Var dette et angstanfall?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i midten av 20-årene. Er svært sjenert og har vanskelig for å holde en normal samtale med folk jeg ikke kjenner. Omgås ikke så mye mennesker siden jeg er så sjenert og ikke blir kjent med folk, men har blitt kjent med en fyr på nettet nå. Har truffet han et par ganger ute, og i går var jeg hjemme hos han. Det gikk helt greit, han sto for praten, og vi så film så behøvde ikke å snakke så alt for mye da. 

 

Det som var ekkelt var at når jeg skulle gå fra han og han fulgte meg til bussen, så fikk jeg noe slags anfall. Jeg fikk så vidt puste, og måtte konsentrere meg skikkelig om å klare å puste mens vi gikk. Han snakket i vei, men jeg klarte ikke å si noe for måtte heller konsentrere meg om å puste. Vet ikke om han merket hvordan jeg hadde det, i og med at det han sa ikke var noe som jeg måtte svare på, han bare snakket selv om jeg ikke kommenterte det han sa.

 

Noen som har vært borti noe lignende som dette? Det var veldig ekkelt, og jeg er redd for at jeg kommer til å oppleve det igjen. Var nesten som å bli kvalt.

Anonymous poster hash: 52d72...25b

[Gjest supernova_87]

Vet du hva som utløste det? 

 

Fikk du hjertebank og føltes det som du holdt på å bli kvalt eller kunne komme til å besvime/dø? 

 

Det kan høres ut som et lite panikkanfall. Det å bli redd for at det skal skje igjen er veldig destruktivt, angsten for angsten blir utløsende faktor. Og selv om man vet det, så klarer man gjerne ikke la være å engste seg, men prøv å ikke forbinde dette med situasjonen du var i, da er det lett at du venter på det neste gang du er i samme situasjon, og at det derfor skjer igjen. 

[AnonymBruker]

Høres ut som et lite angstanfall. Jeg hadde bare fortalt han det om det skjer igjen, ellers blir man bare misforstått. Husker jeg fikk urinveisinfeksjon mens jeg var sammen med en date i begynnelsen av 20-årene, og da var jeg som deg, veldig sjenert. Daten var politimann, og det endte med at han trodde jeg gikk på stoff (han sjekket pupillene mine bl,a), for jeg løp på do hele tiden og oppførte meg så rart (hadde veldig vondt). Det ble slutt uten at jeg fikk forklart.

Og kanskje du skal vurdere å søke hjelp hos psykolog for angsten din? Det er lurt å ta tak i det tidlig.

Anonymous poster hash: 6a1c9...5e6

[artigsjokk]

Vet du hva som utløste det? 

 

Fikk du hjertebank og føltes det som du holdt på å bli kvalt eller kunne komme til å besvime/dø? 

 

Det kan høres ut som et lite panikkanfall. Det å bli redd for at det skal skje igjen er veldig destruktivt, angsten for angsten blir utløsende faktor. Og selv om man vet det, så klarer man gjerne ikke la være å engste seg, men prøv å ikke forbinde dette med situasjonen du var i, da er det lett at du venter på det neste gang du er i samme situasjon, og at det derfor skjer igjen. 

Skulle bare si at dette er veldig solide råd. Prøv ikke å bekymre deg for gjentagelser. Du kan ikke dø av angst, selv om det er ekkelt! Og tenk så flaks at han typen var så pratsom av seg!