Hva skal du unngå i ditt eget bryllup

[Rosa Sitron]

At man ikke skal få sitte sammen med de man kjenner, men blir plassert sammen med fremmede man aldri kommer til å se igjen. Skal jeg gifte meg, skal gjestene trives og ikke tvangssosialiseres med fremmede

Jeg er motsatt, må jeg sitte sammen de samme hver gang? Så kjedelig, de snakker jeg jo med ellers.

[Biloba]

Mannen vil unngå gjester. Vi er ikke helt inn mål med planleggingen enda;-)

[AnonymBruker]

Ikke splitte par (både ved invitasjon og ved bord)

Ikke betalbar

Ikke for lang ventetid mellom kirke og selskap

Ikke kaffi-gjester. (Er de ikke gode nok venner til at jeg kan spandere på de en middag er de ikke så gode at de trenger å komme)

Anonymous poster hash: 5beb9...010

[Maleficenta]

Jeg er motsatt, må jeg sitte sammen de samme hver gang? Så kjedelig, de snakker jeg jo med ellers.

Er ikke så kult å bli plassert sammwn med gutter bruden på en weord måte har tenkt å liksom spleise deg med og i tillegg skal din egen mor sitte ved samme bordet.

[FriCol]

Buffet/koldtbord

Kaffegjester

Partyleker (er det noen som har det i bryllup???)

Splittede par, syns venner kan få ha med partner selv om jeg kanskje ikke kjenner partner så fryktelig godt

[AnonymBruker]

Brud!

Anonymous poster hash: e2c97...09a

[AnonymBruker]

Jeg skal unngå:

- Kirke

- Hvit kjole

- Utdrikkingslag

- Kleskode

- For lite mat

- Betalbar

- Stress

- Alle tradisjonelle "regler"

 

Anonymous poster hash: a04fb...f78

[Anglofil]

* Betalbar

* Krav om hvilke farger på klær folk kan bruke

* Buffét/koldtbord

* Splitting av par

* Kaffegjester

 

Mvh Yvonne

[SiMa]

- Betalbar

- At kaken blir servert etter 24:00 (lekene tok for lang tid)

- Splittede par (min partner ble ikke invitert)

- Partyleker

- Laaaange ventetimer. Måtte vente 5 timer mellom vielsen og middag.

Selv om jeg er for å splitte par (og å blande kjente og ukjente), ville det aldri falt meg inn å gå så langt.

 

Edit: skrivefeil.

Endret 23. september 2015 av SiMa

[AnonymBruker]

Prest og kirke, og stor hvit bløtkakekjole.

Anonymous poster hash: 3180c...d6f

[AnonymBruker]

Samme brudgom som sist

 

Anonymous poster hash: 0cf94...d7e

[SiMa]

Jeg er motsatt, må jeg sitte sammen de samme hver gang? Så kjedelig, de snakker jeg jo med ellers.

 

Det samme tenker jeg. Hvorfor må folk sitte sammen med partner/bare folk de kjenner fra før? Er det virkelig så ille å treffe nye mennesker? Jeg er av den gammeldagse typen, og holder hodet høyt hevet mens jeg splitter par (ved bordplassering).

Er ikke så kult å bli plassert sammwn med gutter bruden på en weord måte har tenkt å liksom spleise deg med og i tillegg skal din egen mor sitte ved samme bordet.

Merkelig plassering, sjekkearena med mor til stede? Men det går an å splitte par og allikevel finne en løsning som alle kan trives med. (Bortsett fra de som sturer hele kvelden hvis de ikke kan holde mannen i hånden fra begynnelse til slutt.)

 

Jeg forstår argumentet at ved en så romantisk begivenhet som bryllup er, er det fint å kunne dele øyeblikket med partneren. Det synes jeg også. Under vielsen, som faktisk er høydepunktet i et bryllup, ville det ikke falt meg inn å sette meg noe annet sted enn tett inntil mannen min.

 

 

Jeg skal unngå:

- Kirke

- Hvit kjole

- Utdrikkingslag

- Kleskode

- For lite mat

- Betalbar

- Stress

- Alle tradisjonelle "regler"

 

Anonymous poster hash: a04fb...f78

 

Bortsett fra kleskode (som etter min erfaring fører til mer stress om det ikke er oppgitt) klarte vi å unngå alt det. Til og med stress. I forkant, da jeg trodde alle de små detaljene var viktige, var jeg til tider stressa (særlig da kjolen kom tilbake fra sydamen og ikke passet), men siste uka var det bare en ting som var viktig: jeg skulle gifte meg med drømmemannen. Farge på blomster, pynt på kaker, valg av duk, alt det var plutselig uten betydning.

 

Eller vent litt, tradisjonelle "regler" fulgte vi til en viss grad, når det passet oss. Par ble splittet, i den grad det var mulig fulgte vi tradisjonell bordplassering, jeg hadde mannen min til bords og min mor, som var den eneste av foreldrene som var til stede, satt ved siden av brudgommen. Ved siden av meg satt en mannlig slektning "i fars sted".

 

Det var uansett en fantastisk dag.

[AnonymBruker]

Jeg er av den gammeldagse typen, og holder hodet høyt hevet mens jeg splitter par (ved bordplassering).

Det er rett og slett slemt om man inviterer et par og den ene  ikke kjenner noen i selskapet, det kan bli skikkelig kleint for den. Jeg endte opp slik i et bryllup og var kjempe kjett. Var og vondt for mannen min som syntes det var dårlig gjort å splitte oss. Jeg er sjenert, og ingen viste tegn til å gidde å snakke til meg, jeg prøvde et par ganger uten hell... Faktisk en av mine opplevelser. Gledet meg veldig og ble enormt skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: fb742...a8a

[Maleficenta]

Det samme tenker jeg. Hvorfor må folk sitte sammen med partner/bare folk de kjenner fra før? Er det virkelig så ille å treffe nye mennesker? Jeg er av den gammeldagse typen, og holder hodet høyt hevet mens jeg splitter par (ved bordplassering).

Merkelig plassering, sjekkearena med mor til stede? Men det går an å splitte par og allikevel finne en løsning som alle kan trives med. (Bortsett fra de som sturer hele kvelden hvis de ikke kan holde mannen i hånden fra begynnelse til slutt.)

Jeg forstår argumentet at ved en så romantisk begivenhet som bryllup er, er det fint å kunne dele øyeblikket med partneren. Det synes jeg også. Under vielsen, som faktisk er høydepunktet i et bryllup, ville det ikke falt meg inn å sette meg noe annet sted enn tett inntil mannen min.

Bortsett fra kleskode (som etter min erfaring fører til mer stress om det ikke er oppgitt) klarte vi å unngå alt det. Til og med stress. I forkant, da jeg trodde alle de små detaljene var viktige, var jeg til tider stressa (særlig da kjolen kom tilbake fra sydamen og ikke passet), men siste uka var det bare en ting som var viktig: jeg skulle gifte meg med drømmemannen. Farge på blomster, pynt på kaker, valg av duk, alt det var plutselig uten betydning.

Eller vent litt, tradisjonelle "regler" fulgte vi til en viss grad, når det passet oss. Par ble splittet, i den grad det var mulig fulgte vi tradisjonell bordplassering, jeg hadde mannen min til bords og min mor, som var den eneste av foreldrene som var til stede, satt ved siden av brudgommen. Ved siden av meg satt en mannlig slektning "i fars sted".

Det var uansett en fantastisk dag.

Under middagen er det best å sitte med de man kjenner. Etter middag kan man jo mingle rundt og vli kjent med hvem som helst om man vil. Poenget mitt var at om man blir splitta under middagen blir det tvangssosialisering. Folk må få velge selv hvem de vil bli kjent med.

[sofie777]

- Kjole i annen farge enn hvit (offwhite eller lign. går, men) den skal se hvit ut og ikke ha bånd i andre farger. Jeg skal vise status og ferdig med det!!

- Overdreven alkoholbruk, helst ingen i det hele tatt, men det får jeg diskutere med min framtidige ektemann når han en gang dukker opp.

- Dyrere middag enn vi har råd til. Vil vi feire med hele vennegjengen og servere gryterett eller annen billig versjon, så får de klare seg med det (sånt blir opplyst om i invitasjonen btw). Jeg vil heller ha en fin dag, enn å gå rundt og ikke være gift, det MÅ ikke være dyrt.

Endret 23. september 2015 av sofie777

[AnonymBruker]

Betalingsbar

Splitte par

Tvangssosialisering

Leker

For lite mat

 

Også ville jeg sett an hvor mange av gjestene som var single. Er det få, ville jeg vurdert å skrive + 1 i invitasjonen.  

Anonymous poster hash: a7837...963

[J_9]

Jeg skal ikke ha bryllupet mitt i en gymsal.......

 

Skjønner at det kan være vanskelig å finne lokale som har plass til alle (spesielt i mindre byer/steder), men jeg kommer uansett ikke til å ha det i en gymsal siden jeg får vibber fra barneskolen av det

[SiMa]

 

Det er rett og slett slemt om man inviterer et par og den ene  ikke kjenner noen i selskapet, det kan bli skikkelig kleint for den. Jeg endte opp slik i et bryllup og var kjempe kjett. Var og vondt for mannen min som syntes det var dårlig gjort å splitte oss. Jeg er sjenert, og ingen viste tegn til å gidde å snakke til meg, jeg prøvde et par ganger uten hell... Faktisk en av mine opplevelser. Gledet meg veldig og ble enormt skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: fb742...a8a

 

Ingen regel uten unntak. Kjenner den ene bare partneren eller det er et nytt par får de selvfølgelig ha hverandre til bords. Å sette noen bare sammen med fremmede er i beste fall tankeløst. (Jeg tenkte ikke en gang over muligheten, det "ferskeste" paret i vårt bryllup hadde vært gift i fem år.)

 

Under middagen er det best å sitte med de man kjenner. Etter middag kan man jo mingle rundt og vli kjent med hvem som helst om man vil. Poenget mitt var at om man blir splitta under middagen blir det tvangssosialisering. Folk må få velge selv hvem de vil bli kjent med.

Så når du takker ja til invitasjon til bryllup betyr ikke det at du også har takket ja til å sosialisere med de andre gjestene? Når jeg inviterer til selskap tar jeg det som en selvfølge at alle gjestene har lyst til å bli kjent med hverandre.

 

Jeg skal ikke ha bryllupet mitt i en gymsal.......

 

Skjønner at det kan være vanskelig å finne lokale som har plass til alle (spesielt i mindre byer/steder), men jeg kommer uansett ikke til å ha det i en gymsal siden jeg får vibber fra barneskolen av det

Har du faktisk opplevd det???

[AnonymBruker]

Det samme tenker jeg. Hvorfor må folk sitte sammen med partner/bare folk de kjenner fra før? Er det virkelig så ille å treffe nye mennesker? Jeg er av den gammeldagse typen, og holder hodet høyt hevet mens jeg splitter par (ved bordplassering).

 

Jeg synes det er litt nedlatende å tro at folk som sitter med partneren sin ikke klarer å snakke med de andre rundt bordet. For meg er det ikke to ytterpunkter. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, men MED partneren i nærheten. Er vi heldige finner vi et par vi begge klaffer med, som kan bli et fint vennepar senere. 

 

Så når du takker ja til invitasjon til bryllup betyr ikke det at du også har takket ja til å sosialisere med de andre gjestene? Når jeg inviterer til selskap tar jeg det som en selvfølge at alle gjestene har lyst til å bli kjent med hverandre.

 

Jeg drar i bryllup for å feire brudeparet jeg, og ha det gøy sammen med de. Jeg har ingen interesse av å bli kjent med hele slekta til de som gifter seg.

Anonymous poster hash: a6db7...8d8

[Maleficenta]

Ingen regel uten unntak. Kjenner den ene bare partneren eller det er et nytt par får de selvfølgelig ha hverandre til bords. Å sette noen bare sammen med fremmede er i beste fall tankeløst. (Jeg tenkte ikke en gang over muligheten, det "ferskeste" paret i vårt bryllup hadde vært gift i fem år.)

Så når du takker ja til invitasjon til bryllup betyr ikke det at du også har takket ja til å sosialisere med de andre gjestene? Når jeg inviterer til selskap tar jeg det som en selvfølge at alle gjestene har lyst til å bli kjent med hverandre.

Har du faktisk opplevd det???

Helt ærlig så blir folk sittende med folk de kjenner uansett. Jeg er iallefall ikke interessert i å bli kjent med bruras gamle tante olga