Flere som har mistet motivasjon?

[AnonymBruker]

Er ca. 1 mnd inni studiet og har allerede mistet piffen, noe som er utrolig kjipt! Er en uke siden jeg leste (leser nå) og klarer nesten ikke å fortsette fordi jeg står fast med oppgaver. Er kjempefortvilet! Flere?

Anonymous poster hash: e99d2...077

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mistet motivasjonen, men pga flere kjipe ting som har skjedd har jeg mistet litt av gnisten. Skulle ønske jeg hadde noen å snakke fag med, sånn at det blir sosial læring. Trasig å sitte alene og lese hele tiden.

Anonymous poster hash: 2867c...dc1

[AnonymBruker]

Jeg føler det også så slik. Hovedsakelig på grunn av at jeg henger så etter, og har havnet i en dårlig sirkel av unnvikelse og panikk. Vurderer nesten å slutte..

Anonymous poster hash: 5b950...f22

[AnonymBruker]

Enig med dere begge! Tror rett og slett jeg har mistet litt gnisten når jeg ikke får til de enkleste oppgavene på studiet mitt engang. Savner å ha noen å lese fag med jeg også, det hadde vært hyggelig selv om de ikke nødvendigvis studerer det samme som meg. Går jo i klasse med 40 andre, men har ikke funnet ut av det enda, og da blir det litt verre også. Men er egentlig bare å ta seg litt sammen og tenke at en skal gjennom undervisningen, men igjen så er det tungt når man ikke har noen å lese med. Men tror jeg har litt skylda selv der, så må bare ta meg sammen og prøve å være mer sosial. 

 

Er også enig med deg nederst her, jeg har rett og slett fått litt panikk for at jeg henger sånn etter, og i tillegg har jeg endel smerter i kroppen som gjør at jeg bare går å tenker på de, og ikke får konsentrert meg ordentlig. Føler liksom det er så utrolig lite vits i å prøve å gjennomføre et studie når en betaler 60.000,- kr. for det, og sannsynligvis ikke greier det pga smertene som er der hele tiden. Vurderer å slutte jeg også, men da har jeg ikke mye å fylle dagene mine med, annet enn kg eller andre ting som ikke er så lærerikt. Tror at hvis jeg slutter, vil jeg føle ensomheten på en annen måte, for da har jeg ikke engang andre mennesker rundt meg, det har jeg jo tross alt nå. Men må bare skjerpe meg og fortsette, det er den eneste muligheten jeg har egentlig

Anonymous poster hash: e99d2...077

[AnonymBruker]

Kan også legge til at studiet jeg går på nå liker jeg og interesserer jeg meg for, så derfor er det egentlig ekstra vanskelig, men som sagt så må jeg bare prøve å fortsette

Anonymous poster hash: e99d2...077

[AnonymBruker]

Enig med dere begge! Tror rett og slett jeg har mistet litt gnisten når jeg ikke får til de enkleste oppgavene på studiet mitt engang. Savner å ha noen å lese fag med jeg også, det hadde vært hyggelig selv om de ikke nødvendigvis studerer det samme som meg. Går jo i klasse med 40 andre, men har ikke funnet ut av det enda, og da blir det litt verre også. Men er egentlig bare å ta seg litt sammen og tenke at en skal gjennom undervisningen, men igjen så er det tungt når man ikke har noen å lese med. Men tror jeg har litt skylda selv der, så må bare ta meg sammen og prøve å være mer sosial.  Er også enig med deg nederst her, jeg har rett og slett fått litt panikk for at jeg henger sånn etter, og i tillegg har jeg endel smerter i kroppen som gjør at jeg bare går å tenker på de, og ikke får konsentrert meg ordentlig. Føler liksom det er så utrolig lite vits i å prøve å gjennomføre et studie når en betaler 60.000,- kr. for det, og sannsynligvis ikke greier det pga smertene som er der hele tiden. Vurderer å slutte jeg også, men da har jeg ikke mye å fylle dagene mine med, annet enn kg eller andre ting som ikke er så lærerikt. Tror at hvis jeg slutter, vil jeg føle ensomheten på en annen måte, for da har jeg ikke engang andre mennesker rundt meg, det har jeg jo tross alt nå. Men må bare skjerpe meg og fortsette, det er den eneste muligheten jeg har egentlig Anonymous poster hash: e99d2...077

Kunne skrevet mye av dette selv. I tillegg: ene foreldren ligger for døden, kjæresten har blitt akutt syk (kronisk, kan kreve sykehusinnleggelse og hen er alene nå), vi har nettopp hatt forsøk på å bli gravide, jeg har blitt avvist som syk, men ikke syk nok til å få behandling på dps, og kroppen viser tegn til fysisk sykdom, men som kan være stressrelatert. Ikke overhappy for samboer i kollektivet heller. Kommer ikke som en overraskelse at jeg sliter med konsentrasjon og å jobbe med skolearbeid.

I want an out!

Anonymous poster hash: 2867c...dc1

[AnonymBruker]

Kunne skrevet mye av dette selv. I tillegg: ene foreldren ligger for døden, kjæresten har blitt akutt syk (kronisk, kan kreve sykehusinnleggelse og hen er alene nå), vi har nettopp hatt forsøk på å bli gravide, jeg har blitt avvist som syk, men ikke syk nok til å få behandling på dps, og kroppen viser tegn til fysisk sykdom, men som kan være stressrelatert. Ikke overhappy for samboer i kollektivet heller. Kommer ikke som en overraskelse at jeg sliter med konsentrasjon og å jobbe med skolearbeid.

I want an out!

Anonymous poster hash: 2867c...dc1

Uff, vondt å lese sånn som dette og da ser jeg at jeg ikke har det så ille likevel. Synes du bør snakke med legen din om dette å få deg en sykemelding. Høres ut som du trenger en pause. Er jo ikke akkurat rart at du ikke klarer skolearbeid når du har viktigere ting å tenke på. Ønsker deg alt godt!

Anonymous poster hash: e99d2...077