Kroppspress?

[AnonymBruker]

Skjønner aldri poenget med at den og den med skavanker skal hylles og alt slags kroppspress for jeg merker nada til det. Hva er greia, hvordan press er det så mange føler egentlig? Er laangt ifra feilfri så er ikke det. Når jeg har dårlig perioder med selvtilliten er det uavhengig av hvordan andre ser ut, og bilder av damer med hengemage hjelper jo ikke meg.

Respekterer at andre føler på dette altså, jeg bare lurer på hvorfor dette er så stor greie.

Anonymous poster hash: 639d4...c07

[skreppamedleppa]

Skal si meg enig på mange måter.

Har sett så mange artikler i de siste årene av typen "jeg kler av meg i protest mot kroppspress", "jeg tegner hjerter rundt alle mine celuitter og oppfordrer deg også til å gjøre det", "se på meg hvor mye jeg elsker kroppen min, og det kan du også gjøre sier Hanne på 40 etter 8 svangerskap til KK", det er blitt "pappakropp" og "mammakropp". Kanskje flott i seg selv, men å kle av seg mot kroppspress blir som å skåle for avholdssaken, eller motvirke pollenalergi med å plante flere bjørketrær i hagen.

Jeg får faktisk ikke noe dårligere selvtillit av å se retusjerte "perfekte" modeller i media med glansfull hud og jeg får heller ikke noe bedre selvtillit av å se celuitter, grevingeheng, hengepupper og mager og reportasjer av disse "u perfekte" kroppene som elsker seg selv og må ut i et hvert media og si det hele tiden.

Jeg er som deg ts, helt fullstendig klar over at jeg ikke er perfekt, langt der ifra men kroppen min endrer seg ikke verken av å se Cubus undertøy reklamer eller av å lese slike artikler med en småbarnsmor med 20 kilo ekstra som elsker seg selv. Og det er mange herrens år siden jeg følte noe press på å ha en spesiell kropp.

Det er for all del flott å være glad i seg selv og ja flere burde være det men må en være naken i VG, Dagbladet, fb, kg, blogger og på gaten for å vise og lære barn, ungdom å andre kvinner å være glad i seg selv? Må en i det hele tatt ha dobbelthake, stor mage og 90 kilo for mye for å være naken og vise at en er glad i seg selv?

Jeg tror ikke svaret på å motvirke kroppspress ligger i å vise mer kropp.

Og så er det jo et lite paradoks at alle disse artiklene, alle disse bildene og alle disse menneskene legger ut bilder av seg selv med kanskje noen kilo for mye, kanskje med noen celuitter og kanskje en hengepupp og to i bikini og sier at de er glad i seg selv og sin normale kropp så heies de frem, som egentlig er veldig bra! Det er for all del flott å se mennesker med selvtillit

Men et paradoks og fullstendig ironisk blir det likevel at når tynne og/eller trente kvinner gjør de samme blir de beskyldt for å fremme kroppspress eller å ha en unormal kropp. Har ikke de like stor grunn og rett til å være glade og stolte over kroppen sin? Er en feilfri bare fordi en er tynn/trent? Skal en skamme seg fordi en ikke har "mamma/pappakropp"?

Jeg tror vi må slutte å definere normal kroppen bare etter hvordan vi ser ut, så tror jeg også at selvtillit bør komme litt mer fra innsiden og troen på at en er god nok uavhengig av andres hengemager eller trente magemuskler

Endret 4. oktober 2015 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Bump

Anonymous poster hash: bf3f4...319

[AnonymBruker]

Noen mennesker er mer lettpåvirkelig enn andre. Samtidig er det noen som vokser opp med dårlig selvbilde som ikke klarer å stole på egen dømmekraft. Så for de så kan det være en lettelse å se at andre ikke er feilfri. Men det beste for dem selv er å lære å selv bestemme hva som er en ok kropp og ikke. Man kan bestemme seg for å like kroppen sin, selv om den ikke er perfekt.

Anonymous poster hash: 988cd...5cf

[puuuus]

Blir meir usikker på eigen kropp når venninner må kommentere kor eg ser ut. Er spesielt ei som er voldsom på det. Er altid så ubehagelig. Spesielt når ho skal påstå kva str eg brukar i bukse. Regnar med det er for sin eigen del ho kommenterar min kropp. Bilder og kor andre ser ut gjer meg absolutt ingenting. Kan ikkje bli som dei uansett 😉