker]

Men hvorfor hører du ikke på legen din da?
Du har alvorlig vitamin og jern mangel sier han, og må endre kostholdet ditt. Du har fått tilbud om å snakke med ernæringsfysiolog, men gidder hverken det eller å ta deg tid til å spise ordentlig.
Vitamin mangel og mat har mye å si for helsa og psyken ! Jern er ekstremt viktig særlig for kvinner hormonellt (som igjen spiller ut på humøret og følelser)
Jeg tror du kan få orden på alt ved å høre på dette som  legen din sier.

Når det kommer til resten så er det ingen som mener at du "MÅ" smile og være sosial, eller "MÅ" høre på venninder når de har kranglet med kjæresten osv. Tillatt deg selv å meld deg ut. Ta en pause, en timeout ! Ingen som kan kreve eller forvente noe som helst av deg, det er du selv som har så høye forventninger til deg selv og vil stå på for andre for å føle deg verdig. Du er verdig uansett hva du yter for andre. Oppryddingen etter bestefaren din er vel det eneste du er mer eller mindre pliktig til siden det er familien din, men det er jo bare en kort periode nå. Og hvis det er sånn at han har mishandlet deg så kan du sikkert si til faren din at du nekter å være med å rydde mere der fordi du får så dårlige minner pga mishandlingen du ble utsatt for der.

Psykologen forelsår aktiviteter for deg for å hjelpe deg inn på å bruke noen timer på litt mer lystbetonte og givende ting. Ting som er mer givende for deg selv enn hva de er givende for andre. Det er IKKE for å bare sende deg videre eller gi deg oppgaver, men for å hjelpe deg.
Når du har hengt deg opp i at du har så mange "plikter" og ingen av disse påvirker deg positivt sier det seg selv at du har stort behov for å prøve og gjøre helt nye og andre aktiviteter for å prøve å finne ut av hva som kan gi deg ny inspirasjon.

Angst og depresjon er verdens mest vanlige problemer, men de forsvinner ikke uten egeninnsats! Dette klarer du !

Anonymous poster hash: 9b1d7...001

[Anim92]

Må bare si at jeg hadde reist, uten tvil, om jeg hadde følt det slik du gjør nå, til en hytte og slappet av et par dager og med GOD samvittighet skrevet på meldekortet at jeg har vært tilgjengelig for arbeid de to siste ukene, til nav...

[AnonymBruker]

Du kan vel fint reise til hytta uten noe om og men, så lenge du ikke dropper å gå på møter/annet? 

Du kan reise hvor du vil innenlands uten å melde fra om at du har ferie, det er kun hvis du reiser til utlandet du må melde fra.

Anonymous poster hash: 7bdd1...5be