Prøver å hjelpe min bror...

[deprim]

Hei dere!

 

Skriver her da jeg trenger litt råd på hva jeg kan gjøre for å hjelpe min bror.. Han virker veldig nedfor, å jeg vil så gjerne hjelpe han med å komme seg ut og fram i livet, få seg fast jobb/utdanning.. Han er i begynnelsen av 20 årene og bor fortsatt hjemme(driver heldigvis med idrett på fritiden så er ikke bare inne og hjemme). Mine foreldre er å fortvilte, å i mine øyne virker det som at de har gitt litt opp. Jeg har pushet litt på å snakket med han og dem om at det er viktig at man får flyttet for seg selv da det er en del av det å utvikle seg selv, ta ansvar i livet.. samme ifht jobb og utdanning.

 

Han har en liten nettjobb som han får litt penger inn på, men jeg mener at dette ikke er "godt" nok da jeg tenker at han kanskje burde få den treningen i praksis, være litt ute blandt folk å få erfaring.. Er det feil av meg å tenke slik? Er jo selvfølgelig glad for at han har litt inntekt, men til å være så ung tenker jeg at han burde begynne i en litt annen ende? 

 

Han har forresten vært vikar på en plass, men det skle fort ut.. Er litt redd for at han skal bli en som ikke skjønner viktigheten med å ta ansvar i livet, å når jeg snakker med han virker han bare usikker og sier ikke så mye. 

 

Når det gjelder skole har han snakket om nettstudier, å kanskje høyskole, i ett par år nå å det ha aldri blitt noe til. 

 

Jeg vet at han har masse ressurser og er en fantastisk ung mann som jeg vet kan få noe til, bare med litt dytt.. Forslag til hva vi kan kontakte/gjøre for å drive han litt fram? Tar imot alle tips :-) Å jeg ønsker selvfølgelig å gjøre dette sammens med han, å ikke bak ryggen på han. Snakket litt med han nettopp, men føler jeg går litt tom for ideer. 

[AnonymBruker]

Han er en voksen mann, som pr nå skulle vært i stand til å forsørge seg selv, enten han studerer eller jobber.

 

Det er et sykdomstegn (enten man vil tro det eller ikke) at en voksen mann bor hjemme hos foreldre og enda ikke tar ansvar for seg selv eller forsørger seg selv.

 

Det hjelper ikke stort at han er fantastisk i dine øyne. I andres øyne er han kun en taper.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 60afa...f2d

[AnonymBruker]

Hei dere!

 

Skriver her da jeg trenger litt råd på hva jeg kan gjøre for å hjelpe min bror.. Han virker veldig nedfor, å jeg vil så gjerne hjelpe han med å komme seg ut og fram i livet, få seg fast jobb/utdanning.. Han er i begynnelsen av 20 årene og bor fortsatt hjemme(driver heldigvis med idrett på fritiden så er ikke bare inne og hjemme). Mine foreldre er å fortvilte, å i mine øyne virker det som at de har gitt litt opp. Jeg har pushet litt på å snakket med han og dem om at det er viktig at man får flyttet for seg selv da det er en del av det å utvikle seg selv, ta ansvar i livet.. samme ifht jobb og utdanning.

 

Han har en liten nettjobb som han får litt penger inn på, men jeg mener at dette ikke er "godt" nok da jeg tenker at han kanskje burde få den treningen i praksis, være litt ute blandt folk å få erfaring.. Er det feil av meg å tenke slik? Er jo selvfølgelig glad for at han har litt inntekt, men til å være så ung tenker jeg at han burde begynne i en litt annen ende? 

 

Han har forresten vært vikar på en plass, men det skle fort ut.. Er litt redd for at han skal bli en som ikke skjønner viktigheten med å ta ansvar i livet, å når jeg snakker med han virker han bare usikker og sier ikke så mye. 

 

Når det gjelder skole har han snakket om nettstudier, å kanskje høyskole, i ett par år nå å det ha aldri blitt noe til. 

 

Jeg vet at han har masse ressurser og er en fantastisk ung mann som jeg vet kan få noe til, bare med litt dytt.. Forslag til hva vi kan kontakte/gjøre for å drive han litt fram? Tar imot alle tips :-) Å jeg ønsker selvfølgelig å gjøre dette sammens med han, å ikke bak ryggen på han. Snakket litt med han nettopp, men føler jeg går litt tom for ideer. 

 

Skjønner det godt. Men det er jo ikke bare bare å hoppe ut av redet. Men han høres jo ut som han har det ganske greit. Ikke push ham for mye, kjedelig hvis han føler seg mislykka. Men det er jo viktig at dere stiller krav til ham. Han bør definitivt ikke bo gratis hjemme, men bør betale for seg, slik at han forstår at ting kommer ikke rekende på en fjøl.

 

Det beste er om han kan få seg en jobb. Enten i form av at han f.eks. maler huset, og får penger for det, andre ting osv.

 

Jeg har også sett en del eksempler på nokså forvokste gutter som går rundt hjemme - men hey, det ordnet seg for dem. Men klart, det viktigste er at noen er der for dem, snakk med dem. Vis at dere bryr dere. Og ikke bare snakk på en måte som får ham til å føle seg mislykka. Prøv heller og inspirer ham. Og det viktigste er at dere viser at dere støtter og backer ham, f.eks. finner på ting med ham, drar på turer, få ham med på ting. Da styrkes også selvtilliten. Og folk som har det bra med seg selv, og som er selvsikre uten at det bikker over til selvgodhet, ja de klarer seg bra.

Anonymous poster hash: 6809f...1c8

[AnonymBruker]

Er han en av de idrettsfolka som tror han vil nå langt med idretten? Kan jo prøve å fortelle han at det aldri kommer til å skje. Vet om flere sånne i 20-årene som fortsatt bor hos mor og far og tror de vil bli fotballstjerner...

Anonymous poster hash: a426d...9cc

[AnonymBruker]

Hei dere!

 

Skriver her da jeg trenger litt råd på hva jeg kan gjøre for å hjelpe min bror.. Han virker veldig nedfor, å jeg vil så gjerne hjelpe han med å komme seg ut og fram i livet, få seg fast jobb/utdanning.. Han er i begynnelsen av 20 årene og bor fortsatt hjemme(driver heldigvis med idrett på fritiden så er ikke bare inne og hjemme). Mine foreldre er å fortvilte, å i mine øyne virker det som at de har gitt litt opp. Jeg har pushet litt på å snakket med han og dem om at det er viktig at man får flyttet for seg selv da det er en del av det å utvikle seg selv, ta ansvar i livet.. samme ifht jobb og utdanning.

 

Han har en liten nettjobb som han får litt penger inn på, men jeg mener at dette ikke er "godt" nok da jeg tenker at han kanskje burde få den treningen i praksis, være litt ute blandt folk å få erfaring.. Er det feil av meg å tenke slik? Er jo selvfølgelig glad for at han har litt inntekt, men til å være så ung tenker jeg at han burde begynne i en litt annen ende? 

 

Han har forresten vært vikar på en plass, men det skle fort ut.. Er litt redd for at han skal bli en som ikke skjønner viktigheten med å ta ansvar i livet, å når jeg snakker med han virker han bare usikker og sier ikke så mye. 

 

Når det gjelder skole har han snakket om nettstudier, å kanskje høyskole, i ett par år nå å det ha aldri blitt noe til. 

 

Jeg vet at han har masse ressurser og er en fantastisk ung mann som jeg vet kan få noe til, bare med litt dytt.. Forslag til hva vi kan kontakte/gjøre for å drive han litt fram? Tar imot alle tips :-) Å jeg ønsker selvfølgelig å gjøre dette sammens med han, å ikke bak ryggen på han. Snakket litt med han nettopp, men føler jeg går litt tom for ideer. 

 

Virker han så nedfor at du mistenker at han kan være deprimert? Hvordan har han det egentlig? Er han ensom? Dårlig selvtillitt? Har han kompiser? 

 

Tror du at han sliter mer enn normalt, bør du be ham om å ta kontakt med fastlegen sin og si hvordan han har det. Be om henvisning til psykolog.

 

Så er jeg enig med de over som sier at han ikke bør få bo gratis hjemme. Det gjør ting enklere for ham med tanke på å utsette flytteprosess og jobbsøkerprosess. Bli enige om en fast husleie og faste oppdrag han har ansvar for hjemme (husarbeid) som en del av bidraget til fellesskapet. Mamma skal ikke vaske klærne eller rydde rommet. Middagslagingen skal deles på, eventuelt at han rydder av. Det skal ikke være noe hotelliv hjemme.

 

Det må stilles litt krav til gutten. Ikke dull, men heller ikke dytt ham overende. Kanskje han bare er usikker på hvor han skal begynne. Har han en plan for hvilken utdanning han har lyst til å ta, eller er det veldig svevende? Kan det være en idé å ta kontakt med en karriereveileder (finnes også hos nav)? 

 

Driver han idrett på høyt nivå, men er ikke god nok? Er det en fremtid i det han driver med? Se på hva som er realistisk å få til. Kanskje det er bedre å gå for utdanning istedet, eller en kombinasjon?

 

Flott at du vil hjelpe broren din! Ikke slutt med det.

Anonymous poster hash: 7fe7a...de4