Talentløs

[AnonymBruker]

Jeg ble født med et ønske om å bli noe og utrette noe, men uten talenter for noen ting.

 

- Jeg er ikke sportslig av meg. Jeg er spinkel, svak og ukoordinert. Jeg kan nok bli sterkere om jeg trener, men jeg har ikke anlegg for å bli noe annet enn like sterk som gjennomsnittet.

- Jeg finnes ikke musikalsk, jeg er ikke så veldig kreativ. 

- Jeg er ikke flink på fremmedspråk - jeg snubler til og med ofte i ordene på mitt eget morsmål. 

- Jeg er ikke spesielt god i realfag, helt gjennomsnittlig flink i matte, relativt dårlig i fysikk og kjemi. 

- Jeg er sosialt oppegående, men ikke et talent for å motivere, hjelpe eller nå inn til folk. Helt gjennomsnittlig. 

- Jeg har et normalt utseende, verken direkte pen eller direkte stygg.

- IQ'en min er 110.

 

Det er ingenting av det jeg kunne tenkt meg å bli i livet, som jeg kan bli. Jeg har ingen glødende interesser og ingenting jeg er god på. Er det noe håp for meg, kan jeg ha et uoppdaget talent? Målet mitt er ikke å bli en ny Beethoven eller Hawking, men jeg vil føle at det er noe jeg behersker og er god på. Noe jeg kan være flink i. Jeg har så lyst til å finne mitt kall i livet, men jeg føler ikke at jeg har en plass. Jeg kommer til å ende opp med en jobb jeg er okei i og leve et liv jeg er okei med, men det føles ikke nok.

 

Lurer på om livet har mer og by på.

Anonymous poster hash: d1515...428

[Gjest Trollkarlen]

Talent er ikke vitenskapelig. Problemet ditt er ikke mangel på et magisk talent som automatisk gjør deg god på noe, men mangel på glødende interesser som du sier. Den manglende interessen har ført til at du ikke har jobbet hardt for å bli god på noe.

If people knew how hard I worked to get my mastery, it wouldn't seem so wonderful at all. -Michelangelo

Om Michelangelo faktisk sa dette vet jeg ikke, men sitatet inneholder sannheten angående "talent" og det å være god på noe.
Ingenting kommer gratis gjennom et medfødt talent som bare tryller deg god. Du må jobbe for det.

Endret 28. september 2015 av Trollkarlen

[Gjest Castielz]

Som om du beskriver meg, det der TS.

Følger denne tråden!

[AnonymBruker]

Kanskje en bare må erkjenne at man rett og slett ikke blandt de som kommer til å bli noe spesielt?

 

De færreste blir jo det..

 

Og, bare det at du stiller deg selv disse spørsmålene, er jo et ganske dårlig tegn spør du meg.

Anonymous poster hash: 2962c...f1e

[annebanane]

Jeg er gjennomsnittlig i det meste. Så langt har jeg ikke funnet noe jeg er ekstra god på - som et slags talent. Jeg har heller ikke noen spesielle hobbyer eller vanlige favoritter blant interesser og emner. Likevel klarer jeg meg ganske så bra.

En MÅ ikke haste seg fremover for å oppnå noe spesielt. Fortsett og prøv ut forskjellige ting. Kanskje har du allerede oppnådd noe som var spesielt for andre, men som du ikke så på som noe særlig?

[Gjest]

 

Jeg ble født med et ønske om å bli noe og utrette noe, men uten talenter for noen ting.

 

- Jeg er ikke sportslig av meg. Jeg er spinkel, svak og ukoordinert. Jeg kan nok bli sterkere om jeg trener, men jeg har ikke anlegg for å bli noe annet enn like sterk som gjennomsnittet.

- Jeg finnes ikke musikalsk, jeg er ikke så veldig kreativ. 

- Jeg er ikke flink på fremmedspråk - jeg snubler til og med ofte i ordene på mitt eget morsmål. 

- Jeg er ikke spesielt god i realfag, helt gjennomsnittlig flink i matte, relativt dårlig i fysikk og kjemi. 

- Jeg er sosialt oppegående, men ikke et talent for å motivere, hjelpe eller nå inn til folk. Helt gjennomsnittlig. 

- Jeg har et normalt utseende, verken direkte pen eller direkte stygg.

- IQ'en min er 110.

 

Det er ingenting av det jeg kunne tenkt meg å bli i livet, som jeg kan bli. Jeg har ingen glødende interesser og ingenting jeg er god på. Er det noe håp for meg, kan jeg ha et uoppdaget talent? Målet mitt er ikke å bli en ny Beethoven eller Hawking, men jeg vil føle at det er noe jeg behersker og er god på. Noe jeg kan være flink i. Jeg har så lyst til å finne mitt kall i livet, men jeg føler ikke at jeg har en plass. Jeg kommer til å ende opp med en jobb jeg er okei i og leve et liv jeg er okei med, men det føles ikke nok.

 

Lurer på om livet har mer og by på.

Anonymous poster hash: d1515...428

 

Nei, du er kanskje ingen Edison, eller Zuckerberg - men av innlegget ditt kan jeg med ganske stor sikkerhet si at du er følgende:

 

- Bedre enn de aller fleste andre her inne til å skrive godt norsk.

- Selvransakende, og stiller spørsmål ved egen person og fremgang

- Ambisjoner om å oppnå noe, uten å tråkke andre i stykker.

- Søker å bli bedre enn du allerede er - ønske om selvutvikling

- Ønske om å være til nytte for både deg selv, venner, familie og samfunnet

- Realistisk i forhold til din egen person - altså er du ikke syk, narsissistisk, egoistisk, uempatisk etc.

- Ærlig

- Fremtidsrettet

- Ydmyk

 

Spør du meg er dette alle veldig gode kvaliteter å inneha. Jeg tror kanskje du innerst inne er nokså trygg på deg selv, og på hvem du er. Det er et supert utgangspunkt for et utviklingspotensiale - og selv om du ikke har funnet ditt kall i livet, kan det jo godt hende det kommer snart, eller om noen år.

 

Ikke alle ønsker å være gode snekkere, gode ledere, gode musikere, gode kunstnere etc.. Men se på alle lederne i større bedrifter, oppfinnere og andre som har oppnådd noe som en drøm; De visste garantert ikke at det var slik livet deres kom til å bli da de var unge heller.

 

Mange "slår ikke igjennom" før de er godt voksne mennesker.

 

Håper du kan være fornøyd med deg selv allikevel - og om det er noen trøst, jeg tror det er veldig vanlig å kjenne den følelsen du kjenner. Jeg gjør i allefall det, hver eneste dag.. men det er en vanesak å la være å tenke på "alt man ikke har klart å oppnå", og heller bli fornøyd med det faktisk har klart, klarer og kanskje en dag kommer til å klare fordi du er den du er..