når si at man ikke vil ha barn?

[ivanka]

altså.

jeg har aldri hatt lyst på egne barn. vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt at når jeg når tredve kommer eggstokkene til å begynne å rasle uansett. men jeg er virkelig ikke langt fra nå, og jeg får bare mindre og mindre og mindre lyst på barn.

da jeg var yngre, trodde jeg menn var mer skeptiske til avkom enn kvinner, men har skjønt at de fleste menn faktisk har lyst til å bli pappa.

de har bare ikke lyst til å begynne planlegginga på første date, men det store flertallet vil før eller senere i et seriøst forhold få lyst på barn, selv om de ikke har raslende eggstokker.

la oss for enkelhetens skyld si at jeg er single. og at jeg rent hypotetisk møter en mann jeg liker.

problemstilling: når er det mest hensiktsmessig å fortelle at man overhodet ikke har noe ønske om å bli mamma på noe som helst tidspunkt?

går det i det hele tatt an å generalisere?

[Gjest Poirot]

Tror jeg ville slengt det ut i en bisetning så tidlig som mulig. Ikke gjort noen stor sak ut av det, nevnt det når man gikk fordbi noen barn eller noe sånt.

Noen får aldri lyst på barn. andre får det plutselig når de er 38 og har møtt Den Rette.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns godt du kan si ganske tidlig i et forhold. Man snakker jo ofte om hvilke planer/drømmer/ønsker man har, og da vil det være naturlig å si det som det er, at du ikke ønsker barn.

K

[Gjest matronen]

Før ellr senere vil du komme inn på temaet barn når dere prater for å bli kjent med hverandre. Og da er det greit å si ifra om at du ikke har lyst på egne barn.

Det er bedre å få vite det tidlig når man ennå er på utforskingstadiet, enn å få vite det når den andre går ned på sine knær og frir.............

[Gjest Anonymous]

Ikke si noe sikkert.

Garantert at du en dag vil ha barn, jo, jeg kan faktisk nesten garantere det. Om du er 35, eller 40? En vakker dag står du der med Mannen og lengter etter en familie. Mest sannsynlig...

ALDRI si aldri. Vær nå litt fleksibel med deg selv. Vet du at du vil ha de samme meninger om 10 år?

Si nå heller at du ikke ønsker barn på dette tidspunktet, men at det muligens kan endre seg med tiden. Ettersom man kan forandre seg...med årene. Men at du NÅ ikke vil planlegge noe som helst.

Jeg kan ikke forstå meg på mennesker som utelukker familie i ett så tidlig stadie i livet. Du sa du var nærmere 30... ikke så gammelt det!

[Gjest Valhalla]

Hadde følt meg lurt hvis personen ikke hadde sagt det

[Gjest Anonymous]

Enig val, det hadde jeg og. MEN! hvordan kan du egentlig utelukke det?

[ivanka]

Ikke si noe sikkert.

Garantert at du en dag vil ha barn, jo, jeg kan faktisk nesten garantere det. Om du er 35, eller 40? En vakker dag står du der med Mannen og lengter etter en familie. Mest sannsynlig...

ALDRI si aldri. Vær nå litt fleksibel med deg selv. Vet du at du vil ha de samme meninger om 10 år?

Si nå heller at du ikke ønsker barn på dette tidspunktet, men at det muligens kan endre seg med tiden. Ettersom man kan forandre seg...med årene. Men at du NÅ ikke vil planlegge noe som helst.

Jeg kan ikke forstå meg på mennesker som utelukker familie i ett så tidlig stadie i livet. Du sa du var nærmere 30... ikke så gammelt det!

aner du hvor lei jeg er av denne remsa? du garanterer at jeg en dag vil ha barn til tross for at unger får meg til å spy?

vet du, jeg har tatt det forbeholdet i alle år, at 'siden alle sier jeg kommer til å ombestemme meg, er det ikke noe definitivt valg så langt', men vet du hva? jeg liker ikke barn. jeg liker dem mindre og mindre. det siste jeg har lyst til er å være noens mamma resten av livet.

det synes jeg du bør prøve å respektere i stedet for å komme trekkende med en standardløsning. du kjenner meg ikke. hvordan kan du tro at du vet best hva jeg vil?

[Gjest Gjesta]

Er så enig med deg, ivanka! Respekter andre folks valg - selvom man sjøl har opplevd å endre mening og ikke kunne tenke seg livet uten barn, så er det faktisk ikke alle dette gjelder for.

K

[Gjest Turi]

Dersom beslutningen er absolutt absolutt, sysn jeg man skal ta det opp tidlig. Spesielt fordi du er i den alderen hvor folk gjerne får barn. Men at det kan være vanskelig å snakke om så alvorlige ting tidlig i et forhold, skjønner jeg.

[Gjest Fighter]

Ikke si noe sikkert.

Garantert at du en dag vil ha barn, jo, jeg kan faktisk nesten garantere det. Om du er 35, eller 40? En vakker dag står du der med Mannen og lengter etter en familie. Mest sannsynlig...

ALDRI si aldri. Vær nå litt fleksibel med deg selv. Vet du at du vil ha de samme meninger om 10 år?

Si nå heller at du ikke ønsker barn på dette tidspunktet, men at det muligens kan endre seg med tiden. Ettersom man kan forandre seg...med årene. Men at du NÅ ikke vil planlegge noe som helst.

Jeg kan ikke forstå meg på mennesker som utelukker familie i ett så tidlig stadie i livet. Du sa du var nærmere 30... ikke så gammelt det!

Folk er forskjellige og DU vet ikke hva andre tenker om nåtiden og fremtiden. Jeg tror mange sier at de ikke vil ha barn i ung alder og ombestemmer seg senere. Men dette gjelder da ikke alle.

Ivanka, jeg synes ønske om barn/ikke barn bør komme fram så fort som mulig. Jeg skal heller ikke ha barn og jeg og mannen snakket om det nesten med en gang vi ble sammen.

[Litago]

Vi diskuterte barn/ikke barn da forholdet ble "seriøst", det vil si da vi ble ekslusivt sammen.

[Gjest Chanda]

Når man legger ut så bastante meninger i en diskusjon så bør man i det minste tåle andre sine meninger. Og jeg synes ikke "Anonym" sitt innlegg var provoserende i det hele tatt.

Ivanka, dersom du er så bastant - (som sier rett ut at du spyr av unger) så trenger du vel ikke spør oss om når du skal si det til en eventuell partner ? Du må jo si det med en gang hvis du er så skråsikker på at du aldri kommer til å forandre mening. De fleste mennesker ønsker barn - ikke bare kvinner - menn også - det er bare å se i øynene og godta.

[ivanka]

joda, er forsåvidt enig med alle som synes det bør komme opp tidlig.

men, hvis man nettopp har møtt noen man liker veldig godt, er man også redd for å skremme dem bort. sjansen er jo ganske stor for at en tilfeldig valgt mann ønsker å bli pappa en dag.

samtidig bør man jo få avklart om man har ukompatible mål i livet før man investerer for mye følelser.

også redd for å ta det opp, og at han er så forelska at han 'går med på' hva som helst - eller justerer sine planer, da, for at det senere blir liggende og gnage som et stort hull i livet hans.

har også hatt en samboer som visste fra begynnelsen at barn var uaktuelt for meg, men klarte å overbevise seg selv om at jeg ville nok ombestemme meg en dag, og resultatet ble jo et helsikes mas.

[Gjest Turi]

samtidig bør man jo få avklart om man har ukompatible mål i livet før man investerer for mye følelser.

:enig_animasjon:

også redd for å ta det opp' date=' og at han er så forelska at han 'går med på' hva som helst - eller justerer sine planer, da, for at det senere blir liggende og gnage som et stort hull i livet hans.[/quote']

Det er uansett viktig å gå inn i et forhold med åpne øyne og full informasjon. Om han "justerer sine planer", er det på en måte hans valg som voksent menneske, men om du ikke fronter hvor viktig og endelig valget om å være barnløs for deg, vil det kunne skape bitterhet og en helt annen stemning senere.

[Gjest Gjesta]

Samboern min ønsker seg ikke barn, og på det tidspunktet vi ble sammen gjore heller ikke jeg det. Nå har imidlertid jeg endret mening, men ikke han - og med tiden har jeg forstått at han heller ikke kommer til å endre mening.

Jeg har lært meg å aksepterer dette - og jeg har vært klar over fra første stund at han ikke ønsker barn, så valget har vært mitt, og jeg har valgt å dele livet med han til tross for ulike ønsker.

Hadde vi ikke tatt opp dette her i begynnelsen av forholdet, tror jeg vi hadde hatt det VELDIG mye vanskeligere nå. Da ville jeg kanskje følt meg lurt/snytt...

Syns det er en fordel å ha sånt klart fra begynnelsen, jeg - selvom jeg forstår hvorfor du "nøler" litt med å skulle fortelle det i oppstartsfasen, Ivanka.

Men jeg syns som sagt du skal være ærlig fra begynnelsen - tror det kan gjøre ting enklere hvis spørsmålet senere dukker opp igjen sånn som det gjorde hos oss...

K

[Gjest Anonymous]

Hvem er du som person når du sier at du spyr av barn?

Jeg virkelig mener det! Hvordan kan du være så kald? Det er greit å ikke ville ha barn, men å virkelig si at du spyr av de? dette høres ikke vanlig ut. Er nok best du ikke får noen heller nei! Ett så lite reflektert mennske kan ikke ta ansvar for andre mennesker :o

[Gjest Gjesta]

Hvem er du som person når du sier at du spyr av barn?

Jeg virkelig mener det! Hvordan kan du være så kald? Det er greit å ikke ville ha barn, men å virkelig si at du spyr av de? dette høres ikke vanlig ut. Er nok best du ikke får noen heller nei! Ett så lite reflektert mennske kan ikke ta ansvar for andre mennesker :o

Jeg syns nå det virker veldig reflektert jeg da, å faktisk innrømme at man ikke liker barn og heller ikke ønsker å sette noen til verden.

Egentlig burde flere tenkt seg om før de fikk barn - det er mange foreldre der ute som ikke burde være foreldre.

Ikke alle liker barn - er det så vanskelig å akseptere?

K

[Gjest GreenSky]

Hvem er du som person når du sier at du spyr av barn?

Jeg virkelig mener det! Hvordan kan du være så kald? Det er greit å ikke ville ha barn, men å virkelig si at du spyr av de? dette høres ikke vanlig ut. Er nok best du ikke får noen heller nei! Ett så lite reflektert mennske kan ikke ta ansvar for andre mennesker :o

Helt enig. Alle som mener noe annet enn folk flest må jo være kalde og lite reflekterte.

[Gjest Poirot]

Hvem er du som person når du sier at du spyr av barn?

Jeg virkelig mener det! Hvordan kan du være så kald? Det er greit å ikke ville ha barn, men å virkelig si at du spyr av de? dette høres ikke vanlig ut. Er nok best du ikke får noen heller nei! Ett så lite reflektert mennske kan ikke ta ansvar for andre mennesker :o

Er man lite reflektert kun fordi man ikke ønsker og liker barn? MÅ alle like det samme? Jøssenavn, ta en titt i speilet!