Bipolar lidelse, noen med erfaring?

[AnonymBruker]

jeg går hos psykolog på grunn av mye rart som jeg ikke orker å liste opp her. men jeg snakket med mamma her om dagen og vistnok ligger det bipolare lidelser i slekta, det er MANGE i slekta som har problemer på ene eller andre måten. jeg har lest at det er en liten mulighet for at det er arvelig, å jo nærmere slekt det er jo større mulighet er det for det. mamma kjente igjen skjemaene og spørsmålene som hun selv fikk når hun ble utbedret for BPL å når jeg leser om dette så kjenner jeg meg igjen på absolutt ALT, det er ikke den ting som ikke stemmer uansett hvor mange artikler osv jeg leser. så for å forberede meg litt i tilfelle det er dette som er greia så vil jeg gjerne høre hvordan dere lever med BPL. 

 

tar dere medisiner? 

har dere vært innlagt? og hva skjedde evt der?

lever dere normale liv eller påvirkes dere i noen grad?

 

nå vil jeg ikke høre noe om at jeg er hypokonder eller noe, for dere aner ikke hva jeg går igjennom i hverdagen. dette er kun til informasjon til meg selv i tilfelle jeg skulle få den diagnosen. 

Anonymous poster hash: ce331...82a

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar 1 og jeg tar antidepressiva.

Anonymous poster hash: dd40a...716

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar 2 (+ angst) og tar mye medisiner. Seroquel, lamictal, tolvon og buspiron.

 

Har vært innlagt mange ganger over lengre perioder, men etter at jeg begynte på medisiner har jeg hatt lange perioder uten tilbakefall (er gjerne frisk i 2 år av gangen). Når jeg har tilbakefall er det ofte fordi jeg slurver med medisinene, men tilbakefallene er sjelden så ille lenger og om jeg først er innlagt er det bare for en uke eller to framfor månedsvis som det var før jeg fikk diagnosen.

 

Bipolar lidelse ligger i familien min og jeg har nok arvet det etter bestefaren min.

 

For min del må jeg dessverre si at det har hemmet livet mitt litt, men det er hovedsaklig fordi jeg er redd for å få tilbakefall eller miste kontrollen noe som har ført til en del angst, men mange lever godt med denne lidelsen. Det som er fint med bipolar lidelse er at medisiner veldig ofte hjelper når du har funnet den riktige kombinasjonen  

 

Men husk på at det er litt farlig å lese om sykdommer på nettet. Nesten uansett hvilken lidelse du leser om, vil du alltid finne fellestrekk. Leser du mye nok om hjernesvulster skal jeg garantere deg at du tror du har det

 

Det er deilig å få en diagnose, fordi da får du en forklaring på alle de vanskelige tingene du ikke har forstått selv. Lykke til med utredningen og uansett hvilken diagnose du ender opp med, håper jeg du får god hjelp og at du får livet ditt tilbake igjen <3

Anonymous poster hash: b3031...ff1

[Raven Emerald]

Bipolar 2, får Aripiprazol, Lamotrigin og Citalopram.

[AnonymBruker]

 

Jeg er bipolar 2 (+ angst) og tar mye medisiner. Seroquel, lamictal, tolvon og buspiron.

 

Har vært innlagt mange ganger over lengre perioder, men etter at jeg begynte på medisiner har jeg hatt lange perioder uten tilbakefall (er gjerne frisk i 2 år av gangen). Når jeg har tilbakefall er det ofte fordi jeg slurver med medisinene, men tilbakefallene er sjelden så ille lenger og om jeg først er innlagt er det bare for en uke eller to framfor månedsvis som det var før jeg fikk diagnosen.

 

Bipolar lidelse ligger i familien min og jeg har nok arvet det etter bestefaren min.

 

For min del må jeg dessverre si at det har hemmet livet mitt litt, men det er hovedsaklig fordi jeg er redd for å få tilbakefall eller miste kontrollen noe som har ført til en del angst, men mange lever godt med denne lidelsen. Det som er fint med bipolar lidelse er at medisiner veldig ofte hjelper når du har funnet den riktige kombinasjonen

 

Men husk på at det er litt farlig å lese om sykdommer på nettet. Nesten uansett hvilken lidelse du leser om, vil du alltid finne fellestrekk. Leser du mye nok om hjernesvulster skal jeg garantere deg at du tror du har det

 

Det er deilig å få en diagnose, fordi da får du en forklaring på alle de vanskelige tingene du ikke har forstått selv. Lykke til med utredningen og uansett hvilken diagnose du ender opp med, håper jeg du får god hjelp og at du får livet ditt tilbake igjen <3

Anonymous poster hash: b3031...ff1

 

tusen takk for så godt svar! jeg veit det er litt skummelt å lese om sånt selv, men når det er så mange i familien som lider av det så føler jeg bare det blir så realistisk. men det er jo dette psykologen skal hjelpe meg med å finne ut av  

 

takk for gode ønsker <3

Anonymous poster hash: ce331...82a

[sameladd]

hei

det er forskjellig til hver enkel person med bipolar lidelse om det er 1 eller 2.

vil anbefale deg om å lese dennne artikkelen http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article813354.ece

jeg har selv bipolar lidelse 2 og bruker medsiner. og fikk diagnosen i alder av 20. 

jeg har vært innlagt men ikke for bipolar, det var en anna grunn. og angre ikke på at jeg var innlagt. jeg haar fått mye hjelp av min familie å mannen min. ja det er arverlig men man lære å leve med det. æ har nå prøv å gå ute lamictal på grunn av personlige grunner nå i 9 månder, men har brukt serquel depot for å klare å sove å sleppe å støy som ingen andre høre. men ikke alle har det sånn meg. men om du tru du har det ta å sjekk om du har det, om du har det vil det hjelpe deg til å forstår mer av din hver dag-

[AnonymBruker]

Side jeg begynte på medisiner har jeg vært tilnærmet frisk. Går på lamictal og cipralex.

Anonymous poster hash: c0078...f1d

[sameladd]

Ja medsin hjelper og forhindre syntomer som er slitsomt med bipolar lidelse.

[Gjest Klaveret]

 

Jeg har bipolar 1 og jeg tar antidepressiva.

Anonymous poster hash: dd40a...716

 

 

Det var en spesiell medisinering - dersom det er det eneste du tar. 

[AnonymBruker]

jeg går hos psykolog på grunn av mye rart som jeg ikke orker å liste opp her. men jeg snakket med mamma her om dagen og vistnok ligger det bipolare lidelser i slekta, det er MANGE i slekta som har problemer på ene eller andre måten. jeg har lest at det er en liten mulighet for at det er arvelig, å jo nærmere slekt det er jo større mulighet er det for det. mamma kjente igjen skjemaene og spørsmålene som hun selv fikk når hun ble utbedret for BPL å når jeg leser om dette så kjenner jeg meg igjen på absolutt ALT, det er ikke den ting som ikke stemmer uansett hvor mange artikler osv jeg leser. så for å forberede meg litt i tilfelle det er dette som er greia så vil jeg gjerne høre hvordan dere lever med BPL.

tar dere medisiner?

har dere vært innlagt? og hva skjedde evt der?

lever dere normale liv eller påvirkes dere i noen grad?

nå vil jeg ikke høre noe om at jeg er hypokonder eller noe, for dere aner ikke hva jeg går igjennom i hverdagen. dette er kun til informasjon til meg selv i tilfelle jeg skulle få den diagnosen.

Anonymous poster hash: ce331...82a

Fullstendig egoistisk og svært galt å formere seg når man har en slik psykisk lidelse.

Anonymous poster hash: 51105...a1b

[Adalin]

Fullstendig egoistisk og svært galt å formere seg når man har en slik psykisk lidelse.

Anonymous poster hash: 51105...a1b

Herregud. Tydelig at du har lite/ingen peiling på bipolar med denne uttalelsen. Mange lever et tilnærmet normalt liv med denne diagnosen og fungerer i jobb og ellers i samfunnet.

[AnonymBruker]

Fullstendig egoistisk og svært galt å formere seg når man har en slik psykisk lidelse.

Anonymous poster hash: 51105...a1b

så stygg du er da. en med bipolar lidelse kan da leve normalt, men med litt flere utfordringer en andre. snakk om å være dømmende, håper aldri du møter noen som sliter for du har ikke akkurat mye empati for sånn sykdom. 

Anonymous poster hash: ce331...82a

[AnonymBruker]

Fullstendig egoistisk og svært galt å formere seg når man har en slik psykisk lidelse.Anonymous poster hash: 51105...a1b

Mennesker med bipolar lidelse har tilført verden utrolig mye positivt.

Anonymous poster hash: c0078...f1d

[AnonymBruker]

så stygg du er da. en med bipolar lidelse kan da leve normalt, men med litt flere utfordringer en andre. snakk om å være dømmende, håper aldri du møter noen som sliter for du har ikke akkurat mye empati for sånn sykdom.

Anonymous poster hash: ce331...82a

Jeg har mye mere empati med ungene. Vokste selv opp med en psykisk syk mor.

Anonymous poster hash: 51105...a1b

[AnonymBruker]

Det var en spesiell medisinering - dersom det er det eneste du tar. 

hvorfor det?

Anonymous poster hash: 990bb...5ce

[AnonymBruker]

Jeg har mye mere empati med ungene. Vokste selv opp med en psykisk syk mor. Anonymous poster hash: 51105...a1b

Alle psykisk syke er ikke like.

Anonymous poster hash: c0078...f1d

[AnonymBruker]

Jeg har mye mere empati med ungene. Vokste selv opp med en psykisk syk mor.

Anonymous poster hash: 51105...a1b

å da er alle psykisk syke like mener du? ha deg vekk fra denne tråden. du snakker om ting som ikke har noe med HI å gjøre. 

Anonymous poster hash: ce331...82a

[Gjest Klaveret]

 

hvorfor det?

Anonymous poster hash: 990bb...5ce

 

  http://bipolart.no/web/antidepressiva/ Antidepressiva ikke bra for bipolare

Hovedgrunnen til at legene bør sjekke om deprimerte pasienter for bipolar lidelse, er at det kan være skummelt å gi en bipolar antidepressiva. Hvis bipolare blir feildiagnostisert med alvorlig depresjon, blir de ofte feilbehandlet.

Hvis legen gir antidepressiva til en deprimert pasient som egenetlig er bipolar, vil det ofte utløse en mani eller hypomani. Feilbehandling kan også gjøre sykdommene vanskeligere å behandle senere i livet.

Forskning viser at det kan ta opptil ti år fra en bipolar blir syk til han får riktig diagnose. Det betyr at mange år blir tapt til en sykdom som blir vanskeligere å behandle etter som årene går.

Hvis allmennlegene får større fokus på bipolar lidelse når de skal behandle depresjon, vil flere bipolare få diagnose og rett behandling tidligere.