Amerikansk politikk

[AnonymBruker]

Er det noen som vet hvordan det har seg at republikanerne har flere medlemmer av den amerikanske kongressen enn demokratene, når presidenten er demokrat?

Kan det funke på samme måte med partier i Norge og hvem som er statsminister?

Jeg er ingen ekspert på politikk så setter pris på å ikke bli angrepet her er nysgjerrig og vil lære!

Anonymous poster hash: 9088d...67c

[AnonymBruker]

Kort svar: Nei, det fungerer ikke slik her. Småpartier kan få statsminister, det har vi sett før, men man trenger et flertall i parlamentet bak seg i Norge.

Langt svar: I USA fungerer det slik at presidenten velges i et eget presidentvalg. Det er et direkte presidentvalg (riktignok slik at hver delstat stemmer for seg, men dette valget handler altså kun om president), og presidenten utpeker sin egen regjering og utøver noe makt på egen hånd. Han går ikke via parlamentet hver gang han skal gjøre noe. Parlamentet har noen oppgaver, presidenten har noen oppgaver og noen er felles.

Vår statsminister, på den annen side, velges ikke direkte av velgerne ved stortingsvalg. Vi stemmer frem hvem som sitter på Stortinget, og derfra kjøpslår de og bestemmer hvem som får danne regjering. Du har sikkert hørt om parlamentarismen: Det går ut på at regjeringen (den utøvende makt) utgår fra parlamentet (den lovgivende makt). Regjeringen sitter på Stortingets nåde. I praksis står parlamentet over regjeringen, siden Stortinget i teorien kan kaste regjeringen i morgen. Derfor trenger regjeringen å ha nok støtte i parlamentet til å få fortsette. I USA, derimot, svarer ikke presidenten til parlamentet. Han blir sittende til neste presidentvalg. For mens Ernas regjering er valgt av Stortinget (eller i hvert fall ikke kastet av det), er Obama valgt direkte av velgerne.

Det er altså forskjellige valg til parlamentet og til president. I tillegg er parlamentet delt i to kamre, med Representantenes hus (435 representanter valgt fra 435 noenlunde like folkerike distrikter) og Senatet (100 representanter, 2 fra hver stat uavhengig av folketall). I øyeblikket har Republikanerne flertall i begge, men f.eks. fra 2010 til 2014 hadde Republikanerne huset mens Demokratene hadde Senatet. Så det er egentlig tre ting de kjemper om: Presidentskapet og hvert av de to kamrene i parlamentet.

Så kommer noe veldig viktig: Periodene man velges for er ikke like lange. Presidentvalg avholdes hvert fjerde år. Representantes hus velges hvert annet år. Senatorene velges for seks år av gangen, men det rullerer slik at en tredjedel er på valg hvert annet år, altså velges ikke alle på en gang. Dette betyr at sammensetningen i parlamentet plutselig forandrer seg midt i en presidentperiode. Høres kanskje rart ut, men presidenten er jo ikke valgt av dem uansett. Da Obama ble valgt i 2008 fikk Demokratene også flertall i begge kamrene. Allerede i 2010 mistet de flertallet i Representantenes hus. I 2014 mistet de altså Senatet også. Det gjør hans jobb vanskeligere, men fordi han har en del personlig makt (mye mer enn vår statsminister) kan han fortsatt gjøre en del.

Det er litt vanskelig å forklare dette kort og enkelt, men jeg håper det kan hjelpe. Ellers får du bare spørre, så skal jeg som politisk interessert fyr prøve å svare så godt jeg kan

Anonymous poster hash: 2ea68...350

[AnonymBruker]

Kort svar: Nei, det fungerer ikke slik her. Småpartier kan få statsminister, det har vi sett før, men man trenger et flertall i parlamentet bak seg i Norge.

Langt svar: I USA fungerer det slik at presidenten velges i et eget presidentvalg. Det er et direkte presidentvalg (riktignok slik at hver delstat stemmer for seg, men dette valget handler altså kun om president), og presidenten utpeker sin egen regjering og utøver noe makt på egen hånd. Han går ikke via parlamentet hver gang han skal gjøre noe. Parlamentet har noen oppgaver, presidenten har noen oppgaver og noen er felles.

Vår statsminister, på den annen side, velges ikke direkte av velgerne ved stortingsvalg. Vi stemmer frem hvem som sitter på Stortinget, og derfra kjøpslår de og bestemmer hvem som får danne regjering. Du har sikkert hørt om parlamentarismen: Det går ut på at regjeringen (den utøvende makt) utgår fra parlamentet (den lovgivende makt). Regjeringen sitter på Stortingets nåde. I praksis står parlamentet over regjeringen, siden Stortinget i teorien kan kaste regjeringen i morgen. Derfor trenger regjeringen å ha nok støtte i parlamentet til å få fortsette. I USA, derimot, svarer ikke presidenten til parlamentet. Han blir sittende til neste presidentvalg. For mens Ernas regjering er valgt av Stortinget (eller i hvert fall ikke kastet av det), er Obama valgt direkte av velgerne.

Det er altså forskjellige valg til parlamentet og til president. I tillegg er parlamentet delt i to kamre, med Representantenes hus (435 representanter valgt fra 435 noenlunde like folkerike distrikter) og Senatet (100 representanter, 2 fra hver stat uavhengig av folketall). I øyeblikket har Republikanerne flertall i begge, men f.eks. fra 2010 til 2014 hadde Republikanerne huset mens Demokratene hadde Senatet. Så det er egentlig tre ting de kjemper om: Presidentskapet og hvert av de to kamrene i parlamentet.

Så kommer noe veldig viktig: Periodene man velges for er ikke like lange. Presidentvalg avholdes hvert fjerde år. Representantes hus velges hvert annet år. Senatorene velges for seks år av gangen, men det rullerer slik at en tredjedel er på valg hvert annet år, altså velges ikke alle på en gang. Dette betyr at sammensetningen i parlamentet plutselig forandrer seg midt i en presidentperiode. Høres kanskje rart ut, men presidenten er jo ikke valgt av dem uansett. Da Obama ble valgt i 2008 fikk Demokratene også flertall i begge kamrene. Allerede i 2010 mistet de flertallet i Representantenes hus. I 2014 mistet de altså Senatet også. Det gjør hans jobb vanskeligere, men fordi han har en del personlig makt (mye mer enn vår statsminister) kan han fortsatt gjøre en del.

Det er litt vanskelig å forklare dette kort og enkelt, men jeg håper det kan hjelpe. Ellers får du bare spørre, så skal jeg som politisk interessert fyr prøve å svare så godt jeg kan

Anonymous poster hash: 2ea68...350

Takk for godt svar!! Mye klarere nå

Anonymous poster hash: 9088d...67c