Skravletråd mai-juni 2016

[Metzili]

Jeg har selv tenkt mye på hvor tøft det kan bli, Riskrem. Som deg har jeg også passet babyer,  men er allikvel spennt på hvordan det blir å være mamma.  Og  til barselstårene, føler jeg allerede har begynnt å kjenne på dem.. 

 

Gratulerer så mye Pyntestøv og Tinuwiel!!!  Håper dere koser dere masse! 

Selv har jeg ikke født enda, vagger fortsatt rundt her og begynner å bli ganske lei. Imorgen er det ny skjekk hos legen

[Tinuwiel]

Vi har vært så heldige! Hadde første natt hjemme i natt og alt går så mye bedre enn jeg hadde forventet det er nesten ikke lyd i henne, hun liker å bare ligge å se når hun er våken. Og hun har så langt bare våknet en gang midt på natta for å spise regner med det blir mere lyd og våkennetter etterhvert

[Pyntestøv]

Ikke mye lyd i hun her heller, men veldig stort nærhetsbehov. Vil helst sovne ved puppen eller på brystet, men godtar at vi legger henne ned etter en liten tid. Skal dra frem bæresjalet og få prøvd det ut i dag, var stor suksess med broren

Men, er eksemplarisk så langt på natta. Ammet kl. 21, 02 og 06. Det er jo veldig bra med ei lita ei på knappe fire dager. Måtte amme en del fra kl. 09-10 da, var nok sulten, men nå sover hun igjen i babynestet

Lykke til @Metzili nå kan de jo virkelig skje når som helst

[dreia]

Gratulerer, Tinuwiel og Pyntestøv! Og lykke til, Metzili. Spennande dagar.

Barseltida kan vera utrulig slitsom. Det var den særlig med mellomste. Han hadde eit ekstremt behov for kroppskontakt med mammaen sin, og blei raskt hysterisk om eg ikkje var tilgjengelig på kort tid. Han sov nokså greit, men helst ved puppen eller i sjal. Eg har aldri vore så utkvilt som dei første månadene med han, for eg la meg grytidlig og låg til morgonen, ellers var det full krise. Men denne guten har så langt vore eit sovedyr. Skikkelig uvant, men eg nyt det! Både babynest, vogn og mi seng fungerer, og han liker seg godt i sjalet og i bæretuben når eg treng kroppskontakten. Akkurat ligg han tett inntil meg i sjalet og pustar så lett og deilig mens han held ei mjuk hånd på brystet. Åh, kunne denne tida berre vart og vart...

[dreia]

Eg kom på tips om denne videoen frå forrige babytid:

Det er ei som fortel om babyar sitt språk dei første månadene, og korleis me kan høyra forskjell på skrikelydane for å finna ut kva babyen vil. Eg fekk det aldri heilt til forrige gong, men mellomste var kanskje litt i eldste laget då eg såg videoen, og i tillegg gjekk han frå rolig til hysterisk skriking på få sekunder, så det var ikkje så mykje tid til å lytta etter nyansar i "språket" hans. Men eg skal prøva meg denne gongen. Veldig fascinerande, om det stemmer.

[toneeee_]

Gratulerer så utrolig mye @Pyntestøv og @Tinuwiel 

Jeg har også født i mellomtiden  Var innom her i går og skrev et langt innlegg, men iPaden min klikket og alt ble slettet. Så jeg prøver på nytt nå. Det har vært en stri tørn, med nesten en uke på sykehus. Startet med noe som minnet om vannavgang tirsdag kveld forrige uke, var inne for å sjekke, men de var usikre på hva det var så jeg dro hjem for å se om det kom noe mer i løpet av natten. Startet på med rier rundt 01:30 samme natt, de tok seg opp rundt kl 5, og pga rushtid og et stykke til sykehuset dro vi inn rundt kl 7. Var på fødestuen frem til kl 16, da bestemte vi oss etter mye varierende kvalitet på riene å ta en liten tur hjem, spise middag der og se om det ble noen endring. Så klart tok riene seg kraftig opp da vi kom hjem, og kl 20 var vi tilbake på føden. Fra det tidspunktet begynner det som for meg er en suppe av rier, smerter, dusj, badekar og også dessverre kun 3 cm åpning. Etter 18 timer i det jeg vil betrakte som et lite helvete ble jeg overflyttet fra lavrisikoavdelingen til vanlig føde for drypp, da riene mine tydeligvis ikke ga effekt til tross for at de var svært sterke (typiske rier der den ene tok over for den andre). Fikk epidural og drypp ganske raskt, og fikk en sårt trengt smertelindring. Var herfra 10 timer i aktiv fødsel, men på 8 cm begynte livmoren min å bli utslitt, og babyen kom ikke lenger ned i bekkenet. Epiduralen var skjev, og smertene kom mer og mer tilbake. Til slutt kom legen inn, litt over midnatt tror jeg det var, og sa at eneste løsning var keisersnitt. Fredag 27/5 kl 01:26 kom Theodor til verden, 3660 gram tung og 51 cm lang. Til tross for ufattelig mange timer med rier hadde lillegutt i magen det helt utmerket, han er sunn og sterk og vakker!  Jeg har derimot hatt mitt livs tøffeste uke, der barsel dessverre var alt annet enn man burde kunne forvente i Norge i 2016. Orker ikke gå inn på det, men det blir nok både klagebrev og dessverre behov for å bearbeide alt jeg har opplevd skal jeg klare en graviditet og fødsel/barseltid en gang til. 

Heldigvis er premien så ufattelig god, og selv om jeg sa til meg selv flere ganger i løpet av fødselen at dette gjør jeg aldri igjen, så sitter jeg jo her og ser på denne nydelige lille skapningen og tenker at jeg skulle gjort alt igjen tusen ganger  

[Pyntestøv]

Gratulerer @toneeee_. Så leit at fødselen ble såpass tung og barsel desto verre. Var det på Ullevål? Men, godt å lese at du er lykkelig på vei inn i babybobla. Kan trøste med at min første fødsel var også tung, med stormrier, epiduralt og drypp. Andre fødsel var radikalt annerledes, kortere og jeg jobbet på lag med kroppen min på en helt annet måte. Andregangsfødsler er gjerne kortere og enklere fordi kroppen har gjort det før.

Håper dagene blir lettere og bedre fremover nå. Kos deg med Theodor

[toneeee_]

11 minutter siden, Pyntestøv skrev:

Gratulerer @toneeee_. Så leit at fødselen ble såpass tung og barsel desto verre. Var det på Ullevål? Men, godt å lese at du er lykkelig på vei inn i babybobla. Kan trøste med at min første fødsel var også tung, med stormrier, epiduralt og drypp. Andre fødsel var radikalt annerledes, kortere og jeg jobbet på lag med kroppen min på en helt annet måte. Andregangsfødsler er gjerne kortere og enklere fordi kroppen har gjort det før.

Håper dagene blir lettere og bedre fremover nå. Kos deg med Theodor

Takk Pynte  Ja, det var på Ullevål. Jeg møtte ufattelig mange flotte mennesker der, men systemet tok overhodet ikke vare på meg som keisersnittpasient, og jeg hadde noen utrolig tunge dager og netter alene, delvis neddopet og ute av stand til å ta vare på babyen min. Jordmoren min her i kommunen trøstet meg med at jeg er annengangs frem til 8 cm om ikke annet, og jeg håper jeg aldri må ta keisersnitt igjen  Babybobla er heldigvis stor og fin og vi svever på rosa skyer  

[dreia]

Gratulerer, toneeee! Så kjipt at du fekk slike dårlige opplevelsar, både med fødsel og barselopphold! Fødselen hørtes iallfall fryktelig tøff ut!

Eg har også liknande erfaring som Pyntestøv. Den første fødselen var den klart tøffaste, og det var også oppholdet på barsel med førstemann. Det var nokre gonger eg glatt hadde stappa babyen inn igjen og heller tatt fødselen på nytt berre for å sleppa å vera nettopp på barselavdelinga. Det har virkelig tatt seg opp for kvar baby. Nå med tredjemann hadde eg eit veldig bra opphold på barsel. Formen var grei etter ein enkel fødsel, eg følte meg trygg og erfaren, og jordmødrene behandla meg veldig bra, og høyrte tydelig på meiningane mine, sidan eg allerede hadde erfaring med to barn. Nå veit eg ikkje nøyaktig kva du opplevde på barsel, men det kan godt henda at du får eit langt bedre opphold neste gong!

Men det er veldig fint å lesa om den nye forelskelsen din! Det er heller ingen selvfølge etter ein slik tøff start! Det er vel berre denne gongen eg har vore såpass forelska så tidlig. Det har nok tatt relativt lang tid tidligare, for å få det sterke beskyttarinstinktet til å bli til morskjærlighet. Men den har virkelig komme med alle tre!

[Pyntestøv]

@toneeee_: skulle du egentlig føde på ABC, eller husker jeg feil? Jeg skulle det med førstemann, men pga misfarget fostervann måtte jeg på ordinær. Fikk likevel lov til å ha barsel på ABC-klinikken og var veldig fornøyd, men om du var der så har de kanskje lite erfaring med keisersnittpasienter.

@dreia: Har samme erfaring som du, morsinstinktet kommer med en gang, men morskjærligjeten vokser mer gradvis i takt med at jeg har blitt kjent med baby. Denne gangen har morskjærligheten nesten kommet automatisk

[toneeee_]

@Pyntestøv Vi startet på ABC, hadde de første 18 (!) timene av fødsel der før jeg ble overflyttet pga lite fremgang. De holdt da av et familierom til oss på ABC til barsel, men pga keisersnittet måtte jeg være på barsel B istedet. De på ABC var helt rystet over hvordan jeg ble behandlet på barsel, og det er der + i kommunen jeg får oppfølging nå i etterkant. De tar seg så godt av oss at jeg blir helt rørt  Så ikke et vondt ord om den avdelingen fra oss, hvis det ikke var for dem tror jeg dette hadde blitt mye tøffere å takle både for mannen min og for meg. 

[toneeee_]

@dreia  Jeg er ganske sikker på at hvis jeg hadde opplevd dette som annengangs så hadde jeg mest sannsynlig tatt babyen min og gått! Som førstegangs vet man jo ingenting om hvordan ting skal/bør være, og jeg hadde aldri akseptert å bli behandlet slik jeg ble hvis jeg hadde hatt en barseltid bak meg fra før. Man er så utrolig sårbar i en slik situasjon. Så jeg satser på at som du sier, man er mye bedre rustet til neste gang  Samt at jeg kommer til å ha en fødselsforberedende samtale der barsel blir et tema. Jeg kommer nok til å gi Ullevål en ny sjanse hvis det blir flere barn, da de både har høy medisinsk kompetanse + min nå temmelig detaljerte sykehistorie. 

Mannen min derimot, har gått fra å føle at man jo må ha et søsken, til å si at han aldri i verden forventer at jeg skal gå gjennom dette igjen. Så det er ganske sårt at en opplevelse som dette skal skremme så fryktelig.. Men det er derfor vi tar tak nå, jeg vil ikke fortrenge det også dukker det opp igjen senere. Tror vi gjør veldig lurt i det  

[Metzili]

Her er det stille fortiden, regner med at alle er opptatte med sine små. 

Jeg synes tiden flyr av gårde, mini er jo snart 3 uker!!

De første dagene etter fødsel synes jeg var veldig tøffe, lite søvn, vondt i kroppen, full av hormoner, trist over at graviditeten var over, og starten på et helt nytt liv gjorde meg nervøs, ambivalent og forvirret. Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare denne store oppgaven å ha ansvaret for et annet menneske. Heldigvis har det gått seg til, og nå koser jeg meg masse som mamma. Det er så fint å ha knøttet på utsiden <3   

Hvordan går det med dere andre? 

[Riskrem]

Hei!

Det går ganske bra her. Mini er snart fem uker gammel og vi ser at hun vokser for hver dag som går  Dessverre smittet jeg henne med forkjølelse så hun ha vært syk i dag stakkar, men det har heldigvis gått greit og ikke vært så ille. Var på barseltreff for første gang i dag og det gikk kjempefint! Var veldig hyggelig å treffe andre i samme situasjon! 

Jeg ble jo sydd nedentil på operasjonssal etter en stor rift under fødselen og stingene har nesten grodd. Er fremdeles litt sårt "bak" så jeg sitter i grønnsåpebad hver dag etter råd fra lege og jordmor. Hjelper faktisk altså. Anbefales til dere med vonde sting. Men kjøp grønnsåpe på apoteket da  Ellers føles ting veldig løst nedentil. Som om noe kommer til å falle ut liksom. Jeg klarer fremdeles ikke tisse og så stoppe heller  Gjør knipeøvelser hele dagen, men er ikke helt bra enda. Blir veldig lei meg pga dette. Hvordan er dere nedentil?

[toneeee_]

Vi har nå hatt litt over 2 uker hjemme, og ting går seg sakte men sikkert til. Theodor blir mer og mer bestemt, og forandrer seg for hver dag som går. Vi forsøker å nyte dagene, for han vil jo aldri være så liten og nydelig baby som nå igjen  Selv om han bæsjer ned badet vårt sånn ca annenhver dag..! 

Jeg har endelig fått noe mer energi tilbake, men er på ingen måte bra etter keisersnittet. Jeg syns jeg har fått mer vondt i operasjonssåret igjen, og håper at det ikke er noe galt. Det er liksom en hard kant langs hele arret på innsiden av huden, antageligvis i bindevevsplaten til magemusklene. Håper det ikke er blodutredelser.. Skal til jordmor på mandag, så skal få henne til å se på det. Gjør ganske vondt også.. Jeg satt i gang med enkle mageaktiveringsøvelser i går, da det skulle være helt trygt, men føles nå som om det gjør det verre.. Håper det er mest innbilning. Ellers har jeg gått ned ca 14 kg nå, men så har det stoppet helt opp, og ikke endret seg siste uken. Føler meg ganske tjukk og ulekker, med den fortsatt lille magen som henger over keisersnittarret. 

Nedentil er jo på mange måter som før graviditeten, men nå har vi ikke forsøkt å ha sex enda da fordi jeg fortsatt blør litt og pga smertene i operasjonssåret. Må si at jeg ikke vet hva som er verst, keisersnittsår eller sting etter klipping/revning.. Syns synd på oss alle jeg, skulle så veldig ønske at etter alt man går gjennom med svangerskap, fødsel og arbeidet med liten baby at vi kunne slippe unna denne biten  Menmen..

 

[Pyntestøv]

Her går det bra, selv om søvn føler jeg er en overraskelse hver dag. Noen ganger er det 4-6 timer mellom hver amming på natta, andre ganger 2. Noen dager sovner hun i det jeg legger henne ned i vogna og sover flere timer, andre ganger må jeg inn og ut og rugge på nevnte vogn i løpet av hele soveperioden. I dag er en sånn dag. Hun finner ikke roa. Hedigvis ikke så urolig lenger med magevondt etter produksjonen stabiliserte seg, så amming er veldig enkel og grei affære. 

Angående nedentil så oppdaget jeg i dag at stingene fortsatt sitter i. Ble klippet fordi hodet stod i åpningen, hjerterytmen falt drastisk og jeg ikke fikk en ny ri, så klippet var lite. Men, har syntes det har begynt å klø sånn så i dag kjente jeg etter. Alle sting på plass virker det som og det er tre uker og to dager siden fødsel. Når bør de forsvinne??

 

[Tinuwiel]

Vi har vært så heldige, har fått en skikkelig kosebaby som nesten bare sover. Går en lang tur hver dag og ellers så ligger hun i vogna og sover mens vi holder på ute😊 hun er heldigvis så grei å ha med å gjøre at det er ikke noe problem å ta henne med på besøk, på butikken eller ut for å spise lunch😊  Hadde bare behov for smertestillende i 2 dager etter KS og har ikke hatt vondt i det heletatt. Vekta derimot, den vil ikke gå ned, gikk opp 7kg i graviditeten, mistet 4kg på sykehuset og de 3siste viser ingen tegn til å forsvinnemå vel innse st selv om vi går en god del tur så må jeg ikke unne meg en is og en sjokolade hver dag

[toneeee_]

Den 18.6.2016 at 11.31, Pyntestøv skrev:

Her går det bra, selv om søvn føler jeg er en overraskelse hver dag. Noen ganger er det 4-6 timer mellom hver amming på natta, andre ganger 2. Noen dager sovner hun i det jeg legger henne ned i vogna og sover flere timer, andre ganger må jeg inn og ut og rugge på nevnte vogn i løpet av hele soveperioden. I dag er en sånn dag. Hun finner ikke roa. Hedigvis ikke så urolig lenger med magevondt etter produksjonen stabiliserte seg, så amming er veldig enkel og grei affære. 

Angående nedentil så oppdaget jeg i dag at stingene fortsatt sitter i. Ble klippet fordi hodet stod i åpningen, hjerterytmen falt drastisk og jeg ikke fikk en ny ri, så klippet var lite. Men, har syntes det har begynt å klø sånn så i dag kjente jeg etter. Alle sting på plass virker det som og det er tre uker og to dager siden fødsel. Når bør de forsvinne??

 

Jeg håper det ikke tar veldig lang tid før stingene er borte. Jeg har massevis inni magen og rundt livmoren (som de så fint sa, de snurpet den sammen, da den ikke ville trekke seg sammen selv etter forløsningen...)

2 timer siden, Tinuwiel skrev:

Vi har vært så heldige, har fått en skikkelig kosebaby som nesten bare sover. Går en lang tur hver dag og ellers så ligger hun i vogna og sover mens vi holder på ute😊 hun er heldigvis så grei å ha med å gjøre at det er ikke noe problem å ta henne med på besøk, på butikken eller ut for å spise lunch😊  Hadde bare behov for smertestillende i 2 dager etter KS og har ikke hatt vondt i det heletatt. Vekta derimot, den vil ikke gå ned, gikk opp 7kg i graviditeten, mistet 4kg på sykehuset og de 3siste viser ingen tegn til å forsvinnemå vel innse st selv om vi går en god del tur så må jeg ikke unne meg en is og en sjokolade hver dag

Så heldig du er som nesten ikke har hatt smerter! Jeg har først nå, 3 uker etter, kunnet slutte helt med smertestillende, og det er fortsatt sporadisk vondt i operasjonssåret og på innsiden. Jeg syns keisersnitt er det verste jeg har gått gjennom i hele mitt liv! Håper for guds skyld at jeg kan føde vaginalt om det blir en neste gang..

[Pyntestøv]

Har forresten gått ned 10 kilo, sist jeg sjekket. 3.5 kilo igjen til utgangspunktet. Sist gang hadde jeg gått ned 13 kg på to uker. Nå er det fire uker på torsdag siden jeg fødte, så det går definitivt tregere denne gangen. Og jeg orker ikke stresse så veldig. Blir en del sjokolade og is her også, hehe. Skal sette inn støtet over sommeren tenkte jeg, men før den tid skal jeg bare slappe av i denne babybobla. Så lenge vekta holder seg stabilt over sommeren så kan jeg ta den kampen når hverdagen kommer. Akkurat nå er det feriemodus i heimen (mannen er lærer og ferdig med skoleåret nå).

[gjärd]

her ble frøkna født for 6 dager siden :-) kom på sykehuset halv tre og 16:20 var hun ute :-) måtte ikke sy noenting! Vi koser oss hjemme, men merker jeg er sliten!! Hun har mye luft i magen så blir ikke så lange soveøkter..