"Tvangsfore barn"

[alisia4]

Etter å ha blitt inspirert av en annen tråd her som var noe innom dette emnet, så velger jeg å spørre om følgende:

Hvor mye syntes DU man kan tvinge et barn til å spise det vi vil ?

Jeg er imot å tvinge barn å spise det de ikke vil, så frem til at man ikke er i en situasjon hvor man er nødt til å gjøre det av helt spesielle grunner. Og det kan jo være så mangt. Barn er kresen av natur og vil alltid være det.

foresten så behøver man ikke være barn for å være kresen altså.

Som barn prøvde mine foreldre å tvinge i meg mat jeg ikke likte. Resultatet var at jeg enten kastet det når jeg fikk anledning, kastet opp, brekkninger eller gav det til bikkjen.

Jeg tvinger aldri mine barn til å spise på en så drastisk måte. Det hende jeg prøver å få i dem maten og de spiser men sier at de ikke liker det. Men så lenge jeg ser at det går bra på alle måter, så har jeg ingen betenkeligheter med det. Kaller ikke det å tvangsfore ungen heller.

[Delfia]

Jeg "tvangsforer" ikke mine barn. Nå har jeg en på snart 4 som er begynt med at han ikke liker ditt og datt og jeg vet han aldri har smakt det før. Da prøver jeg å få han til å smake hvertfall.

De andre to (samboers barn) er 10 og 13

og de får hversågod smake de og dersom de ikke har smakt retten før.Men å tvinge det i dem blir helt feil for meg.

Vi lager middag som vi vet alle liker, for her i huset serveres det ikke en rett for hvert barn så alle skal få det de vil ha.

Den eneste gangen vi lager to middager er når jeg og sambo spiser lutefisk for det kan ikke ti ville hester få i ungene. (Og det skjønner jeg,kunne ikke like lutefisk da jeg var barn.Bare lukten fikk meg til å brekke meg )

Noe mat kan man lære å like etterhvert som man blir voksen og noe ikke.

[Gjest Tex]

Her skal alle smake, og det lages ikke noe annet dersom de ikke vil ha. Men jeg tvangsfôrer dem ikke, selvom jeg oppfordrer i stor grad til å spise opp det de tar til seg.

I barnehagen er regelen at de skal spise opp den skiven de har begynt på, skorpene også.

[Gjest Poirot]

Synes i og for seg det er greit å spise opp det man selv har forsynt seg med, og å måtte smake.

Har slev kastet opp på tallekrnen fordi jeg MÅTTE spise en type fisk som ble servert. Ikke gøy.

Jeg måtte spise middag hver dag, har ikke hindret meg i å bli kresen. Imidlertid har jeg liten sans for de som alltid lager annen mat til unger som ikke liker. De kan få brød, synes jeg.

[Thomasine]

Her hjemme må alle smake - om bare en liten bit!

Tror at man kan lære seg å like mat om man får sjansen til å smake det ofte nok.

Eldste lillegutt har lært seg å like løk i middagsmat. Litt hver dag - og nå er han vant til det og bryr seg ikke.

For oss var dette viktig, da løken er så viktig i vårt "cuisine"!!! :-)

Ellers har vi også regelen om at man spiser det man selv har forsynt seg med på tallerken!

Misliker folk, spesielt voksne :o , som lesser på av mat og spiser opp halvparten!!

Da er man grådig! :-x

Derimot forlanger jeg ikke at minste lillegutt ( 1,5 år!)skal spise opp maten sin, ei heller i barnehagen! Der spurte de ansatte om hvordan vi gjør det hjemme og slik gjør de det der også!

Det lages heller ikke ny mat til de som ikke vil ha det som står på bordet!

...forresten måtte gubben spise fårikål eller lage seg egen mat forrige dagen... Det liker ikke han... Slik er det!

[Gjest Anonymous]

Mat jeg VET ungene ikke liker venter vi med til de er i seng. Ofte lager vi flere typer mat, litt tapasaktig, så kan folk forsyne seg med det de vil - eller vi har innimellom to typer pastasaus og en kjele pasta. Sånne ting. Ellers gjør vi det sånn at de som ikke vil ha middagen kan få skive brød.

Jeg tvangsforer ALDRI, sier heller ikke noe om hvor mye/lite de spiser (annet enn å kommentere at det var godt), tvinger ingen til å spise opp grønnsaker før dessert etc. Jeg vil ikke kødde med sult/metthets-følelsen hos ungene mine.

[ivanka]

Mat jeg VET ungene ikke liker venter vi med til de er i seng. Ofte lager vi flere typer mat, litt tapasaktig, så kan folk forsyne seg med det de vil - eller vi har innimellom to typer pastasaus og en kjele pasta. Sånne ting. Ellers gjør vi det sånn at de som ikke vil ha middagen kan få skive brød.

Jeg tvangsforer ALDRI, sier heller ikke noe om hvor mye/lite de spiser (annet enn å kommentere at det var godt), tvinger ingen til å spise opp grønnsaker før dessert etc. Jeg vil ikke kødde med sult/metthets-følelsen hos ungene mine.

å, det er så deilig med fornuftige mennesker som behandler barna sine med respekt!

[Brunhilde]

Nå er vi bare to hjemme hos oss, meg og 14 åringen. Jeg lager av og til mat som h*n "ikke like" - dvs ikke har smakt, og da skal det smakes. Gidder allikevel ikke lage noen kamp ut av måltidene. Vi har mer enn nok vi skal være uenig om både nå og senere allikevel. Spiser det vi begge liker - og av og til lager vi hver vår middag, men spiser den sammen. DET er faktisk viktigere for meg, å spise sammen, ikke å spise det samme...

[*nora*]

Her i huset er det ingen som blir tvunget til å spise noe som helst. De får forsyne seg med det de vil ha, prøver bare å begrense mengden, sier det er lov å forsyne seg flere ganger. Ingen roses for å spise mye, ei heller rises for å spise lite... Prøver å gjøre spisingen til noe naturlig, uten å overfokusere hverken på det ene eller andre. Er så fort at barn merker at mat kan brukes som pressmiddel!

I barnehagen er regelen at de skal spise opp den skiven de har begynt på, skorpene også.

Dette reagerer jeg veldig sterkt på! I vår barnehage tok vi faktisk opp akkurat dette, ingen skal tvinge barna mine til å spise opp skiva si hvis de er mette! Hva hadde du følt selv, om mannen din eller noen andre, hadde stått over deg og sagt: Nei, Tex, du får ikke gå ifra bordet før du har spist opp den siste skorpa di!

En må heller prøve å lære barna at man ikke tar så mye på tallerkenen, men heller forsyner seg to ganger.

[Gjest Poirot]

En må heller prøve å lære barna at man ikke tar så mye på tallerkenen, men heller forsyner seg to ganger.

jeg bare lurer på hvordan man lærer barn som lesser opp på tallerknen sin uten begrensning, som man VET ikke orker alt, og som ikke vil høre når man sier NOK.

[Gjest Anonymous]

Her i huset er det ingen som blir tvunget til å spise noe som helst. De får forsyne seg med det de vil ha, prøver bare å begrense mengden, sier det er lov å forsyne seg flere ganger. Ingen roses for å spise mye, ei heller rises for å spise lite... Prøver å gjøre spisingen til noe naturlig, uten å overfokusere hverken på det ene eller andre. Er så fort at barn merker at mat kan brukes som pressmiddel!

Dette reagerer jeg veldig sterkt på! I vår barnehage tok vi faktisk opp akkurat dette, ingen skal tvinge barna mine til å spise opp skiva si hvis de er mette! Hva hadde du følt selv, om mannen din eller noen andre, hadde stått over deg og sagt: Nei, Tex, du får ikke gå ifra bordet før du har spist opp den siste skorpa di!

En må heller prøve å lære barna at man ikke tar så mye på tallerkenen, men heller forsyner seg to ganger.

Eh, nora. Nå vet jeg ikke hvordan dine unger er, men jeg vet (ungene jeg hadde den gangen jeg jobbet i barnehave) at skorper er noe en del unger kosekvent hopper over å spise. Dette nettopp fordi foreldrene ikke lærer dem at dem også skal spises..

Min sønn spiste skorper fra han begynte med brådmat i 5 -6 mnd. alderen.

[Gjest Poirot]

Barn liker brød bedre enn skorper.

Kusinen min likte glasur bedre enn kake (sjokolade). Når hun tok stykke nr 3 for kun å slikke av glasuren og la kaken ligge igjen, synes jeg litt oppdragelse må til, som at hun ikke får ta mer kake før hun begynner å spise opp stykket også. Det ser jeg ikke noe galt i.Det samme med å måtte spise skorpene før man tar neste skive, med mindre man har en grunn for å ikke spise dem.

[Klips]

Jeg brakk meg som liten hver gang jeg fikk fiskepinner, og fikk høre "Ikke skap deg!"

Men jeg synes det er feil å kalle det "kresen", å være kresen er å kun ville ha det beste.

Når man ikke liker ditt og ikke liker datt, da er man ikke kresen i mine øyne. Sær kanskje. I noen tilfelle pysete. Men "kresen" blir feil, selv om ordet ofte blir brukt slik.

[*nora*]

Gjest:

Neida, mine unger hopper ikke konsekvent over skorpene. Men det var da heller ikke det jeg reagerte på, at jeg nevnte skorpe var et eksempel. Tex skriver at de i barnehagen må spise opp både skiver og skorper! Hva om ungen da har en halv skive igjen? Er det virkelig riktig at man skal tvinge de til å spise den opp?? Her hjemme får barna mine ikke mer skive, om skorpene etter den forrige ligger igjen. Det hender de prøver seg, men når jeg sier de først må spise opp skiven før de får ny, så gjør de det, eller de sier de ikke er mer sultne. Og da slipper de å spise opp!!

[ivanka]

barn skal ikke tvinges til å spise opp, men å sette krav som å spise skorpa før neste brødskive er helt greit. hvis man vil ha en skive til, er man fortsatt sulten. er man mett så er man mett og da skal man ikke trenge å spise mer.

[*nora*]

jeg bare lurer på hvordan man lærer barn som lesser opp på tallerknen sin uten begrensning, som man VET ikke orker alt, og som ikke vil høre når man sier NOK.

Det er sikkert ikke alle det går an å lære dette. Men skal man tvinge dem til å spise opp hver gang da?

Hos oss er det stort sett ikke noe problem, når ungene driver og lesser på ber jeg dem stoppe opp litt, og spør dem om de klarer å spise alt. Så sier jeg at det er bedre å forsyne seg flere ganger, for da kjenner man hvor mett man er etterhvert. Men selvsagt, det hender (ofte) at de har feilberegnet, og da gjør man ikke noe stort nummer at av det.

[Sita]

barn skal ikke tvinges til å spise opp' date=' men å sette krav som å spise skorpa før neste brødskive er helt greit. hvis man vil ha en skive til, er man fortsatt sulten. er man mett så er man mett og da skal man ikke trenge å spise mer.[/quote']Enig

[Gjest matronen]

Jeg har tre barn og den eldste er såkalt kresen, han er utrolig var på lukter, f.eks fisk som er æsj.

Jeg lar ungene spise det de liker av middagen, hvis de heller vil sitte og spise potet og saus så værsågod.

Det skjer hele tiden en utvikling og min eldste spiser nå mye av det han ikke likte da han var mindre. Jeg synes det er viktig å fokusere på fremgangen.

Sønn nr. 2 likte ikke potet og da startet vi med en potetbit av gangen og så økte vi til to etter to-tre uker og tilslutt syntes han at potet var godt. Da hadde det gått temmelig mange uker, men det gjorde ingenting, det er bedre å spise litt av noe enn ingenting.

Pappa'n sliter mere med dette enn meg og får til tider nærmest anfall ved matbordet når ungene nekter å smake ,....og det synes jeg er verre........ for da blir matsituasjonen uholdbar.

.........når det gjelder skorper, la skorpene være på og du vil oppdage at ungene til slutt begynner å spise skorpene også....

[Gjest Mayamor]

Her i huset har vi smakeplikt - ikke spiseplikt.

Det samme hadde jeg hjemme som barn og ikke minst på kokkeskolen.

Selv ikke proffesjonelle kokker liker all mat.

Hilsen kokken Mayamor - som ikke utstår kålrabistappe...

[Gjest Starya]

Kunne ikke falle meg inn å tvinge ungen til å spise noe som helst, enten det gjelder spesielle matretter, eller å "spise opp". Liker han ikke, så liker han ikke. Er han mett, så er han mett.

Jeg har kun hatt en "regel" ved middagsbordet da han var mindre, og det var at alle sorter skulle være representert på fatet, om så bare en liten bit. Ville han ikke spise det, så var det greit. Vanligvis glemte han seg bort og spiste det likevel.

I dag er han adskillig mindre kresen enn meg.

---

Da jeg var barn ble jeg tvunget til å smake på sylta agurk på skolekjøkkenet. Jeg får fortsatt lyst til å brekke meg av lukten..