Gjøre ting alene

[Engel]

Dere single, er dere flinke til å gjøre ting alene? Med eller uten barn?

 

Jeg er singel etter langt forhold, og har barn annenhver uke. Merker at det å skulle gjøre ting helt alene, med eller uten barna, har vært en terskel å komme over etter så mange år i et forhold (nesten 20 år). Altså hverdagen med barna er null problem da, tenker på ferier og lignende. Men jeg kommer meg. Hadde med meg ungene på en ukes ferietur i sommer hvor vi storkoste oss alle sammen. Besøkte en del kjente, men var også på hotell og fornøyelsespark m.m. bare vi. Jeg har også blitt flinkere til å komme meg ut på ting bare jeg alene. Til helgen er planen fjelltur. Bare meg. Og jeg gleder meg!   Selvfølgelig syns jeg det er hyggelig om jeg får med meg en venninne eller noe, men begynner å se hvor deilig det er å kunne gjøre akkurat det jeg selv har lyst til, når jeg har lyst, uten å være avhengig av andre også. Deilig! Skulle bare hatt litt bedre råd så jeg kunne reist litt mer også. Men nå blir det sparing til utenlandstur med ungene til sommeren. Bare meg og ungene.

Jeg har mange venner og bekjente, og ikke noe problem å finne noen å gjøre ting sammen med altså. Men det er ikke alltid man har lyst til det samme, eller at det passer. Så deilig å føle at jeg ikke er avhengig av noen andre!

 

 

[AnonymBruker]

Ja, jeg er veldig flink til å gjøre ting alene. Har masse venner og bekjente, men ikke så mange som er single, så da passer det ikke alltid for dem når jeg har lyst til å finne på noe. Jeg reiser på ferie alene også, og elsker det!

Anonymous poster hash: ab3e3...484

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gjort allting alene. Jeg er introvert, og liker meg best i eget selskap. Jeg reiser på ferie alene, spiser ute alene, går på kino, teater, konserter, revyer, opera. Fjellturer og hytteturer alene. Fisketurer alene. Har meldt meg på diverse kurs alene, alt fra padling til selvforsvar til språk og matlaging. 

 

Nå har jeg kjæreste, og jeg savner faktisk å reise på ferie alene... Det er kjempekos å reise med kjæresten, men jeg savner det å bare gå rundt og gjøre akkurat det jeg vil, uten å tenke på om han vil kjede seg, eller føle at jeg må skynde meg, eller at jeg må gå og se på ting jeg synes er dritkjedelig men som han liker.

Anonymous poster hash: 85f9f...450

[Frankofil]

Jeg har alltid likt mitt eget selskap, og i mitt forrige forhold satte jeg stor pris på de kveldene jeg hadde helt for meg selv. Etter at det nesten 4 år lange forholdet tok slutt, har jeg tvunget meg selv til å være alene også utenfor hjemmet. Jeg har gått på kafé og restaurant alene, spist lunsj i parken alene og gått turer alene. Har til og med vært på en todagers reise alene. Det er en helt fantastisk frihets- og mestringsfølelse å kjenne at man takler å være alene. Jeg tror det er viktig å være helt alene av og til, i ukjente settinger. Det er da man lærer seg selv å kjenne  

 

Kanskje noen har noen morsomme tips til hva man kan gjøre alene?

[Okapi]

Spørs hva du mener med gjøre ting. Jeg gjør masse ting alene, men går ikke på kino, restaurant eller reiser på ferie alene, for meg er sånt sosiale aktiviteter.

[AnonymBruker]

Jeg spiller forøvrig biljard, shuffleboard og bowling alene også, jeg. Jeg ser jeg er langt fra alene om å gjøre det, mange som øver på egenhånd. 

Anonymous poster hash: 85f9f...450

[Engel]

Å trene, gå turer i nærområdet o.l. ser jeg ikke på som "å gjøre ting alene" i denne settingen, det er vel sånt man gjør uansett. Tenker mer på sånne ting man gjerne gjør flere sammen. Som å gå på kino, cafe, reise på tur...

[Skogkatten]

Jeg elsker å gjøre ting alene, det gir meg frihet til å gjøre akkurat det jeg vil. Når jeg reiser alene velger jeg destinasjon selv, og vel fremme kan jeg velge hva jeg vil gjøre når uten å tenke på at andre kanskje kjeder seg eller synes jeg sover for lenge om morgenen eller bruker for lang tid på noe.

 

Går jeg på café eller restaurant alene kan jeg selv velge hvor jeg vil gå og hvor lang tid jeg vil bruke der. Går jeg på museum, teater, ballett eller lignende alene velger jeg selv hva jeg skal se og slipper å tenke på at følget kanskje ikke er like interessert.

 

Jeg koser meg for all del når jeg gjør disse tingene sammen med andre, men da må jeg være sikker på at det er en person/personer som har en smak som ligner min, da slipper jeg å bekymre meg for å følget kjeder seg, og jeg slipper å kjede meg selv.

[Gjest Gjest_TSX80]

Jeg hater å gjøre ting alene. Skjønner ikke vitsen med det. Jeg er nok dårlig til å oppleve ting for opplevelsen sin del, Jeg setter mye mer pris på å dele opplevelsen med noen - så er det ikke så nøye hva den opplevelsen er.

 

Jeg er en mann på 34, som har vært i et eller annet forhold stort sett alltid.. Og nå som jeg er singel, sitter jeg for det meste hjemme. Utrolig kjedelig og frustrerende. Det finnes ikke en gang en halv tanke om å planlegge en ferie f.eks.

[Cata]

Jeg gjør omtrent alt alene. Joda, jeg har venninner rundt om i landet, men av naturlige årsaker blir ikke med på "småting" som kino, kafébesøk eller konserter i nærmiljøet. De ER jo ikke her. Vi reiser gjerne på tur sammen av og til, men som regel passer det ikke for andre når jeg har tid og vice versa. 

 

Så jeg går på kafé og kino alene, kunne gjerne gått på konserter, opera eller teater også, men det har vi ikke her jeg bor. (Men jeg holder litt øye med tilbudet i nærmeste større by, samt i Oslo i tilfelle det skulle dukke opp noe jeg har veldig lyst å få med meg.) 

 

Jeg reiser selvsagt på ferie alene, i år har jeg vært på Gran Canaria og på biltur i Norden - begge deler alene. Og om et par uker skal jeg prøve meg på en ikke for avansert fjelltur, bare for å se hvordan det er. Restaurant er jeg ikke så flink til å gå på alene (ser her bort fra hotellrestauranter når jeg er på reise), men det skyldes delvis at jeg gjerne velger billigere alternativer der jeg ferdes. Men jeg skal nok få prøvd det en gang. 

 

Det er hyggelig å gjøre slike ting sammen med andre, for all del, men jeg har med årene kommet til at det ikke er dumt å gjøre ting alene heller. F.eks. koste jeg meg glugg i hjel da jeg reiste ens ærend utenbys for å få med meg litt av Tall Ships Race i sommer. Er temmelig sikker på at ikke mange av mine venninner deler den interessen og da hadde jeg gått glipp av en flott opplevelse dersom jeg ikke hadde "våget" å reise alene. 

[Gjest Gjest_TSX80]

Jeg gjør omtrent alt alene. Joda, jeg har venninner rundt om i landet, men av naturlige årsaker blir ikke med på "småting" som kino, kafébesøk eller konserter i nærmiljøet. De ER jo ikke her. Vi reiser gjerne på tur sammen av og til, men som regel passer det ikke for andre når jeg har tid og vice versa. 

 

Så jeg går på kafé og kino alene, kunne gjerne gått på konserter, opera eller teater også, men det har vi ikke her jeg bor. (Men jeg holder litt øye med tilbudet i nærmeste større by, samt i Oslo i tilfelle det skulle dukke opp noe jeg har veldig lyst å få med meg.) 

 

Jeg reiser selvsagt på ferie alene, i år har jeg vært på Gran Canaria og på biltur i Norden - begge deler alene. Og om et par uker skal jeg prøve meg på en ikke for avansert fjelltur, bare for å se hvordan det er. Restaurant er jeg ikke så flink til å gå på alene (ser her bort fra hotellrestauranter når jeg er på reise), men det skyldes delvis at jeg gjerne velger billigere alternativer der jeg ferdes. Men jeg skal nok få prøvd det en gang. 

 

Det er hyggelig å gjøre slike ting sammen med andre, for all del, men jeg har med årene kommet til at det ikke er dumt å gjøre ting alene heller. F.eks. koste jeg meg glugg i hjel da jeg reiste ens ærend utenbys for å få med meg litt av Tall Ships Race i sommer. Er temmelig sikker på at ikke mange av mine venninner deler den interessen og da hadde jeg gått glipp av en flott opplevelse dersom jeg ikke hadde "våget" å reise alene. 

Jeg tar av meg hatten for deg - biltur i Norden alene!?

 

Jeg håper jo for all del at du hadde en flott tur, og at du koste deg på ferien din - og dette er ikke ment som kritikk, eller nedverdigelse eller noe - men jeg klarer ikke å tenke annet enn at det er litt trist også.

For MIN del ville det vært bare trist, og jeg hadde snudd i første rundkjøring og reist hjem.

 

Kanskje det er fordi jeg har tidligere vært vant til å gjøre sånne ting sammen med en kjæreste, og å kunne dele opplevelsen med noen. Snakke sammen i bilen.. på hotellet, spise sammen med noen etc.

 

Kan du fortelle litt om hvordan du "kommer over" det å ikke ha den muligheten når du kjører bil sånn alene? Og neste gang du skal på biltur alene, så si ifra - så kjører jeg bak deg, så kan vi i det minste spise middag, og snakke om de fine fjellene vi kjører forbi når du stopper for å raste

[LittDiva]

Jeg gjør det meste alene . Få single venner igjen og da med arbeidstider som ikke passer med mitt. Går på restaurant , kino, konserter , tar en øl og spiller billiard - møter alltid noen som vil spille. Reiser også stort sett alene. Vært bla en rundreise i Midtøsten alene , og det var kjempegøy.

De gangene jeg gjør ting med par , eller flere venner , så er det alltid noen som ikke liker det eller det . Også må man alltid vente på en eller annen.

Næh. Skal ikke ha livet på vent bare fordi jeg er singel , og alle er travle med jobb osv.

[mia pia]

Ja, jeg liker veldig godt å gjøre ting alene Sitter gjerne på cafe alene. Har også vært på ferie alene, og det er vel noe av det beste jeg har gjort! Kino alene syns jeg derimot ble litt ubehagelig, så nå ser jeg heller film hjemme.

Jeg har mer enn nok venner jeg kan finne på ting med, men jeg syns det er godt å gjøre ting alene i blant

[Cata]

 

Kan du fortelle litt om hvordan du "kommer over" det å ikke ha den muligheten når du kjører bil sånn alene? Og neste gang du skal på biltur alene, så si ifra - så kjører jeg bak deg, så kan vi i det minste spise middag, og snakke om de fine fjellene vi kjører forbi når du stopper for å raste

 

Hva var det jeg skulle "komme over", sa du? Jeg har alltid kjørt bil alene, dvs. siden jeg ble gammel nok til å kjøre bil for sånn ca. 30 år siden. Jeg blir smått nervøs av passasjerer, jeg. Jeg har familie på en annen kant av landet enn her jeg bor og kjører dit hver sommer. Den kjøreturen på noen dager er rett og slett min måte å "skru ned hjernen" på og kople både ut og av etter alt maset på jobb. Alt er så enkelt på veien - det er kjøre-spise-sove. I år tok jeg en aldri så liten omvei om et par av våre naboland på vei på ferie så det ble vel en 100-150 mil ekstra. 

 

Selvsagt kunne det vært hyggelig å spise sammen med noen når jeg stopper for kvelden, men på den annen side så er det litt deilig å bruke så lang eller så kort tid på maten som det passer for meg og trekke meg tilbake til rommet med en bok elller nettbrett etterpå. 

 

Ved de få anledninger jeg har vært i forhold og på tur sammen med kjæresten har jeg faktisk blitt litt småstresset, selv om det på sin måte har vært koselig også. Så lenge begge er rimelig enig om hva vi skal så er det ok, men når forventningene av og til krysses så mister det straks litt av sjarmen å ha en reisefelle. Husker enda med oppgitte sukk min eks som gjerne ville "dele en flaske vin til maten" - hver kveld på turen. Jeg er ikke spesielt glad i vin en gang, men ville jeg ikke ha så ble han pottesur. Jaujøss, det var avslappende, det . Men selvsagt hadde vi det hyggelig også, altså, og bortsett fra den lille greia der så var vi som regel enige når vi var underveis. 

 

Men la meg snu litt på din kommentar om å "snu i første rundkjøring". Hvorfor det egentlig? Tenk hvor mange opplevelser jeg ville gått glipp av dersom jeg skulle snudd i den rundkjøringen. Nå snakker jeg ikke bokstavelig talt, men mer i overført betydning. Jeg ville mistet den før nevnte ferien på Gran Canaria, jeg ville kjedet vettet av meg på fly og tog på vei til "slekta" i stedet for å fjase rundt med bil og besøke venner underveis og kose meg med et par-tre overnattinger på gode hoteller. Den Londonturen jeg tok alene for noen år siden kunne jeg sett langt etter, og det ville vært synd, for da fikk jeg sett ganske mange av de museene som ingen gidder være med for å se likevel. Jeg ville mistet turen til Reykjavik (skjønt det gjelds vel ikke som alenetur for der besøkte jeg et islandsk vennepar selv om jeg bodde på hotell under oppholdet) og jeg ville aldri fått trasket gatelangs i Dublin. 

 

Nå fikk jeg fryktelig lyst til å bestille en langhelg i Nice, kjenner jeg.....  

[Gjest Gjest_TSX80]

Hva var det jeg skulle "komme over", sa du? Jeg har alltid kjørt bil alene, dvs. siden jeg ble gammel nok til å kjøre bil for sånn ca. 30 år siden. Jeg blir smått nervøs av passasjerer, jeg. Jeg har familie på en annen kant av landet enn her jeg bor og kjører dit hver sommer. Den kjøreturen på noen dager er rett og slett min måte å "skru ned hjernen" på og kople både ut og av etter alt maset på jobb. Alt er så enkelt på veien - det er kjøre-spise-sove. I år tok jeg en aldri så liten omvei om et par av våre naboland på vei på ferie så det ble vel en 100-150 mil ekstra. 

 

Selvsagt kunne det vært hyggelig å spise sammen med noen når jeg stopper for kvelden, men på den annen side så er det litt deilig å bruke så lang eller så kort tid på maten som det passer for meg og trekke meg tilbake til rommet med en bok elller nettbrett etterpå. 

 

Ved de få anledninger jeg har vært i forhold og på tur sammen med kjæresten har jeg faktisk blitt litt småstresset, selv om det på sin måte har vært koselig også. Så lenge begge er rimelig enig om hva vi skal så er det ok, men når forventningene av og til krysses så mister det straks litt av sjarmen å ha en reisefelle. Husker enda med oppgitte sukk min eks som gjerne ville "dele en flaske vin til maten" - hver kveld på turen. Jeg er ikke spesielt glad i vin en gang, men ville jeg ikke ha så ble han pottesur. Jaujøss, det var avslappende, det . Men selvsagt hadde vi det hyggelig også, altså, og bortsett fra den lille greia der så var vi som regel enige når vi var underveis. 

 

Men la meg snu litt på din kommentar om å "snu i første rundkjøring". Hvorfor det egentlig? Tenk hvor mange opplevelser jeg ville gått glipp av dersom jeg skulle snudd i den rundkjøringen. Nå snakker jeg ikke bokstavelig talt, men mer i overført betydning. Jeg ville mistet den før nevnte ferien på Gran Canaria, jeg ville kjedet vettet av meg på fly og tog på vei til "slekta" i stedet for å fjase rundt med bil og besøke venner underveis og kose meg med et par-tre overnattinger på gode hoteller. Den Londonturen jeg tok alene for noen år siden kunne jeg sett langt etter, og det ville vært synd, for da fikk jeg sett ganske mange av de museene som ingen gidder være med for å se likevel. Jeg ville mistet turen til Reykjavik (skjønt det gjelds vel ikke som alenetur for der besøkte jeg et islandsk vennepar selv om jeg bodde på hotell under oppholdet) og jeg ville aldri fått trasket gatelangs i Dublin. 

 

Nå fikk jeg fryktelig lyst til å bestille en langhelg i Nice, kjenner jeg.....

Skjønner jeg har mye å ta tak i hos meg selv, dersom jeg skal være på samme plass som du er.

God tur til Nice!

[Gjest Gjest_TSX80]

Til dere som er så flinke til å gjøre ting alene:

Er dere ferdig med å lete etter en fremtidig kjæreste? Har dere valgt det bort, og dermed bestemt dere for å kose dere når dere gjør disse tingene helt alene?

 

Eller har dere samtidig et ønske om å finne noen å være sammen med, og å oppleve disse tingene med?

[Cata]

Skjønner jeg har mye å ta tak i hos meg selv, dersom jeg skal være på samme plass som du er.

God tur til Nice!

Tusen takk, vi får nå se om det blir noe av. Men kast deg ut i testingen av "alenegjøreting". Det betyr ikke at du må gjøre ting alene for all fremtid, men det er deilig å vite at man ikke nødvendigvis er avhengig av andre for å gjøre ting man faktisk har lyst til. 

 

(Og det er bare å henge på når jeg kjører - om vi ikke spiser sammen på hver veikro så kunne "alene sammen" vært en interessant måte å feriere på ) 

[Cata]

Til dere som er så flinke til å gjøre ting alene:

Er dere ferdig med å lete etter en fremtidig kjæreste? Har dere valgt det bort, og dermed bestemt dere for å kose dere når dere gjør disse tingene helt alene?

 

Eller har dere samtidig et ønske om å finne noen å være sammen med, og å oppleve disse tingene med?

 

Meg igjen... Jeg har aldri lett, muligens er det feilen . Skjer det, så skjer det liksom.  For meg begynte det som litt panikk for å gjøre ting alene. Jeg følte meg så dum hvis jeg ikke hadde noen med meg på kino f.eks. Det var litt pinlig så i en alder av "ca. 20-ish" begynte jeg å trene på å gjøre ting på egen hånd. Kino var det første jeg prøvde, for det var ganske ufarlig (det er de færreste som sitter og skravler i kinosalen uansett), og siden har det bare økt på etterhvert som jeg er blitt eldre og tøffere. 

 

Jeg kan jo ikke sette livet på vent til jeg eventuelt glir på et bananskall rett foran føttene på Mr. Right....

[Neket]

Til dere som er så flinke til å gjøre ting alene:

Er dere ferdig med å lete etter en fremtidig kjæreste? Har dere valgt det bort, og dermed bestemt dere for å kose dere når dere gjør disse tingene helt alene?

Eller har dere samtidig et ønske om å finne noen å være sammen med, og å oppleve disse tingene med?

Det går jo an å gjøre to ting på en gang-altså ha øynene åpne mens man er ute og opplever

[Gjest Gjest_TSX80]

Det går jo an å gjøre to ting på en gang-altså ha øynene åpne mens man er ute og opplever

Du har et poeng der, men allikevel er det en stor terskel for min del å komme dit at jeg klarer å tenke sånn.. Skulle selvfølgelig ønske at jeg var flinkere til det, men sånn er det dessverre ikke.