Veldig introvert student?

[AnonymBruker]

Det er ikke aktuelt å studere med en gang, men jeg kjenner at jeg gruer meg litt allerede Jeg er veldig langt ute på "introvert-skalaen" og kanskje sjenert i tillegg. 

 

Det er to situasjoner jeg frykter, en hvor man må delta i masse festing og forholde seg til nye mennesker hele tiden, og en hvor jeg ikke kommer til å få en eneste venn... 

 

Dere som er veldig introverte og studerer nå, hvordan går det? Er det veldig mye sosialt det forventes å delta i? Er det muligheter for å komme i prat med hverandre når man ikke er et "festmenneske"? Trives du mer eller mindre enn på videregående? 

Anonymous poster hash: e58c3...9ab

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg ser også på meg selv som veldig introvert. Har startet på to ulike studier tidligere, så har litt erfaring på området. Vil absolutt anbefale deg å være med på fadderuken, selv om det gjerne er et veldig intensivt opplegg. Tenk at det kun varer i 1-2 uker, og pass på å ha nok alenetid andre tider av døgnet. Det er ofte bare opplegg på ettermiddag/kveldstid, eller med pause mellom det som skjer på dagen og kvelden. Du trenger ikke være med på alt, men det er den beste måten å bli kjent med de du skal studere sammen med. Om du blir sliten av store fester med mye folk, kan du jo evt. kun være med på vors noen av dagene.

 

Hvis du er som meg, så er ikke smalltalk din greie. Prøv likevel å være åpen og litt frampå når det gjelder medstudentene. Alle er i samme situasjon og har lyst til å bli kjent, så tankene som at man ikke får en eneste venn stemmer som regel ikke. Det er bare skummelt før man kommer i snakk med folk, så er det lettere. Du trenger ikke være "festmenneske" for å komme i prat med de andre, etter fadderuka er ferdig foregår jo store deler av det sosiale på dagtid. Kanskje en linjeforening er noe for deg? Da blir man kjent med nye mennesker som har samme interesser som en selv. Hvor mye festing du vil delta på, er opp til hva du selv ønsker. 

 

Syns ikke helt man kan sammenligne videregående med studier. Jeg trivdes godt som student, men det handler mye mer om hvordan du selv gjør det til.
 

Anonymous poster hash: bda53...bdc

[AnonymBruker]

Det er nok ingenting å grue seg for. spørs jo hva du skal studere, men om det er et studium med mange studenter, ville jeg nok blitt med litt på fadderuken. Det dannes ofte noen klikker allerede i den uken, og da har du uansett noen kjente fjes. Jeg er introvert selv, og er nødt til å ha alenetid innimellom. Kan være slitsomt med mange rundt seg over lange perioder.

Anonymous poster hash: 6e5c9...084

[AnonymBruker]

Det er ikke aktuelt å studere med en gang, men jeg kjenner at jeg gruer meg litt allerede Jeg er veldig langt ute på "introvert-skalaen" og kanskje sjenert i tillegg.

Det er to situasjoner jeg frykter, en hvor man må delta i masse festing og forholde seg til nye mennesker hele tiden, og en hvor jeg ikke kommer til å få en eneste venn...

Dere som er veldig introverte og studerer nå, hvordan går det? Er det veldig mye sosialt det forventes å delta i? Er det muligheter for å komme i prat med hverandre når man ikke er et "festmenneske"? Trives du mer eller mindre enn på videregående?

Anonymous poster hash: e58c3...9ab

Jeg er introvert og har i tillegg et snev av sosial angst. Det jeg kan si er at å gå på universitetet er en helt annen verden enn vgs. Man har forelesninger sammen med veldig mange flere (der jeg har vært er det alt fra 300-1000), så du må stå på selv for å få kontakt med andre. Det er ikke noe naturlig klasseromssetting med de samme folkene hver dag i mindre grupper, med mindre du melder deg i kollokvie. For meg har dette vært utrolig krevende. Jeg har avbrutt studier pga dettr. Ingen venner, skremmende hverdag, endte med at jeg heller ikke klarte å henge med faglig pga frykten for alt det sosiale. Jeg vil ikke skremme deg, men vit at det er en hekt ny verden hvor alt er opp til deg selv og hvor god du er på å ta kontakt og skape relasjoner. I tillegg er det ingen som informerer deg om hvor du finner ting, du må gjøre deg kjent på campus ved å spørre deg frem. Å være inteovert og slite sosialt har vært svært hemmende for meg. Utrolig synd, for jeg er svært oppegående faglig.

Anonymous poster hash: 66a80...a03

[AnonymBruker]

Som de over meg har sagt er det du selv som må sørge for å komme i kontakt med andre, fordi klasserommiljøet fra videregående er borte. Personlig syns jeg det er veldig befriende! Det er ingen som tvinger meg til å være sosial når jeg ikke vil, og det er ikke noe press på å være med på fester og andre sosiale aktiviteter. Endte opp med å droppe fadderuken helt fordi jeg innså at det ikke var noe for meg, og har egentlig ikke angret senere. Jeg er veldig introvert, og er i tillegg sjenert med et snev av sosial angst, så for meg var det vertfall veldig deilig å komme til et sted hvor ingen bryr seg/dømmer deg for hva du gjør. Det kommer egentlig litt ann på hva slags type person du er. Hvis du ikke har noe behov for å være sosial mens du er på skolen så trenger du absolutt ikke å gjøre det.

Anonymous poster hash: 7cc2e...33d

[AnonymBruker]

Som de over meg har sagt er det du selv som må sørge for å komme i kontakt med andre, fordi klasserommiljøet fra videregående er borte. Personlig syns jeg det er veldig befriende! Det er ingen som tvinger meg til å være sosial når jeg ikke vil, og det er ikke noe press på å være med på fester og andre sosiale aktiviteter. Endte opp med å droppe fadderuken helt fordi jeg innså at det ikke var noe for meg, og har egentlig ikke angret senere. Jeg er veldig introvert, og er i tillegg sjenert med et snev av sosial angst, så for meg var det vertfall veldig deilig å komme til et sted hvor ingen bryr seg/dømmer deg for hva du gjør. Det kommer egentlig litt ann på hva slags type person du er. Hvis du ikke har noe behov for å være sosial mens du er på skolen så trenger du absolutt ikke å gjøre det.

Anonymous poster hash: 7cc2e...33d

Jeg er veldig introvert og har sosial angst. Jeg har nettopp begynt på høgskole og hadde bestemt meg på forhånd at jeg ville prøve å bli mer sosial. Det gikk veldig dårlig. Folk i klassen ble kjent i rekordfart og jeg klarte ikke henge med. Så nå tilbringer jeg hver pause alene. Og vi har mange lange pauser. Vi har også en del gruppearbeid, så blir tvunget til samarbeid. Men føler ikke det hjelper på å opprette en varig kontakt. Jeg merker at gruppene glemmer å inkludere meg. Føler meg veldig usynlig. Hadde det ikke vært for at jeg vil så veldig gjerne gå det studiet jeg har valgt så hadde jeg nok slutta. Mye er sikkert min feil også, men min erfaring er at hvis du først har havnet utenfor er det vanskelig å komme inn i miljøet.

Noen depressive mandagstanker fra en ensom student.

Anonymous poster hash: 950d8...650