Far tar aldri ansvar...

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer med to barn fra før. Og så har vi en toåring sammen.

Jeg er vant med at far ikke tar noe særlig ansvar for toåringen, da han er mye opptatt med å kjøre/følge de to eldste på fritidsaktiviteter og er mye på jobb. Det er greit for meg det. Men de få gangene jeg ber han om å ta ansvar, så ber han alltid en av de to eldste barna om å gjøre  det for seg. Fordi han heller vil ligge på sofaen, spise ferdig, ta en telefon osv.. 

Jeg syns dette er urettferdig. Urettferdig ovenfor meg, som gir han lite ansvar i utgangspunktet. Urettferdig for barna hans, og urettferdig for vårt felles barn.

Jeg har sagt hva jeg mener, men han går rett i forsvar og spør hvorfor jeg har så i mot at barna hjelper til..

Nå skal det sies at barna er veldig flinke ellers å hjelpe til, men at jeg er opptatt av at det ikke gå så langt at de blir utnyttet.. Har fått mye skryt for akkurat det av hans og min familie. At jeg er flink til å be de om å hjelpe, men samtidig ikke utnytter de. Slik som jeg føler at far gjør.

Så hva gjør man egentlig? Å prøve å snakke med han hjelper ikke..

Kan jeg be barna om å si nei, for eksempel?

 

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

[AnonymBruker]

Du får ta med deg de to eldste ut da vet du, så de ikke er tilgjengelige for ham.

Enten ved at du kjører de på treninga eller at dere tar dere en tur på kino eller noe annet hyggelig.

Da blir han jo alene med minstemann og må ta ansvar enten han vil eller ei og da kanskje han oppdager at det faktisk går helt greit .

Anonymous poster hash: ed1ad...8cd

[Gjest Sly]

 

Kan jeg be barna om å si nei, for eksempel?

 

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

 

Nei, det kan du ihvertfall ikke! De voksne skal framstå samlet i en familie, ellers blir det bare kaos og manipulasjon.

[Peter007]

 

Jeg har en samboer med to barn fra før. Og så har vi en toåring sammen.

Jeg er vant med at far ikke tar noe særlig ansvar for toåringen, da han er mye opptatt med å kjøre/følge de to eldste på fritidsaktiviteter og er mye på jobb. Det er greit for meg det. Men de få gangene jeg ber han om å ta ansvar, så ber han alltid en av de to eldste barna om å gjøre  det for seg. Fordi han heller vil ligge på sofaen, spise ferdig, ta en telefon osv.. 

Jeg syns dette er urettferdig. Urettferdig ovenfor meg, som gir han lite ansvar i utgangspunktet. Urettferdig for barna hans, og urettferdig for vårt felles barn.

Jeg har sagt hva jeg mener, men han går rett i forsvar og spør hvorfor jeg har så i mot at barna hjelper til..

Nå skal det sies at barna er veldig flinke ellers å hjelpe til, men at jeg er opptatt av at det ikke gå så langt at de blir utnyttet.. Har fått mye skryt for akkurat det av hans og min familie. At jeg er flink til å be de om å hjelpe, men samtidig ikke utnytter de. Slik som jeg føler at far gjør.

Så hva gjør man egentlig? Å prøve å snakke med han hjelper ikke..

Kan jeg be barna om å si nei, for eksempel?

 

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

 

Hva er meningen med ditt innlegg?

Særkullsbarna til far hjelper han. De henter ting som du sier. Hva er galt med det?

 

Norge er fylt til randen av dritbra menn

[AnonymBruker]

 

Jeg har en samboer med to barn fra før. Og så har vi en toåring sammen.

Jeg er vant med at far ikke tar noe særlig ansvar for toåringen, da han er mye opptatt med å kjøre/følge de to eldste på fritidsaktiviteter og er mye på jobb. Det er greit for meg det. Men de få gangene jeg ber han om å ta ansvar, så ber han alltid en av de to eldste barna om å gjøre  det for seg. Fordi han heller vil ligge på sofaen, spise ferdig, ta en telefon osv.. 

Jeg syns dette er urettferdig. Urettferdig ovenfor meg, som gir han lite ansvar i utgangspunktet. Urettferdig for barna hans, og urettferdig for vårt felles barn.

Jeg har sagt hva jeg mener, men han går rett i forsvar og spør hvorfor jeg har så i mot at barna hjelper til..

Nå skal det sies at barna er veldig flinke ellers å hjelpe til, men at jeg er opptatt av at det ikke gå så langt at de blir utnyttet.. Har fått mye skryt for akkurat det av hans og min familie. At jeg er flink til å be de om å hjelpe, men samtidig ikke utnytter de. Slik som jeg føler at far gjør.

Så hva gjør man egentlig? Å prøve å snakke med han hjelper ikke..

Kan jeg be barna om å si nei, for eksempel?

 

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

 

Er det du som ble sur når far sendte ungen til foreldrene sine på overnatting når du skulle på tur 2 ganger i året, pga at du synes han også burde bli sliten? Litt samme problemstilling.

Anonymous poster hash: 18580...9ca

[AnonymBruker]

 

Er det du som ble sur når far sendte ungen til foreldrene sine på overnatting når du skulle på tur 2 ganger i året, pga at du synes han også burde bli sliten? Litt samme problemstilling.

Anonymous poster hash: 18580...9ca

 

Nei..

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

[AnonymBruker]

Hva er meningen med ditt innlegg?

Særkullsbarna til far hjelper han. De henter ting som du sier. Hva er galt med det?

 

Norge er fylt til randen av dritbra menn

Jeg syns det blir feil å utnytte barna.. I tillegg så syns jeg at far kan ta ansvar, ikke bare skyve det over på andre..

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

[AnonymBruker]

Er det ikke vanlig å hjelpe til med småsøsken?

Anonymous poster hash: 18580...9ca

[AnonymBruker]

 

Er det ikke vanlig å hjelpe til med småsøsken?

Anonymous poster hash: 18580...9ca

 

Ja.. og disse barna er veldig flinke og hjelper til mye altså..

Mens far aldri gjør noe som helst når det gjelder toåringen dersom jeg ber han om det.. Bytter ikkke bleie, gir ikke kveldsmat, leser ikke bok på sengen, pusser ikke tenner... Er det så galt å ønske at far tar toåringen av og til?

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

[AnonymBruker]

Ja, hvis det kun er DU og stebarna dine som tar seg av 2-åringen, så skjønner jeg at du er lei... Etterhvert vil vel minstemann merke at han blir nedprioritert av far.

Anonymous poster hash: 18580...9ca

[AnonymBruker]

 

Ja.. og disse barna er veldig flinke og hjelper til mye altså..

Mens far aldri gjør noe som helst når det gjelder toåringen dersom jeg ber han om det.. Bytter ikkke bleie, gir ikke kveldsmat, leser ikke bok på sengen, pusser ikke tenner... Er det så galt å ønske at far tar toåringen av og til?

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

 

 

 

Du snakker om to-åringen i forhold til et tema om ansvar. Og jeg forstår det - det er viktig at begge hjelper til med ting.

 

Likevel synes jeg det kjipeste i situasjonen nettopp er det faktum at det er viktig at far bygger en relasjon til to-åringen - altså at to-åringen føler en trygg tilknytning til far. Har de et forhold til hverandre i det hele tatt? Sånn du beskriver det høres det ut som de knapt har kontakt?

 

 

Anonymous poster hash: cec97...352

[AnonymBruker]

 

Du snakker om to-åringen i forhold til et tema om ansvar. Og jeg forstår det - det er viktig at begge hjelper til med ting.

 

Likevel synes jeg det kjipeste i situasjonen nettopp er det faktum at det er viktig at far bygger en relasjon til to-åringen - altså at to-åringen føler en trygg tilknytning til far. Har de et forhold til hverandre i det hele tatt? Sånn du beskriver det høres det ut som de knapt har kontakt?

 

 

Anonymous poster hash: cec97...352

 

Ja.. Det er vell egentlig det jeg mener med hele innlegget.. Men samtidig så irriterer meg at han ikke interesserer seg for noe slags ansvar også.. I tillegg så blir storesøskene faktisk utnyttet av far fordi han ikke gidder.. De tar toåringen med seg ut på tur, de passer på om jeg skal på butikken, de løper etter i selskaper og slikt ellers. Men når det kommer så langt at barna offer seg hver gang vi spør, så bremser jeg alltid litt.. for det er ikke like kult å ta meg seg lillesøsteren på besøk til venninner for eksempel.. Eller at hun "skal bare" mens venninnene venter utenfor.. 

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

[AnonymBruker]

 

Ja, hvis det kun er DU og stebarna dine som tar seg av 2-åringen, så skjønner jeg at du er lei... Etterhvert vil vel minstemann merke at han blir nedprioritert av far.

Anonymous poster hash: 18580...9ca

 

Akkurat.. Jeg har jo intenting i mot at de hjelper til! Tvert imot... Er evig takknemlig for all hjelp jeg har fått fra disse to.. og det får de høre hver dag!

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

[Wit]

 

Ja.. Det er vell egentlig det jeg mener med hele innlegget.. Men samtidig så irriterer meg at han ikke interesserer seg for noe slags ansvar også.. I tillegg så blir storesøskene faktisk utnyttet av far fordi han ikke gidder.. De tar toåringen med seg ut på tur, de passer på om jeg skal på butikken, de løper etter i selskaper og slikt ellers. Men når det kommer så langt at barna offer seg hver gang vi spør, så bremser jeg alltid litt.. for det er ikke like kult å ta meg seg lillesøsteren på besøk til venninner for eksempel.. Eller at hun "skal bare" mens venninnene venter utenfor.. 

Anonymous poster hash: 2b2ec...d6c

 

Men det jeg ikke helt har forstått her... Er det du eller stesøskenen som syns det blir for mye for dem? Jeg vet mange storesøsken som syns det er skikkelig stas å ta seg av de små. Er du sikker på at de mener de ofrer seg?

 

Jeg mener ikke at ikke far også skal ta sin del av ansvaret, men jeg er litt usikker på om det er du eller storesøskenene som syns det blir for mye for dem?