Hvorfor omplasserte/avlivet du hunden din?

[MissPierce]

Min forrige hund ble avlivet da han var 3,5 år. Han var aggressiv overfor alle andre enn familien, og han bet hvis fremmede kom for nært.

Likevel var han en hund vi var veldig glad i, han var kjærlig og fin så lenge det ikke var fremmede til stede, og av den grunn utsatte vi avliving flere ganger.

Leste mye om dere på ett hundeforum, og det er ikke mange som kan si at de har stått på så hardt og ofret så mye som dere gjorde for han... Husker jeg felte noen tårer da dere hadde tatt det valget, for jeg syntes så synd på dere alle

Selv mistet jeg min elskede lille rakker alt for tidlig i akutt hjertesvikt.

Det kom brått og uventet på, og var utrolig tøft og vondt.

Fikk han som omplasserings hund noen uker før han ble 7år, og mistet han noen mnd etter at han ble 8år.

Han hadde endelig blitt tilnærmet frisk og normal igjen, og vi skulle ha så mye moro nå som han fungerte blandt folk. Men dit kom vi dessverre aldri.

Hadde en avtale med mamma, om at vist noe skulle hende med meg. Sånn at jeg ikke kunne ta vare på han, og hun ikke orket å ha han. Så skulle han få slippe. Han hadde vært nok kasteball for livet, og det hadde ikke vært rettferdig å måtte bli det enda en gang. Om ikke flere ganger, fordi at man ikke kunne takle han.

Endret 30. september 2015 av MissPierce

[Fandenivoldsk]

Avlivet min gamle hund da han var fjorten og et halvt aar pga alderdom. Alt gikk veldig fort, han gikk fra aa vaere som en unghund til aa bli kjempesyk paa noen maaneder, og det ville vaert slemt aa holde han i live noe lenger. Verste valget jeg har tatt, og jeg hadde ikke lyst paa hund igjen etterpaa fordi jeg var saa lei meg, men.. har man foerst hatt bikkje, saa ender man jo som regel opp med flere

[Majott]

Leste mye om dere på ett hundeforum, og det er ikke mange som kan si at de har stått på så hardt og ofret så mye som dere gjorde for han... Husker jeg felte noen tårer da dere hadde tatt det valget, for jeg syntes så synd på dere alle

Selv mistet jeg min elskede lille rakker alt for tidlig i akutt hjertesvikt.

Det kom brått og uventet på, og var utrolig tøft og vondt.

Fikk han som omplasserings hund noen uker før han ble 7år, og mistet han noen mnd etter at han ble 8år.

Han hadde endelig blitt tilnærmet frisk og normal igjen, og vi skulle ha så mye moro nå som han fungerte blandt folk. Men dit kom vi dessverre aldri.

Hadde en avtale med mamma, om at vist noe skulle hende med meg. Sånn at jeg ikke kunne ta vare på han, og hun ikke orket å ha han. Så skulle han få slippe. Han hadde vært nok kasteball for livet, og det hadde ikke vært rettferdig å måtte bli det enda en gang. Om ikke flere ganger, fordi at man ikke kunne takle han.

 

Tusen takk for gode ord!

 

Og så leit at du mistet din så brått

[Ruccula]

Eieren er en hundevant person som begynner å komme opp i årene. Han har tidligere hatt like problemer, men da valgte han å omplassere hundene. Så jeg vil tro at det var noe mer som påvirket avgjørelsen om avliving.

Og hva skal man gjøre med en hund som dreper andres kjæledyr? Om hunden min hadde drept et annet dyr så ville han nok ikke fått være i mitt hjem noe særlig lenge.

Synes du jeg burde ha avlivd katten min fordi den spiste lillebrors hamster?? Eller kan dette kansje ha noe å gjøre med instinkter tror du?

Du er klar over at hunder ikke er levende teddybjørner ikke sant?

Hadde bikkja mi drept naboens katt eller kanin og slukt den rå så hadde dette vært helt naturlig for min hund. Da er det jeg som eier som burde straffes for å ikke tatt nok ansvar!

[AnonymBruker]

Fordi hun ble akutt syk (bare fem år gammel) for andre gang med samme symptomer, bare verre. Dyrlegen mente dette ville komme igjen og igjen, pga hjerneskade. Det var helt forferdelig, og jeg føler enda sorgen river i meg, flere år etter. Det var ikke sånn det skulle gå, hun skulle leve lenge og ha et flott liv. 

Anonymous poster hash: 825d5...115

[Ruccula]

Fordi hun ble akutt syk (bare fem år gammel) for andre gang med samme symptomer, bare verre. Dyrlegen mente dette ville komme igjen og igjen, pga hjerneskade. Det var helt forferdelig, og jeg føler enda sorgen river i meg, flere år etter. Det var ikke sånn det skulle gå, hun skulle leve lenge og ha et flott liv.

Anonymous poster hash: 825d5...115

Kondolerer! Så grusomt :(

[Gjest]

Eieren er en hundevant person som begynner å komme opp i årene. Han har tidligere hatt like problemer, men da valgte han å omplassere hundene. Så jeg vil tro at det var noe mer som påvirket avgjørelsen om avliving. 

Og hva skal man gjøre med en hund som dreper andres kjæledyr? Om hunden min hadde drept et annet dyr så ville han nok ikke fått være i mitt hjem noe særlig lenge. 

Han har tidligere hatt lignende problemer? Du mener fortsatt at ikke eieren gjør noe galt i hundeholdet når han opptil flere ganger har hatt hunder som han ikke har klart å kontrollere og har måtte omplassere eller avlive? Ja, det må virkelig være noe galt med bikkjene altså. Kan umulig være fellesnevneren det går på.

[Artemiss]

Han har tidligere hatt lignende problemer? Du mener fortsatt at ikke eieren gjør noe galt i hundeholdet når han opptil flere ganger har hatt hunder som han ikke har klart å kontrollere og har måtte omplassere eller avlive? Ja, det må virkelig være noe galt med bikkjene altså. Kan umulig være fellesnevneren det går på.

Det er snakk om to hunder tidligere som han måtte omplassere, en som drepte en katt, og en annen jeg ikke helt vet hva problemet var med. Jeg orker ikke å diskutere en sak som hverken du eller jeg har all informasjonen om. Akkurat nå har han en hund av samme rase, og den er verdens snilleste. God kompis med bikkja mi, og fyker ikke etter kattene mine heller. Så nei, jeg tror ikke det er noe galt med eieren.

[Artemiss]

Synes du jeg burde ha avlivd katten min fordi den spiste lillebrors hamster?? Eller kan dette kansje ha noe å gjøre med instinkter tror du?

Du er klar over at hunder ikke er levende teddybjørner ikke sant?

Hadde bikkja mi drept naboens katt eller kanin og slukt den rå så hadde dette vært helt naturlig for min hund. Da er det jeg som eier som burde straffes for å ikke tatt nok ansvar!

Selvfølgelig så er det vårt ansvar at dyrene våre ikke dreper noen andre sine kjæledyr, men når uhellet først er ute så må noe bli gjort. Klarer man ikke å gjøre noe selv med det så må man prøve å finne noen andre som kan ta ansvaret. Jeg kunne ikke beholdt en hund som dreper andre dyr.

Det hadde ikke vært naturlig for min hund å drepe naboens katt eller en kanin, da han er god venn med både marsvin, kaniner, hamstre og katter.

[Artemiss]

Det er snakk om to hunder tidligere som han måtte omplassere, en som drepte en katt, og en annen jeg ikke helt vet hva problemet var med. Jeg orker ikke å diskutere en sak som hverken du eller jeg har all informasjonen om. Akkurat nå har han en hund av samme rase, og den er verdens snilleste. God kompis med bikkja mi, og fyker ikke etter kattene mine heller. Så nei, jeg tror ikke det er noe galt med eieren.

Som sagt tidligere - det kan være mer som påvirket avgjørelsen om avgjørelsen. Jeg skrev det jeg fikk høre i første innlegg, men jeg har ikke snakket med ham selv, så det kan være andre grunner

[AnonymBruker]

Nå får jeg sikkert slengt masse dritt etter meg, siden å omplassere hunden sin er så tabu, men here we go;

Jeg tok på meg en unghund som sto i fare for å bli avlivet. Dette var en krevende rase, brukshund ''deluxe''. Til slutt innså jeg at oppgaven ble for stor ( ble i tillegg syk ), dette var feil hund til feil eier, så jeg valgte å finne et egnet hjem.

Hunden lever i beste velgående og jeg besøker den fortsatt 1-2 ganger i året ( fem år siden jeg omplasserte ).

Det var slettes ikke noe lett valg å omplassere. Selv om jeg ''bare'' hadde hatt hunden i 1 - 1 1/2 års tid, så hadde vi knyttet sterke bånd til hverandre. Omplassering var uansett til det beste for hunden. Avlivning var uaktuelt, da hunden var frisk, ung og godlynt. Denne skulle i utgangspunktet avlives fordi den var en ''overskuddshund''.

Anonymous poster hash: f8da9...7bc

[Majott]

Selvfølgelig så er det vårt ansvar at dyrene våre ikke dreper noen andre sine kjæledyr, men når uhellet først er ute så må noe bli gjort. Klarer man ikke å gjøre noe selv med det så må man prøve å finne noen andre som kan ta ansvaret. Jeg kunne ikke beholdt en hund som dreper andre dyr.

Det hadde ikke vært naturlig for min hund å drepe naboens katt eller en kanin, da han er god venn med både marsvin, kaniner, hamstre og katter.

 

Men sånn er ikke alle hunder. Det er mange hunder som har jakt i seg, og det instinktet kan være stort. Og hunder ER rovdyr. Da kan de finne på å løpe etter og drepe et mindre dyr. Instinkter kan man ikke trene bort, men man kan ha kontroll over hunden. Dvs at den ikke får gå løs, slippes ut alene osv. Det er ikke vanskelig i det hele tatt.

 

Jeg har hatt to slike hunder og katt samtidig. Når katten var inne, var de gode venner, og katten fikk være i fred. Men når katten var ute, var den "fritt vilt". Da måtte vi passe på så hundene ikke fikk anledning til å jage katten. 

 

Nå har jeg to hunder, der den ene har jakt i seg, og den andre ikke. Den ene kan finne på å jakte på katter og andre dyr, og kanskje også drepe om den får mulighet. Mens den andre ikke løper etter katter og ikke er interessert i smådyr i det hele tatt. Det vises også om vi er i fjellet. Den ene jakter på lemen, mens den andre ikke bryr seg. Om den ene får ferten av sau eller andre dyr, så stikker den av for å jakte, mens den andre ikke bryr seg.

 

Begge er elskelige hunder, men en må vite hva som bor i hunden.

 

Veldig mange hunder har jakt i seg, og da også som oftest dette med å drepe det de jakter på.

 

Om din nabo hadde hatt kontroll på hunden sin, så hadde den ikke drept noen dyr.

Endret 30. september 2015 av Majott

[Ruccula]

Selvfølgelig så er det vårt ansvar at dyrene våre ikke dreper noen andre sine kjæledyr, men når uhellet først er ute så må noe bli gjort. Klarer man ikke å gjøre noe selv med det så må man prøve å finne noen andre som kan ta ansvaret. Jeg kunne ikke beholdt en hund som dreper andre dyr.

Det hadde ikke vært naturlig for min hund å drepe naboens katt eller en kanin, da han er god venn med både marsvin, kaniner, hamstre og katter.

Du kunne ikke behold en hund som dreper andre dyr??

Det er da totalt naturlig for en hund å drepe andre dyr, en hund er en jeger, akkurat som sine forferdre ulven. En hund spiser kjøtt, gjerne blodig kjøtt...eller er din hun vegetarianer?

Det er faktisk svært unaturlig at hunder ikke dreper byttedyr.

Her om dagen fanget min hund en svær rotte i kornåkeren. Hun knakk nakken på den lynraskt og spiste den der og da. Hun er verdens snilleste mot mennesker, men hun er et rovdyr

[Artemiss]

Du kunne ikke behold en hund som dreper andre dyr??

Det er da totalt naturlig for en hund å drepe andre dyr, en hund er en jeger, akkurat som sine forferdre ulven. En hund spiser kjøtt, gjerne blodig kjøtt...eller er din hun vegetarianer?

Det er faktisk svært unaturlig at hunder ikke dreper byttedyr.

Her om dagen fanget min hund en svær rotte i kornåkeren. Hun knakk nakken på den lynraskt og spiste den der og da. Hun er verdens snilleste mot mennesker, men hun er et rovdyr

Nei, jeg kunne ikke det. Jeg kan ikke ha fire katter i hus om bikkja bestemmer seg for at katter er ett bytte. Da hadde den blitt omplassert. Vegeterianer? Selvfølgelig ikke. 

Men da må hunden min være meget rar som elsker sine pusebrødre over alt på jord, da. :-) 

[Majott]

Nei, jeg kunne ikke det. Jeg kan ikke ha fire katter i hus om bikkja bestemmer seg for at katter er ett bytte. Da hadde den blitt omplassert. Vegeterianer? Selvfølgelig ikke. 

Men da må hunden min være meget rar som elsker sine pusebrødre over alt på jord, da. :-) 

 

Du har jo i tidligere innlegg snakket om at kattene dine har "verdens største draps-instinkt". Hvorfor er det verre at hunder også kan ha både jakt og vilje til å drepe i seg?

[Artemiss]

Du har jo i tidligere innlegg snakket om at kattene dine har "verdens største draps-instinkt". Hvorfor er det verre at hunder også kan ha både jakt og vilje til å drepe i seg?

Først og fremst så er det bare en katt. 3 av 4 vet at hamsterne er venner, ikke mat. Det er minste-mannen som er jakt-frelst. Derfor har hamsterne eget rom å stå på - med lukket dør. :-)

Det er ikke verre - men de hundene som har det burde ikke ferdes blant andres kjæledyr. Nå bor jeg jo midt i ingensteds, med veldig få naboer - så jeg tror ikke kattene mine utgjør noe skade på noen sine kjæledyr.  

Endret 30. september 2015 av Artemiss

[Ruccula]

Nei, jeg kunne ikke det. Jeg kan ikke ha fire katter i hus om bikkja bestemmer seg for at katter er ett bytte. Da hadde den blitt omplassert. Vegeterianer? Selvfølgelig ikke.

Men da må hunden min være meget rar som elsker sine pusebrødre over alt på jord, da. :-)

Det er en annen ting hvis hunden vokser opp med en kanin/marsvin ect, da kan de helt sikkert bli venner.

Men man skal ikke bli helt overasket om familiens terrier sluker naboens kanin

Jeg forstår at du ikke kan ha en hund som spiser opp kattene dine det er heldigvis ikke så vanlig.

Men jeg kan nok ikke få meg katt så lenge jeg har terrieren dessverre

[Majott]

Først og fremst så er det bare en katt. 3 av 4 vet at hamsterne er venner, ikke mat. Det er minste-mannen som er jakt-frelst. Derfor har hamsterne eget rom å stå på - med lukket dør. :-)

Det er ikke verre - men de hundene som har det burde ikke ferdes blant andres kjæledyr. Nå bor jeg jo midt i ingensteds, med veldig få naboer - så jeg tror ikke kattene mine utgjør noe skade på noen sine kjæledyr.  

 

Tror ikke du forstår hva jeg vil fram til. Eller handler det bare om å ikke drepe andres kjæledyr? Rovdyr (inkludert katter) dreper andre dyr.

 

Kattene dine dreper mindre dyr enn seg selv, og det er naturlig. Når de er ute i det fri dreper de både mus og fugler. Inne er det kanskje 1 av 4 som dreper insekter, men utendørs gjør nok også de andre det om de kan.

 

Hunder som har jaktinstinkt er ikke verre enn hunder som ikke har det. Det er bare å holde dem i bånd utendørs, og ikke la de stikke av hjemmefra. Det er enkelt å hindre, og mye enklere enn å hindre en katt. 

 

Jeg har som sagt en hund som gjerne vil springe etter katter, og kanskje også dreper den om hun får det til. Men hun har aldri gjort det, for hun blir passet på. Ellers er hun like elskelig og kos som den andre hunden jeg har, som ikke har jakt i seg.

Ser ikke helt hvorfor det er verre å ha den ene enn den andre, når man har kontroll?

 

Som sagt har vi også hatt katt sammen med hunder som ellers gjerne ville tatt en katt. Og innendørs gikk det fint, men vi måtte passe på utendørs. Katten døde av alderdom i vinter etter 6 år med god trivsel med slike hunder.

Endret 30. september 2015 av Majott

[AnonymBruker]

Vi har avlivet et par hunder for alderdom, men tok til oss en labradoodlevalp som skulle avlives nå i sommer.

Vi satt på venteværelset fordi hunden vår skulle få "Sverigetabletten" sin og kom i prat med noen som skulle avlive denne lille valpen fordi den var så aktiv at den "nesten tok livet av dem"...

Jeg ble lynende sint og sa uten å ha diskutert med mannen min, at da kunne vi overta den.

Gutten trakk litt på det, men jenta var helt med på notene fordi de da sparte utgiftene til avlivingen.

Nå har vi en aktiv men superflott labradoodlegutt i huset og jeg har ikke angret en dag!

Unnskyld for avsporingen, men måtte bare fortelle hvor ufølsomme noen mennesker er.

Anonymous poster hash: b875a...2c7

[AnonymBruker]

Vi måtte avlive vår kjære hund, fordi den passet for godt på oss og spesielt barna. Hunden ble verre da vi fikk den minste og vi ble såpass redde for at den skulle komme til å bite noen, da den flere ganger gjorde utfall mot eldstebarnets venner, slik at barna nesten ikke kunne ha besøk. Mot familie og nærmeste venner, var hun en skikkelig eksemplarisk kosehund.

På slutten satt vi omtrent bare bak låst dør og håpte at vi ikke fikk besøk, samt luftet hunden bare på steder der vi ikke kunne treffe folk. Denne hunden kunne heller ikke være hjemme alene mer enn en liten time, da hun ble helt fra seg om hun måtte være noen steder uten familien sin. Vi hadde øvd i årevis uten å komme noe lenger.

Hun hadde nok arvet disse egenskapene, da 3 av søskene ble avlivet fra de var 1-4 år på grunn av lignende årsaker.

Vi sørger enda, men vi kunne ikke ha henne lenger, da det gikk alt for mye ut over barnas og vårt eget sosiale liv. Har heldigvis mange fine minner.

Siden dette var en hund på 60-70 kilo, fant vi ikke noen pålitelige folk som kunne overta den. Hun hadde nok maks 4 år igjen å leve, men mest sannsynlig mindre.

Anonymous poster hash: 18dc9...330