Er glad jeg har barn...

[AnonymBruker]

For akkurat nå ser jeg ingen mening med livet. Har en kjedelig jobb, men godt betalt. Få venner og ett lite spennende kveldsliv.

Derfor er jeg glad jeg har barn, som holder meg oppe og i aktivitet.

Anonymous poster hash: 997d2...de7

[Gjest Gjest_Balian de Ibelin]

Så bra for deg

 

 

personlig er jeg glad jeg ikke har barn.

[AnonymBruker]

Selv om jeg liker de andre aspektene ved livet mitt er jeg veldig glad for at jeg har barn i tillegg

Anonymous poster hash: 106c4...dea

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at jeg ikke har barn per nå. Barn fortjener mer enn en arbeidsløs og deprimert mor (som er det jeg er nå)

Anonymous poster hash: 10f8a...7c1

[AnonymBruker]

Jeg er også veldig glad jeg har barn. Det gir livet så utrolig mye mer jeg ikke ante fantes:) Men skiller på at det er ikke barnets oppgave å gjøre meg lykkelig, det sørges jeg for selv og livet med barn topper alt:) 

 

/kløtete forklart;) 

Anonymous poster hash: ca3a5...f13

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at jeg ikke har barn, og ikke skal ha det heller.
Sånn som Norge er i dag ønsker jeg bedre for barnet/barna jeg kunne ha fått,
og i en alder av 27 år hvor jeg ser meg selv i dag vil jeg ikke sette barn til verden.
De fortjener bedre.

Anonymous poster hash: a6f25...042

[Gjest crem]

jeg skulle ønske jeg har barn.. men er heldigvis mye annet jeg er glad for, jeg har en fantastisk samboer, gode venner, finner på mye gøy og koser meg med å være student, har også en fantastisk og støttende familie og svigerfamilie

[AnonymBruker]

Jeg er også glad jeg har barn. Jobben gir meg ingenting, bortsett fra lønn. Jeg har nok "glemt" mye av meg selv etter jeg ble mor. Hobbyer etc som jeg nå, i en hektisk småbarnshverdag, ikke har tid eller energi til å drive med. Er nøye med å pleie vennskap med gamle venninner, da, men det blir mer sporadisk, en kveld i ny og ne, nå. Er ikke slik at vi kan hoppe på en impulsiv storbyferie en helg, eller sitter og deler erfaringer fra kjærliglivets gleder og sorger over en flaske vin flere ganger i uken.....

 

Jeg lurer på hva som er igjen av meg når barna flytter ut av redet..... Håper jeg har nok til at livet alene (eh, med mannen min, da) også føles verdifullt.

Anonymous poster hash: e1eb7...cab

[Gjest Sly]

Jeg er også veldig glad for at jeg har barn. Den nærheten som finnes i et mor-barn-forhold er helt unik og jeg er veldig glad for at jeg får oppleve den.

[AnonymBruker]

 

Jeg er også glad jeg har barn. Jobben gir meg ingenting, bortsett fra lønn. Jeg har nok "glemt" mye av meg selv etter jeg ble mor. Hobbyer etc som jeg nå, i en hektisk småbarnshverdag, ikke har tid eller energi til å drive med. Er nøye med å pleie vennskap med gamle venninner, da, men det blir mer sporadisk, en kveld i ny og ne, nå. Er ikke slik at vi kan hoppe på en impulsiv storbyferie en helg, eller sitter og deler erfaringer fra kjærliglivets gleder og sorger over en flaske vin flere ganger i uken.....

 

Jeg lurer på hva som er igjen av meg når barna flytter ut av redet..... Håper jeg har nok til at livet alene (eh, med mannen min, da) også føles verdifullt.

Anonymous poster hash: e1eb7...cab

 

Det er når jeg leser innlegg som dette jeg blir glad for at jeg ikke har barn.

Anonymous poster hash: ca735...596

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at jeg ikke har barn, og ikke skal ha det heller.

Sånn som Norge er i dag ønsker jeg bedre for barnet/barna jeg kunne ha fått,

og i en alder av 27 år hvor jeg ser meg selv i dag vil jeg ikke sette barn til verden.

De fortjener bedre.

Anonymous poster hash: a6f25...042

Er det ikke bra nok å bo i Norge?...

Anonymous poster hash: 6fdb3...260

[AnonymBruker]

Er det ikke bra nok å bo i Norge?...

Anonymous poster hash: 6fdb3...260

om kort tid er det ikke europa lenger, det er eurabia

Anonymous poster hash: 7f216...f0a

[AnonymBruker]

 

Det er når jeg leser innlegg som dette jeg blir glad for at jeg ikke har barn.

Anonymous poster hash: ca735...596

 

Tenkte akkurat det samme!

Anonymous poster hash: 5c67a...9d9

[AnonymBruker]

 

Jeg er også glad jeg har barn. Jobben gir meg ingenting, bortsett fra lønn. Jeg har nok "glemt" mye av meg selv etter jeg ble mor. Hobbyer etc som jeg nå, i en hektisk småbarnshverdag, ikke har tid eller energi til å drive med. Er nøye med å pleie vennskap med gamle venninner, da, men det blir mer sporadisk, en kveld i ny og ne, nå. Er ikke slik at vi kan hoppe på en impulsiv storbyferie en helg, eller sitter og deler erfaringer fra kjærliglivets gleder og sorger over en flaske vin flere ganger i uken.....

 

Jeg lurer på hva som er igjen av meg når barna flytter ut av redet..... Håper jeg har nok til at livet alene (eh, med mannen min, da) også føles verdifullt.

Anonymous poster hash: e1eb7...cab

 

Huff, blir trist når jeg leser det du skriver her. Du har liksom "glemt" deg selv etter at du fikk barn. Tror det er flere av dere , for å være ærlig, og det er trist å tenke på at folk ikke kan finne egne interesser, utvile seg selv og sine potensialer, men å legge all sin mening og livsglede i å ha barn ( som også er egne individer ). 

 

Jeg er glad jeg ikke har barn, fordi jeg nettopp har så mye annet i livet mitt som er verdifullt. Å kunne skape, være kreativ, utvikle meg som menneske, man kan utvikle seg hele tiden, være fri, selvstendig...

Anonymous poster hash: 5c67a...9d9

[AnonymBruker]

Er det ikke bra nok å bo i Norge?...

Anonymous poster hash: 6fdb3...260

Per nå med alle forandringene som skjer i landet vårt,

og hvordan norges egen befolkning blir behandlet til fordel for våre nye landsmenn; nei.

Og før du roper rasist; nei, jeg er ikke det, men det er måte på hvordan vi skal la oss behandle.

Anonymous poster hash: a6f25...042

[AnonymBruker]

Eg er litt både-og. Er uendeleg glad for dei barna eg har fått, ville aldri vore dei foruten. Men hadde eg visst kor sterkt det er å ha barn, så hadde eg kanskje tenkt meg om nokon gonger ekstra før me sette i gang. Bekymringane tar aldri slutt. Som om ikkje mitt eige liv var nok, så har eg no tre ekstra liv å passa på. Kvar gong ungane vert skuffa, såra eller skremde over livets realitetar, blør hjartet mitt, og eg lurer på korfor eg valde å gjera dette mot meg sjølv. Når eg ser på mine foreldre og svigerforeldre, forstår eg at dette ikkje tar slutt sjølv om ungane vert vaksne. Og tanken på å mista dei i ulukker eller sjukdom er aldeles uuthaldeleg. 

 

Ungar er fantastiske, men er ôg eit ansvar som er så enormt at eg trur det er vanskeleg å sjå alle sidene ved det før ein har fått dei, og då er det jo for seint. 

 

Ser av og til at folk skriv at det er fantastisk å ha barn fordi det er så fantastisk å verta elska så høgt av nokon. Det tykkjer er er litt urovekkande. Ein skal verkeleg ikkje få barn for å dekka sitt eige behov for å verta elska, eller ha nokon å elska... Akkurat den sida ved å ha barn kjenner eg ikkje på sjølv. Eg elskar meg sjølv akkurat nok til å klara meg. Eg elskar ungane mine overalt, akkurat det klarer ein ikkje unngå :D. Men det at ungane elskar meg tilbake, er faktisk litt i overkant - det gjer berre at det tidlegare nemnte ansvaret kjennest trippelt så tyngande. 

 

Alt i alt - eg er glad for å ha barn, men eg trur nok eg hadde vore glad utan barn ôg.

Anonymous poster hash: 5b15d...42f

[AnonymBruker]

Per nå med alle forandringene som skjer i landet vårt,

og hvordan norges egen befolkning blir behandlet til fordel for våre nye landsmenn; nei.

Og før du roper rasist; nei, jeg er ikke det, men det er måte på hvordan vi skal la oss behandle.

Anonymous poster hash: a6f25...042

Jeg roper ikke rasist. Vi har ulik tankegang alle som en, men om dette er jeg enig med deg.

Men jeg synes at Norge fortsatt er et flott land å bo i. Fikk barn FØR jeg ble redd for framtiden. Det var jo dumt, men det går ikke an å putte de i skreppa igjen, for å beskytte de...

Anonymous poster hash: 6fdb3...260

[Haugenjenta]

Jeg roper ikke rasist. Vi har ulik tankegang alle som en, men om dette er jeg enig med deg.

Men jeg synes at Norge fortsatt er et flott land å bo i. Fikk barn FØR jeg ble redd for framtiden. Det var jo dumt, men det går ikke an å putte de i skreppa igjen, for å beskytte de...

Anonymous poster hash: 6fdb3...260

Jeg kan være enig i det, Norge er flott.

Nå er det ikke bare p.g.a. dette jeg er glad for at jeg ikke har barn,

men med min egen livssituasjon også.

Det beste, både for meg som eventuelt mor og barnet,

så er det best om at et barn ikke blir satt til verden.

Edit: Så mye for den anonymiteten :3

Endret 1. oktober 2015 av Haugenjenta

[AnonymBruker]

Jeg blir så glad for å høre om mennesker som er glade for at de har barn! Jeg håper barna deres føler seg virkelig ønsket i denne verden, slik at de får en god oppvekst. Jeg kan si dere én ting, og det er kjipt å ikke bli elsket av sine egne foreldre, men at du eksisterer fordi det er en del av A4-livet deres. Barna merker det kanskje ikke når de er små og uvitende, men ser det veldig godt hvor mye mer elsket andre venner eller slektninger er av sine familier ette hvert som de blir eldre.

Anonymous poster hash: 09f93...239

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at jeg har barna mine. Det er de som holder meg oppe når jeg føler jeg egentlig ikke vil mer. Var suicidal før jeg fikk barn, nå vil jeg ikke dø fra barna mine. Så nå har jeg ikke tenkt en slik tanke siden de ble født for flere år siden. Det er deilig.

Når det blir tungt så tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som har de flotte barna mine. 

 

Jeg jobber fullt og har en familie som er glad i meg og venner som jeg liker å være sammen med. Men det er barna mine som betyr alt for meg.

Anonymous poster hash: a2b48...781