Dødsfall

[AnonymBruker]

Til moderator: Vennligst flytt tråden dersom nødvendig. Trenger kjapt svar på et spm. 

 

I dag mistet jeg et familiemedlem og h*n ligger på sykehuset noen timer til så jeg kan komme å se h*n hvis jeg vil. Har det helt jævlig nå for h*n har vært der for meg hele livet og det er derfor ekstra tungt.

Sjokket og gråten har ikke kommet enda, fordi jeg har ikke innsett at h*n er død enda, og er innstilt på at h*n kommer tilbake. 

Et annet familiemedlem så h*n var død allerede da h*n kom inn. Poenget er at jeg vet ikke om jeg orker å se h*n død, fordi jeg er så usikker på hvordan jeg vil takle det. Hva venter meg evt.? Hvordan ser en død person ut, noen som vet? Sikkert ulovlig å spørre om det her inne, men jeg må for det er avgjørende for om jeg orker å dra eller ikke. 

 

Takk på forhånd!

Anonymous poster hash: cc1df...50c

[AnonymBruker]

Lurer også på hva som skjer hvis man tar på en død person? Kan sikkert søke litt på nett osv., men greit å få et litt mer "menneskelig" svar her inne enn å lese en ufølsom artikkel.  

Anonymous poster hash: cc1df...50c

[Pås]

Jeg tror dødsårsaken har mye å si forhold til hvordan den døde ser ut. jeg vet at en person som har dødd etter langs tids sykdom som f.eks. kreft vil være mer merket av dette enn en som har dødd helt plutselig av f.eks. hjerteinfarkt.

 

Jeg føler med deg uansett hva du velger å gjøre. Ikke gå alene, det er kanskje mitt beste råd.

[AnonymBruker]

Til moderator: Vennligst flytt tråden dersom nødvendig. Trenger kjapt svar på et spm.  I dag mistet jeg et familiemedlem og h*n ligger på sykehuset noen timer til så jeg kan komme å se h*n hvis jeg vil. Har det helt jævlig nå for h*n har vært der for meg hele livet og det er derfor ekstra tungt.Sjokket og gråten har ikke kommet enda, fordi jeg har ikke innsett at h*n er død enda, og er innstilt på at h*n kommer tilbake. Et annet familiemedlem så h*n var død allerede da h*n kom inn. Poenget er at jeg vet ikke om jeg orker å se h*n død, fordi jeg er så usikker på hvordan jeg vil takle det. Hva venter meg evt.? Hvordan ser en død person ut, noen som vet? Sikkert ulovlig å spørre om det her inne, men jeg må for det er avgjørende for om jeg orker å dra eller ikke.  Takk på forhånd! Anonymous poster hash: cc1df...50c

Tillat meg å overbringe min dypeste medfølelse!

Du skal vær klar over at et dødt menneske ser nokså annerledes ut enn et levende - men samtidig blir folk som dør i sykehusavdelinger stelt og ordnet, så du vil normalt ikke se noen forvridde grimaser eller skumle ting. De aller fleste ser bare fredfylte og rolige ut. En død kropp som er stelt og forberedt ser mest ut som om om avdøde sover, men huden vil være blek, og berøring føles litt underlig, siden huden er kald.

Det jeg kan si deg, er at du kanskje kommer til å angre om du ikke benytter sjansen, siden du beskriver dette som viktig for deg.

Jeg synes du skal dra til sykehuset, og når du kommer dit vedkommende ligger skal du snakke med personalet om at du synes dette er vanskelig og kanskje skremmende. Den samtalen har de hatt mange ganger før med andre pårørende, og de kan forberede deg på hva du vil få se. Husk at det ikke er for sent å snu selv om du er kommet til sykehuset. Du kan ta deg ganske god tid før du går inn.

Ofte kan det være godt å se den døde, og på den måten få en slags avslutning. Jeg kan ikke si hva som er riktig for deg, men jeg har sett mange pårørende som har fått en viss ro etter å ha sett avdøde og kunnet bruke litt tid inne hos vedkommende for å avslutte det kapittelet.

Oppsummert: Ring sykehuset eller dra dit, og vær åpen om din ambivalens. Personalet som har stelt avdøde vet hvordan h*n ser ut, og kan forberede og eventuelt berolige deg. Du kan når som helst ombestemme deg.

Anonymous poster hash: 76d8e...fbd

[AnonymBruker]

Lurer også på hva som skjer hvis man tar på en død person? Kan sikkert søke litt på nett osv., men greit å få et litt mer "menneskelig" svar her inne enn å lese en ufølsom artikkel.   Anonymous poster hash: cc1df...50c

Det skjer ingen ting - men man kan bli litt overasket siden man forventer varm hud. Med mindre vedkommende nettopp er død, vil huden være kald, og føles litt unaturlig i forhold til hva man forventer og er vant til.

Det er ikke farlig å berøre avdøde.

Anonymous poster hash: 76d8e...fbd

[Dr. A. Kula]

 

Til moderator: Vennligst flytt tråden dersom nødvendig. Trenger kjapt svar på et spm. 

 

I dag mistet jeg et familiemedlem og h*n ligger på sykehuset noen timer til så jeg kan komme å se h*n hvis jeg vil. Har det helt jævlig nå for h*n har vært der for meg hele livet og det er derfor ekstra tungt.

Sjokket og gråten har ikke kommet enda, fordi jeg har ikke innsett at h*n er død enda, og er innstilt på at h*n kommer tilbake. 

Et annet familiemedlem så h*n var død allerede da h*n kom inn. Poenget er at jeg vet ikke om jeg orker å se h*n død, fordi jeg er så usikker på hvordan jeg vil takle det. Hva venter meg evt.? Hvordan ser en død person ut, noen som vet? Sikkert ulovlig å spørre om det her inne, men jeg må for det er avgjørende for om jeg orker å dra eller ikke. 

 

Takk på forhånd!

Anonymous poster hash: cc1df...50c

 

Tillat meg å overbringe min dypeste medfølelse!

Du skal vær klar over at et dødt menneske ser nokså annerledes ut enn et levende - men samtidig blir folk som dør i sykehusavdelinger stelt og ordnet, så du vil normalt ikke se noen forvridde grimaser eller skumle ting. De aller fleste ser bare fredfylte og rolige ut. En død kropp som er stelt og forberedt ser mest ut som om om avdøde sover, men huden vil være blek, og berøring føles litt underlig, siden huden er kald.

Det jeg kan si deg, er at du kanskje kommer til å angre om du ikke benytter sjansen, siden du beskriver dette som viktig for deg.

Jeg synes du skal dra til sykehuset, og når du kommer dit vedkommende ligger skal du snakke med personalet om at du synes dette er vanskelig og kanskje skremmende. Den samtalen har de hatt mange ganger før med andre pårørende, og de kan forberede deg på hva du vil få se. Husk at det ikke er for sent å snu selv om du er kommet til sykehuset. Du kan ta deg ganske god tid før du går inn.

Ofte kan det være godt å se den døde, og på den måten få en slags avslutning. Jeg kan ikke si hva som er riktig for deg, men jeg har sett mange pårørende som har fått en viss ro etter å ha sett avdøde og kunnet bruke litt tid inne hos vedkommende for å avslutte det kapittelet.

Oppsummert: Ring sykehuset eller dra dit, og vær åpen om din ambivalens. Personalet som har stelt avdøde vet hvordan h*n ser ut, og kan forberede og eventuelt berolige deg. Du kan når som helst ombestemme deg.

Anonymous poster hash: 76d8e...fbd

Først vil jeg få kondolere.

 

Her støtter jeg AB overfor, dra til sykehuset mens du tenker, og fortell om din tvil.

Beskrivelsen av den døde synes riktig, men det kan også være markante ulikheter fra personens utseende som levende, spesielt om h*n døde i en ulykke. Men dette kan altså sykehuspersonellet fortelle om FØR du velger å (ikke) gå inn.

Vær også oppmerksom på at ulikheter fra levende til død kan øke med tiden personen ligger død.

Så om det i tillegg skal være likskue, så kan personen ha endret seg enda mer.

Derfor ville jeg prioritert å se den døde på sykehuset om jeg ville se personen som død.

 

På sykehuset er det ofte også mulig å få snakke med en prest om du har behov for det, uavhengig om du tror eller ei. Det velger du selv.

 

De er ditt valg om du vil se den avdøde, ingen valg er feil.

Selv har jeg sett familiemedlemmer døde rett etter livet deres tok slutt, og det gir en egen ro å få holde de i hånden i en siste farvel.

[AnonymBruker]

Tusen takk! Setter veldig stor pris på svar fra alle her inne!

Nei jeg går ikke alene, og det er jeg veldig klar på selv også.

Ja, jeg vil tro h*n ser annerledes ut. H*n fikk et drypp for noen dager siden, og har ikke vært tilsnakkenes siden da. H*n døde i 11-tiden og vi har mulighet til å se h*n til kl. 18 i dag. 

Nå skal det sies at jeg var å besøkte h*n for en stund tilbake, og h*n var blek, helt hvit nesten - men ved godt mot. Samtidig var h*n veldig sliten, og en annen dag helt kvikk og oppegående, men vi visste at dette ville gå mot slutten. 

Jeg ønsker å dra for å se h*n en siste gang, og tror det vil være godt for meg. 

Anonymous poster hash: cc1df...50c

[AnonymBruker]

Tusen takk! Setter veldig stor pris på svar fra alle her inne!Nei jeg går ikke alene, og det er jeg veldig klar på selv også.Ja, jeg vil tro h*n ser annerledes ut. H*n fikk et drypp for noen dager siden, og har ikke vært tilsnakkenes siden da. H*n døde i 11-tiden og vi har mulighet til å se h*n til kl. 18 i dag. Nå skal det sies at jeg var å besøkte h*n for en stund tilbake, og h*n var blek, helt hvit nesten - men ved godt mot. Samtidig var h*n veldig sliten, og en annen dag helt kvikk og oppegående, men vi visste at dette ville gå mot slutten. Jeg ønsker å dra for å se h*n en siste gang, og tror det vil være godt for meg.  Anonymous poster hash: cc1df...50c

Da synes jeg du skal dra.

Det er ikke egentlig så skummelt - selv om det virker sånn.

Bruk de ressursene som finnes på sykehuset slik at du er mest mulig forberedt. Tillat deg selv å kjenne på de følelsene som kommer. Ofte er forestillingene om hva man får se mye, mye verre enn det som møter en når en kommer inn i rommet og får se avdøde.

Om du ombestemmer deg er det helt greit. Du må selv kjenne hva som er riktig for deg. Det kan godt være at opplevelsen på en merkelig måte føles positiv - men det må du selv kjenne på.

Å se et dødt menneske for første gang er veldig spesielt - men det er en sunn opplevelse selv om det kan være vondt og vanskelig. Døden er en normal del av tilværelsen, og jeg synes selv den er mindre skremmende når man kan forholde seg til den konkret.

Jeg håper du finner ro og avslutning på den måte som blir best for deg og øvrige etterlatte, og sender mine beste tanker til dere.

Anonymous poster hash: 76d8e...fbd

[AnonymBruker]

Kondolerer, først og fremst.

 

Da min mormor døde, avgjorde jeg ikke før vi var på sykehuskapellet om jeg skulle se henne eller ikke. Hun var svært gammel og syk, så det var ikke et uventet dødsfall, men man vet aldri hvordan man vil reagere på å se en død person.

Min søster valgte å gå inn og se, mens min magefølelse sa meg at jeg skulle la være. Det angrer jeg ikke på. Min søster slet litt i ettertid med at mormor så så annerledes ut, og det var bildet av ansiktet hennes som død som dukket opp i hodet hennes hver gang hun tenkte på henne i lang tid etter på. Min søster angret på at hun ikke heller hadde ventet ute med meg, så hun kunne ha husket mormor som hun var før hun døde.

 

Etter hva jeg har hørt andre si, så ser vanligvis den døde veldig fredfull ut, særlig de som har hatt en tilværelse preget av mye smerter, fordi ansiktsmuskelaturen vil være totalt avslappet. Mange synes derfor det kan være en trøst å ha sett dem slik.

 

Du kan jo høre med andre som har vært inne og sett, mtp forandringer/om vedkommende ser fredfull ut, eller veldig annerledes?

Anonymous poster hash: 9b881...b50

[Gjest]

Jeg har dessverre sett min andel av døde mennesker. Min mor sovnet stille inn og ja det så ut som hun sov. Vakkert var det. Jeg fikk holdt henne og gitt henne klem. Samme med min mormor. Min bestefar fikk slag så munnen var mer åpen, men jeg kom 1 min etter dødsfallet så vanligvis lukker de munnen. 

 

Det har overhode ikke vært traumatisk,men heller godt å få tatt et siste farvel. 

 

kondolerer så masse med tapet.

[Gjest snoopy_93]

Jeg har sett to døde i mott liv; onkelen min som døde av kreft og min farmor som døde av alderdom.

Onkelen min så helt fin ut bortsett fra at han var veldig tynn som følge av sykdommen. Han hadde fortsatt en viss hudfarge og det så egentlig bare ut som at han sov. Han så så utrolig fredfull ut, etter mange år på overtid som legene sa.

Da farmor døde hadde huden hennes gått fra å være rosa-aktig til litt gul og gjennomsiktig aktig. Hun lignet ikke på seg selv pga at rynkene hadde blitt glattet ut av tyngdekraften, noe som er vanlig. Så hadde i tillegg begravelsesagentene gredd håret hennes helt feil i forhold til hvordan hun pleide å ha håret. Pluss at hun hadde fått på en hvit stygg skjorte. Jeg nektet en stund på at det var min farmor. Min farmor hadde nemlig fint grått, krøllete hår og hun hadde alltid på t-skjorte, skjørt og et forkle. Hun gikk aldri i hvit skjorte.

Jeg tok ikke på noen av dem da de var døde fordi det ble så unaturlig for meg.

Det er en dansk serie som.har gått på YouTube der vi følger to eldre dansker i deres siste dager og får også se hvordan de ser ut etter de har dødd. Kan se om jeg finner den, om du vil?

Kondolerer så mye, forresten! <3

[Vampen]

En klok person sa en gang til meg at å se er det beste, for det vi ser for oss er alltid verre enn virkeligheten. Jeg tror det er noe i det. Og jeg tror også at det å se kan føre til at man forstår hva som har skjedd, slik at sorgen kan komme i gang. Døde mennesker ser sjelden skumle ut. Jeg har alltid tenkt at de ser litt "kunstig" ut, fordi ansiktstrekk glattes ut. Men de ser også fredfulle ut. På sykehuset vil det også være slik at de ansatte sørger for at det ser greit ut. Jeg så min bestefar i samme setting etter at han døde og da hadde de tent et lys, bredd dyna over ham og sørget for at det ble en verdig setting. Han så ut som han sov. Om dette hadde vært et syn som gjør mer skade enn godt, så hadde nok også personalet rådet mot å se.

Kort oppsummert, føl på hva som er riktig for deg. Noen velger å ikke se, fordi de vil huske den avdøde slik de så ut mens de levde, og det er også helt greit. Her finnes det ingen fasit. Jeg har stort sett valgt å se, men har også latt være et par ganger. Jeg lever greit med både å ha sett og ikke sett. For min del er det bare en gang jeg har angret på at jeg så noen som var død, men det var spesielle omstendigheter.

[AnonymBruker]

Ser det er flere som har svart deg, men velger å svare jeg også. 

 

En død person vil kanskje se noe annerledes ut enn når en er i live. Ansiktet kan bli litt innskrumpet, eller minste litt av fasongen. Den døde vil også ha på seg et hakebånd. Ellers vil personen være litt kjølig, men ikke kald etter et par timer. 

 

Det er ikke alltid enkelt å se døde personer, spesielt ikke noen man kjenner. Så det er bare naturlig at det kan kjennes ubehagelig og vondt. 

Anonymous poster hash: 1330b...027

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er stor forskjell på døde mennesker. Har sett en som sovnet stille inn om natten mens han sov og så har jeg sett to mennesker som døde av kreft. 

 

De kreftdøde var veldig annerledes - men det var de også de siste dagene i live. Ofte får de et litt gapende utseende og det er ikke alltid legen klarer å lukke munnen. Han som sovnet inn om natten (hjertet) så helt vanlig ut - så ut som han sov selvom han var død for flere timer siden. 

 

Jeg har aldri angret at jeg så dem døde. Men jeg tror heller ikke jeg hadde angret om jeg hadde valgt å ikke se dem. Dersom det er en stund siden han eller hun døde så kan det føles rart å ta på dem. De er kalde og stive på en måte. Spesielt gjelder dette kreftsyke som gjerne er veldig avmagret. 

 

Når det gjelder det TS skrev om å ikke helt ta inn over seg at vedkommende er død, at man bare venter på at han eller hun skal komme inn døren som vanlig så hadde jeg det sånn selvom jeg så mannen min død. Jeg visste veldig godt at han var død, men det var allikevel så uvirkelig. Fremdeles ser jeg ham for meg komme hjem fra jobb og sette seg ned i stolen sin - jeg ser etter ham i sengen når jeg legger meg om kvelden ... det kommer til å gå lang, lang tid før jeg ikke gjør det lenger. 

 

Kondolerer til TS og alle andre som har mistet sine kjære. Det er utrolig tøft å komme seg gjennom sorgen. 

Anonymous poster hash: 67363...17d

[AnonymBruker]

Hei igjen alle sammen, og tusen takk for mange gode ord og råd her inne. 

Akkurat nå føler jeg meg litt slem, for jeg dro ikke. Jeg snakket med familiemedlemmene mine og de ønsket ikke å dra, og det hadde blitt for mye for meg å dra alene, så derfor dro jeg ikke likevel dessverre. Det hadde nok blitt for tøft for meg å se en jeg var veldig glad i som det ikke gikk an å få kontakt med lenger, for jeg er vant med å se h*n levende og ønsker heller å huske h*n som det, noe som også ble nevnt av en her oppe.

Til snoopy_93: Tusen takk for tilbudet. Jeg tenker det er fint å få se denne videoen uansett, men kanskje også for andre som sørger og er i samme situasjon?  

 

Anonymous poster hash: cc1df...50c

[Dr. A. Kula]

Hei igjen alle sammen, og tusen takk for mange gode ord og råd her inne.

Akkurat nå føler jeg meg litt slem, for jeg dro ikke. Jeg snakket med familiemedlemmene mine og de ønsket ikke å dra, og det hadde blitt for mye for meg å dra alene, så derfor dro jeg ikke likevel dessverre. Det hadde nok blitt for tøft for meg å se en jeg var veldig glad i som det ikke gikk an å få kontakt med lenger, for jeg er vant med å se h*n levende og ønsker heller å huske h*n som det, noe som også ble nevnt av en her oppe.

Til snoopy_93: Tusen takk for tilbudet. Jeg tenker det er fint å få se denne videoen uansett, men kanskje også for andre som sørger og er i samme situasjon?

Anonymous poster hash: cc1df...50c

Takk for oppdateringen TS.

Og du skal ikke føle deg slem.

For det første gjorde du et forsøk, og for det andre kom vi bare med egne erfaringer og råd basert på de.

Som du ser flere av oss har skrevet, var det din beslutning og ingenting ifm sorg er feil valg, bare egne.

Ønsker deg varme med videre i sorgen og den prosessen som følger. Det kan ta tid.

Ellers vil jeg bare opplyse om at det noen plasser finnes sorggrupper om behovet skulle melde seg.

Dr.A.Kula

[AnonymBruker]

Hei igjen alle sammen, og tusen takk for mange gode ord og råd her inne. Akkurat nå føler jeg meg litt slem, for jeg dro ikke. Jeg snakket med familiemedlemmene mine og de ønsket ikke å dra, og det hadde blitt for mye for meg å dra alene, så derfor dro jeg ikke likevel dessverre. Det hadde nok blitt for tøft for meg å se en jeg var veldig glad i som det ikke gikk an å få kontakt med lenger, for jeg er vant med å se h*n levende og ønsker heller å huske h*n som det, noe som også ble nevnt av en her oppe.Til snoopy_93: Tusen takk for tilbudet. Jeg tenker det er fint å få se denne videoen uansett, men kanskje også for andre som sørger og er i samme situasjon?    Anonymous poster hash: cc1df...50c

Dette er helt ok, og du skal ikke angre på det.

Alle reagerer forskjellig, og dette klarte du ikke alene. Da skal du heller huske avdøde slik h*n var i live, og tenke at dette er gode minner.

Det er vondt å miste noen - men det er ingen fasit på hvordan man skal takle det. Du valgte å ikke se de jordiske levningene. Det er et helt greit valg, og ikke noe å problematisere. Nå skal du tillate deg selv å sørge i den tiden det tar. Det kan ta lang tid, og du skal la det få gjøre det. Sorgen er en bekreftelse på at dette mennesket var viktig for deg. I tidens fylde lærer du deg å leve med tapet. Savnet vil kanskje alltid være der, men det blir lettere å leve med, og ingenkan ta fra deg de gode minnene.

Dette skal du leve gjennom - og komme sterkere ut på den andre siden. Bruk de du har rundt deg. Det er vondt nå, men det bli langsomt bedre om du lar deg selv få sørge.

Du har mine beste ønsker med på veien videre. Jeg lyser fred over det menneske du har mistet. Måtte du gjemme h*ns minne i ditt hjerte og finne styrke i de gode stunder dere hadde.

Alt godt. Du har ikke valgt noe galt. Sorg tar tid, men man kommer styrket ut av den. Jeg føler med deg.

Anonymous poster hash: 76d8e...fbd

[SunnivaOslo]

Enerelt sett kan man si at de døde er gustengrå i huden og bleke, de er gjerne blå/svarte på fingrene. De som har dødd normalt ser fredfulle ut.

[Gjest snoopy_93]

 

Hei igjen alle sammen, og tusen takk for mange gode ord og råd her inne. 

Akkurat nå føler jeg meg litt slem, for jeg dro ikke. Jeg snakket med familiemedlemmene mine og de ønsket ikke å dra, og det hadde blitt for mye for meg å dra alene, så derfor dro jeg ikke likevel dessverre. Det hadde nok blitt for tøft for meg å se en jeg var veldig glad i som det ikke gikk an å få kontakt med lenger, for jeg er vant med å se h*n levende og ønsker heller å huske h*n som det, noe som også ble nevnt av en her oppe.

Til snoopy_93: Tusen takk for tilbudet. Jeg tenker det er fint å få se denne videoen uansett, men kanskje også for andre som sørger og er i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: cc1df...50c

 

Hei! Nå har jeg funnet den frem! Den er på Dansk og den handler om to kompiser som er sammen på sykehjemmet, de blir dårligere og den ene kompisen dør først, så kommer han andre inn på det som heter syning (Der hvor man kan se den døde). jeg søkte litt rundt på dette litt "random" fordi jeg vil jobbe som begravelsesagent eller patolog. 

Videoen er her. 

[AnonymBruker]

 

Hei igjen alle sammen, og tusen takk for mange gode ord og råd her inne. 

Akkurat nå føler jeg meg litt slem, for jeg dro ikke. Jeg snakket med familiemedlemmene mine og de ønsket ikke å dra, og det hadde blitt for mye for meg å dra alene, så derfor dro jeg ikke likevel dessverre. Det hadde nok blitt for tøft for meg å se en jeg var veldig glad i som det ikke gikk an å få kontakt med lenger, for jeg er vant med å se h*n levende og ønsker heller å huske h*n som det, noe som også ble nevnt av en her oppe.

Til snoopy_93: Tusen takk for tilbudet. Jeg tenker det er fint å få se denne videoen uansett, men kanskje også for andre som sørger og er i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: cc1df...50c

 

Du trenger ikke føle deg slem. For noen er det viktig å se den avdøde og ta en siste farvel. Mens andre vil huske de som de var levende. Mine søsken valgte å se pappa når han var død. mens jeg valgte å la vær. For meg var det allerede for mye. Folk er forskjellig og har ulike behov. 

 

Anonymous poster hash: c520c...cb6