Forteller dere om nye diagnoser?

[AnonymBruker]

Heisann,
Jeg er sykemeldt/hjemmeværende, og føler at det eneste jeg kan snakke med venner om om ting som jeg "har gjort siden sist", så er det vanligvis kun helserelaterte ting jeg kan fortelle fra livet mitt, at denne uken har jeg vært hos fysioterapeuten som eneste ting jeg har gjort, og at uken før var jeg i legemøte på nav, og lignende.. Jeg har et par fysiske tilstander og diagnoser, alt fra MS til cøliaki. jeg har også nylig fått to tilleggsdiagnoser av psykologen og en til fysisk tilstand med diagnose. Ingen av disse nye diagnosene har så mye (mer enn de andre diagnosene) å si for helsa mi, så det blir jo ikke som å ha svulst og dele det med de rundt seg. For meg blir det jo naturlig å fortelle om disse nye diagnosene som en "nyhet" neste gang noen spør om det er noe nytt på min kant, fordi jeg helt fakta ikke opplever noe annet eller har noen andre "nyheter" å komme med. Bør jeg fortelle om disse diagnosene som en naturlig del av samtalen, eller gir det inntrykk av å være litt sånn "oppmerksomhetsgæren dame" som vil at alle skal syntes synd på henne, siden det er såpass privat og tabu å snakke sykdom?

 

Anonymous poster hash: 77fe4...b4e

[Splendidly]

Hvis noen spør spesifikt om det forteller jeg gjerne, men ikke ellers. Folk flest forstår ikke hva det innebærer å være kronisk syk likevel.

[AnonymBruker]

Jeg forteller ikke om nye eller gamle diagnoser. Har opplevd tidligere at folk tar avstand og uansett ikke forstår hva de er. Tror rett og slett folk ikke alltid er interessert alltid heller. Det er viktig å ikke bare snakke sykdom. Om man ikke har noe annet å dele, så dår man enten få litt mer innhold i livet (dette kan man få også som syk) eller man kan si det som det er, at det ikke har skjedd så mye siden sist. Eller finne på noe med vennene i stedet for å snakke om diagnoser.

Anonymous poster hash: 2ffb2...7a0

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk syk venninne, som til stadighet har noe nytt av enten behandling eller diagnoser. Og det blir fryktelig slitsomt å høre om til tider... Jeg vil råde deg til å svare når du blir spurt, og ellers ikke snakke i det lange og breie om det. Det å alltid bli møtt med sykdomssnakk når man skal ha en hyggestund med en venninne er ikke hyggelig rett og slett. Sykdom er negativt for de fleste, og å fokusere på negative ting når man skal kose seg, er ikke greit. 

 

Selvsagt er det lov å snakke litt om det. Men ikke hver gang man møtes, og ikke så lenge om gangen. 

Anonymous poster hash: 30995...b84

[AnonymBruker]

Vet du hva? Selv om ditt liv er bare sykdom og diagnoser, behandling og enda mer diagnoser, så er neppe vennene dine særlig begeistret over at alt du snakker om dreier seg om din helsetilstand. (Noe der og har vært tråder på på kg.)

Om jeg har aldri så mange diagnoser, medisiner og et innskrenket liv på grunn av en påført skade så er dette en liten del av alt det jeg snakker om, om noe i det hele tatt blir snakket om. Jeg leser, følger med på det meste i samfunnet via media og har kunskap om saker og ting andre ikke har og har nok av temaer og saker å snakke om utenom mine helseproblemer.

Du brenner folk ut med bare helseprat, negativ helseprat.

Anonymous poster hash: 2febb...5e4

[AnonymBruker]

Ikke fordi det er tabu å snakke om sykdommer, men fordi det er så negativt ladet og litt uinteressant kanskje? Hadde det vært nye alvorlige ting så ville jeg kanskje nevnt det. Men jeg forteller hvertfall ikke om besøk hos fysio/tannlege/lege osv. Virker litt sykdomsfokusert og hypokonderaktig egentlig.

Kan du ikke snakke om en bok du har lest/et tvprogramn/nyheter/nytt som har skjedd i familien eller slekten din/spinne videre på det de har opplevd siden sist osv. Gå på en ny kafé for å prøve den ut, prøv å fyll ukene dine med noe annet enn sykdom, for din egen del! Jeg har det på mange måter som deg, men har bestemt meg for at jeg klarer å få inn andre elementer i min hverdag.

Anonymous poster hash: b9fbc...592