Barnevernspedagog

[AnonymBruker]

Er barnevernspedagog-utdanningen krevende? Hvordan er det sammenlignet med andre studier, feks. lærerstudiet og sykepleierstudiet?  

Anonymous poster hash: c8f9d...d7d

[AnonymBruker]

Ja, det er en krevende utdannelse, men det kommer og litt an på hvor du studerer, hvor mye teori du leser før eksamen og innleveringer, og hvor engasjert du er i temaene.

Jeg utdannet meg på HIST i Trondheim for 5 år siden og deltok på omtrent alle undervisninger, også de ikke-obligatoriske. Spesielt de ikke-obligatoriske.

På min muntlige eksamen fikk jeg kun spørsmål tatt ut fra ikke-obligatoriske undervisninger, og da var jeg glad for mitt engasjement gjennom året.

Det er mye teori som er tung, men også mye som er lettlest.

Lovverk og etikk syntes jeg var tyngst. Lovverk fordi det er mye å sette seg inn i. Etikk fordi det sjeldent er svart/hvit. Selv med mange metodebøker finnes det ingen fasit om hvordan du skaper en god relasjon til akkurat dét barnet eller den foreldren som sitter ovenfor deg i en barnevernssak. Det er mange spennende forelesninger, og det er mye moro gjennom studiet som f.eks aktivitetsuker. Man blir kjent med seg selv og får prøvd seg i uttallige situasjoner.

Du lærer deg å bli tøffere, kjenne dine grenser og om hvordan du skal opptre ovenfor foreldre og barn når det kommer til yrkesetikk og fordommer.

Det som er mest utfordrende og krevende (etter min mening), er at studiet er sårt, tøft og ofte hjerteskjærende. Du kommer til å møte teori som gir deg tårer i øynene, forelesere som deler ekstreme og fæle historier, og praksissteder som kaster deg ut i triste, vanskelige og tøffe situasjoner.

Dette er den mest krevende delen av barnevernspedagogutdanningen.

Anonymous poster hash: 663e8...534

[AnonymBruker]

Ja, det er en krevende utdannelse, men det kommer og litt an på hvor du studerer, hvor mye teori du leser før eksamen og innleveringer, og hvor engasjert du er i temaene.

Jeg utdannet meg på HIST i Trondheim for 5 år siden og deltok på omtrent alle undervisninger, også de ikke-obligatoriske. Spesielt de ikke-obligatoriske.

På min muntlige eksamen fikk jeg kun spørsmål tatt ut fra ikke-obligatoriske undervisninger, og da var jeg glad for mitt engasjement gjennom året.

Det er mye teori som er tung, men også mye som er lettlest.

Lovverk og etikk syntes jeg var tyngst. Lovverk fordi det er mye å sette seg inn i. Etikk fordi det sjeldent er svart/hvit. Selv med mange metodebøker finnes det ingen fasit om hvordan du skaper en god relasjon til akkurat dét barnet eller den foreldren som sitter ovenfor deg i en barnevernssak. Det er mange spennende forelesninger, og det er mye moro gjennom studiet som f.eks aktivitetsuker. Man blir kjent med seg selv og får prøvd seg i uttallige situasjoner.

Du lærer deg å bli tøffere, kjenne dine grenser og om hvordan du skal opptre ovenfor foreldre og barn når det kommer til yrkesetikk og fordommer.

Det som er mest utfordrende og krevende (etter min mening), er at studiet er sårt, tøft og ofte hjerteskjærende. Du kommer til å møte teori som gir deg tårer i øynene, forelesere som deler ekstreme og fæle historier, og praksissteder som kaster deg ut i triste, vanskelige og tøffe situasjoner.

Dette er den mest krevende delen av barnevernspedagogutdanningen.

Anonymous poster hash: 663e8...534

Tusen takk for godt svar! 

Vet du noe om hvordan dette studiet er i forhold til feks. lærerutdanning, eller sykepleierutdanning?  

Anonymous poster hash: c8f9d...d7d