Bør jeg melde fra?

[AnonymBruker]

Eg kjenner ei med 4 små born, faren forlot dei for nokre månadar siden, og har ikkje ville hatt kontakt med dei.

Med andre ord er ho heilt åleine med desse ungane, utan jobb eller noko.

Då han gjekk i frå dei, vart ho glad, og ho meinte sjølv at det var det beste for dei. Men no nyleg fekk ho vete at han har fridd til ei anna jente.

Vi venninner vart svært redd for kva slags reaksjon som ville kome, då ho vart unaturleg glad då han gjekk ifrå, og det same skjedde denne gånga.

No har ho annonsert at ho skal begynne å studere, ho vil reise, ho skal flytte og ho kjøpte ein heil haug med måling for ho ville måle huset. Og så oppstemt!

Vi visste at det ville nok ende dårleg, og diverre hadde vi rett. No er ho heilt på botnen, gret og fer ikkje sove. Ungane er hos besteforeldre, men det virkar ikkje som om dei heller veit kva dei skal gjere. Og midt oppi dette står 4 små born, som ikkje veit kva som skjer.

Mor er åleine med dei, og sjølvsagt vart ho sliten og trøyt, men eg meiner at ho må leggjast inn eller i hvertfall medisineres når ho held på slik.

Ho ringde meg i natt og byrja prate om kor glad ho var for alle prosjekta hennar, og ho ville starte butikk, etc.

Kva skal eg gjere?

Lyt eg melde frå til bornevernet, så dei kan hjelpe ho med dei små?

Anonymous poster hash: d8076...9c7

[AnonymBruker]

Melde fra til barnevernet?!

Hun er på bånn nå pga store forandringer i livet, fortjener hun enda mer da synes du?

Nei sorry, jeg merker jeg blir irritert over at du i det hele tatt kan tenke barnevern oppe i dette.

Hva med å være en god venninne og heller støtte hun i en vanskelig tid? Makan!

Anonymous poster hash: 0b091...14a

[AnonymBruker]

Melde fra til barnevernet?!

Hun er på bånn nå pga store forandringer i livet, fortjener hun enda mer da synes du?

Nei sorry, jeg merker jeg blir irritert over at du i det hele tatt kan tenke barnevern oppe i dette.

Hva med å være en god venninne og heller støtte hun i en vanskelig tid? Makan!

Anonymous poster hash: 0b091...14a

Herregud det var då voldsomt.

Grunnen til at eg lurer på om eg vil melde frå, er fordi eg trur ho treng avlastning og hjelp. Ho er heilt åleine om 4 born!

Anonymous poster hash: d8076...9c7

[AnonymBruker]

Og ho har vore innlagt på psykiatrisk tidlegare, for liknande samanbrot.

Eg vil ho ikkje noko vondt, ho er ei fantastisk mor! Men eg trur alt dette er alt for mykje for ho, og ikkje minst borna.

Den eine dagen er ho så lukkeleg og glad, neste dag går alt til helvete og bror hennar må køyre ho til legevakten for medisinering.

Anonymous poster hash: d8076...9c7

[AnonymBruker]

Så vær en skikkelig venn og avlast henne litt da!! Du kan da ikke alvorlig talt mene å melde til barnevernet for dette? Tenk den ekstreme ekstra påkjenningen du vil påføre henne. Glad jeg ikke har slike "gode, bekymrede venner" som deg.

Anonymous poster hash: 4ae28...3c3

[AnonymBruker]

Så vær en skikkelig venn og avlast henne litt da!! Du kan da ikke alvorlig talt mene å melde til barnevernet for dette? Tenk den ekstreme ekstra påkjenningen du vil påføre henne. Glad jeg ikke har slike "gode, bekymrede venner" som deg.

Anonymous poster hash: 4ae28...3c3

Eg har ikkje moglegheit til det, då eg bur langt unna.

Men greit, eg ser dykkar meiningar og tek dei med meg i vurderinga, sjølv om eg er bekymra for korleis dette skal gå.

Anonymous poster hash: d8076...9c7

[AnonymBruker]

Du må ikke melde fra til barnevernet. Barna lider ikke, moren er ikke farlig, og ved å gjøre det vil du trykke hun enda lenger ned, først miste mannen så miste barna. Ikke føle seg god nok som hverken kone eller mor! Det dere som venner er pliktige til å gjøre er å hjelpe henne både med barna og å høre på hun når hun gråter, og hjelpe hun med visjoner og veiledning når hun prøver å planlegge prosjekter.
Vær en støtte og inspirerende kilde så skal du se denne perioden går over. Om hun "aldri" slutter å gråte, kan en av dere nærmeste spørre om hun ikke tror hun ville ha godt av å snakke med en psykolog, men for meg høres det altfor tidlig og drastisk ut å gjøre det nå pga en ganske naturlig sorgreaksjon og "finne seg selv og meningen på ny" fase.

Anonymous poster hash: 651ec...e99

[AnonymBruker]

Du må ikke melde fra til barnevernet. Barna lider ikke, moren er ikke farlig, og ved å gjøre det vil du trykke hun enda lenger ned, først miste mannen så miste barna. Ikke føle seg god nok som hverken kone eller mor! Det dere som venner er pliktige til å gjøre er å hjelpe henne både med barna og å høre på hun når hun gråter, og hjelpe hun med visjoner og veiledning når hun prøver å planlegge prosjekter.

Vær en støtte og inspirerende kilde så skal du se denne perioden går over. Om hun "aldri" slutter å gråte, kan en av dere nærmeste spørre om hun ikke tror hun ville ha godt av å snakke med en psykolog, men for meg høres det altfor tidlig og drastisk ut å gjøre det nå pga en ganske naturlig sorgreaksjon og "finne seg selv og meningen på ny" fase.

Anonymous poster hash: 651ec...e99

Takk for eit godt svar! Eg skal vente og sjå korleis dette går før eg gjer noko. Og eg vonar sjølvsagt at alt går bra, for ho er ei veldig god mor! Men ho er sliten, og eg trur ho synes det er for mykje med 4 born heilt åleine. Og som sagt, det er diverre ikkje fyste gong ho har hatt eit samanbrot.

Anonymous poster hash: d8076...9c7

[AnonymBruker]

Ok, du forteller om en bipolar venninne i manisk fase. Ja, jeg konkluderer med det basert på historier du forteller samt at hun var innlagt på psykiatrisk tidligere. Her mener jeg det er de andre som gir råd i tråden som er helt på jordet. De har rett og slett ikke peiling!

 

Selv har jeg jobbet mange år i psykiatrien og vet utmerket godt hvordan en bipolar lidelse kan utarte seg. Det du beskriver virker som at din venninne er inne i en såkalt hypermanisk fase som kan utarte seg til en psykoselignende tilstand. Din venninne trenger hjelp og heldigvis er du en god venninne som evner å se dette - forhåpentligvis før det går for langt. Er det lenge siden hun var innlagt sist? Har hun noe ettervern du evt kunne kontaktet? Vet du hvem som er fastlegen hennes? Kjenner du evt barnefaren godt og kunne forhørt deg med han i.f.t. kontaktinfo på fastlegen? Evt. kunne han snakket med fastlegen som far til deres felles barn. Det aner meg at dette kan ha pågått lenge før mannen flyttet ut - han er nok sliten og lei. Din venninne trenger hjelp og får hun ikke hjelp nå risikerer hun for alvor å miste barna. Jeg ville likevel ikke gått veien gjennom barnevernet - det kan evt psykiatrisk helsepersonell vurdere når de får din venninne stabilisert. Men hun bør nok definitivt ha ettervern - frivillig eller tvunget dersom det må til. Håper virkelig du gjør det eneste rette for din venninne og søker hjelp for henne før dette går riktig galt. Det er mer enn ille nok både for henne og barna det du beskriver her. LYKKE TIL!!!

Anonymous poster hash: 9c2fb...92f

[Nafiaa]

Jeg hadde ikke meldt dette til barnevernet.

Husk at det er vanskelig å bli forlatt på den måten, disse reaksjonene hun har er helt vanlig. Dager går opp og ned.

Jeg kjenner flere som har blitt alene med både 4 og 5 barn, og det går seg til. De klarer seg kjempe bra, de måtte bare igjenom en tilvennings periode.

Drar du barnevernet inn i dette, kommer nok hele hun til å rakne, muligens for godt.

Selvom du bor langt unna kan du være der som en støtte fordet. Ring henne, besøk henne når du evt kan. En god venn er en som stiller opp i vanskelige tider.

Kjære deg, ikke blandt barnevernet inn i dette

[AnonymBruker]

Jeg får ikke helt historien din til og stemme! Altså hvis ho liksom skulle ha blitt kjørt på legevakt for medisinering, da har ho vel allerede en diagnose da?

Man kan ikke bare bli kjørt til legevakt for å få medisinering, sånn uten videre.

Anonymous poster hash: 0b091...14a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal melde i fra til barnevernet om dette. Hennes sykdommer er en privatsak. Således er også medisinene hun bruker. Du har ikke noe med dette å gjøre dersom du ikke ønsker å være barnevakt selv av og til.

Anonymous poster hash: 0328c...043

[AnonymBruker]

Jeg får ikke helt historien din til og stemme! Altså hvis ho liksom skulle ha blitt kjørt på legevakt for medisinering, da har ho vel allerede en diagnose da?

Man kan ikke bare bli kjørt til legevakt for å få medisinering, sånn uten videre.

Anonymous poster hash: 0b091...14a

Ho fekk sovetablettar, ikkje noko meir enn det.

Anonymous poster hash: d8076...9c7

[AnonymBruker]

Ho fekk sovetablettar, ikkje noko meir enn det.

Anonymous poster hash: d8076...9c7

Da må du skrive det. Du får det til og høres enda mer alvorlig ut, når du bare skriver medisinering.

Anonymous poster hash: 0b091...14a

[AnonymBruker]

Da må du skrive det. Du får det til og høres enda mer alvorlig ut, når du bare skriver medisinering.

Anonymous poster hash: 0b091...14a

Det er mykje eg ikkje har tatt med i teksten for å sleppe å bli gjenkjend, detaljar som nok vil gjere saken meir alvorleg enn her no, men eg kan ikkje risikere å bli avslørt.

Anonymous poster hash: d8076...9c7

[AnonymBruker]

Javel, men vi som leser dette går ut ifra de opplysningene du gir. Dermed er fortsatt mitt svar- ikke ring barnevernet.

Anonymous poster hash: 0b091...14a

[AnonymBruker]

At hun har vært inne på psykriatisk avdeling synes jeg er skremmende ovenfor at hun har FIRE barn som hun er alene med. At det i seg selv er belastende, absolutt. Flott at hun har ei mor som kan avlaste henne.

Å melde fra til barnevernet synes jeg ikke burde være første løsning her. Flott at du ønsker det beste for henne og barna, og at du spør åpent her på forum om råd til hva du kan gjøre for å hjelpe. Likevel ville jeg heller ringt og vært motiverende til råd som kan hjelpe moren i denne situasjonen. Gjerne skaffe flere avkastninger, og at hun jobber med det hun sliter med psykisk.

Anonymous poster hash: 6998f...ce2

[AnonymBruker]

Så barnevernet skal kontaktes for barnemor er forlatt og er lei seg pga barnefar har fridd til en annen?  Skam deg. snakk med hun! herrefred for et menneske.

Anonymous poster hash: bf5a0...fce

[AnonymBruker]

At hun har vært inne på psykriatisk avdeling synes jeg er skremmende ovenfor at hun har FIRE barn som hun er alene med. At det i seg selv er belastende, absolutt. Flott at hun har ei mor som kan avlaste henne.

Å melde fra til barnevernet synes jeg ikke burde være første løsning her. Flott at du ønsker det beste for henne og barna, og at du spør åpent her på forum om råd til hva du kan gjøre for å hjelpe. Likevel ville jeg heller ringt og vært motiverende til råd som kan hjelpe moren i denne situasjonen. Gjerne skaffe flere avkastninger, og at hun jobber med det hun sliter med psykisk.

Anonymous poster hash: 6998f...ce2

psykiatrisk er ikke skremmende. en person som her vært innlagt er ikke skremmende. selv leger blir innlagt. ta deg sammen.

Anonymous poster hash: bf5a0...fce

[Gjest morhjertegod]

Har dere Home start i kommunene deres?? Det er en forening som hjelper foreldre, med avlasting feks. De stiller opp for familer som sliter, spes i slike situasjoner som dette. Hjelpe henne, tips henne om at hun kan snakke med helsestasjon, lege o.l.

Jeg ser ikke hvorfor du skal melde til bv, selv om jeg er sikker på at bv helt sikkert kunne ha hjulpet henne. De tar ikke barna hennes uten grunnlag, men de kan hjelpe henne med avlasting, økonomi og andre ting.

Endret 4. oktober 2015 av morhjertegod