Er jeg virkelig så stygg?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært fornøyd med utseendet mitt. Aldri.

Fikk høre som barn (6-12 års alderen) at jeg var veldig pen. Når jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg endel oppmerksomhet fra gutter, og mange av venninnene mine sa at jeg var en av skolens peneste. Jeg trodde alle løy.

Husker spesielt godt en kommentar. Siste året på u.skolen var jeg på fest med venninna mi, og hun sa "jeg hater å være ute på fest med deg, for du er så pen og får all oppmerksomheten!".

På vgs gikk jeg på en skikkelig, skikkelig psykisk smell pga. visse ting. Isolerte meg totalt.

Er i dag i midten av 20åra, og har så å si ingen venner. Får heller ikke oppmerksomhet fra menn. Sliter enormt psykisk, går aldri ut døra om det ikke er svært nødvendig (f.eks til jobben).

Begynner å lure på om folk opp gjennom åra rett og slett har gitt meg komplimenter fordi de synes synd på meg?

Ikke meninga å være sytete, men jeg har så inderlig lyst å bare være tilfreds med utseendet mitt. Å vite at jeg ikke er et monster, eller at jeg faktisk er en vandrende shrek. Jeg går konstant rundt å føler meg stygg, uansett hvor pent jeg har pynta meg. Å være så fokusert på utseende mitt hemmer meg enormt, og gjør at jeg ikke kan gjøre ting jeg egentlig skulle ønske... Drømmer daglig om at jeg vinner i lotto, sånn at jeg får totalrenovert trynet mitt.

Helt seriøst så vurderer jeg å legge ut bilde av meg her, sånn at utseende mitt kan bli rangert av ærlige fremmede, og at jeg en gang for alle vet med sikkerhet hvor utseende mitt ligger på skalaen...

Til dere andre som har (/har hatt) det på samme måte: hva er din måte å jobbe med problemet?

Anonymous poster hash: 93759...51a

[Alja]

Altså... Skjerpings.

Her må du komme deg opp og ut. Solarium var redningen min. (Ikke bare pga brunfargen)

Jeg føler også jeg har blitt styggere med årene, men jeg har fått det ganske greit etter at jeg begynte å gi faen i hva alle andre tenker og mener om meg.

Endret 19. september 2015 av Alja

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg vil råde deg til å gå  til psykolog og få snakket skikkelig ut om problemet. Du er helt sikkert pen sånn som du beskriver det, men når man sliter psykisk, føler andre at du ikke er fornøyd med deg selv og du er kanskje avvisende mot menn ubevisst, derfor kan det hende du ikke får oppmerksomhet nå. Kanskje du til og med ser sur ut uten at du egentlig er det. 

 

Jeg merker selv at de dagene jeg  er fornøyd med meg selv, får jeg mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Jeg er ikke veldig pen en gang.

 

Har du tenkt at det kanskje er du som skyver mennesker fra deg, siden du ikke har venner? Har du virkelig  gått inn for å beholde vennskapene? Det at vennen din sa at hun ikke ville være med deg fordi du var penere, kan ha gjort at du begynte med å skyve mennesker vekk.  

[AnonymBruker]

Altså... Skjerpings.

Her må du komme deg opp og ut. Solarium var redningen min. (Ikke bare pga brunfargen)

Jeg føler også jeg har blitt styggere med årene, men jeg har fått det ganske greit etter at jeg begynte å gi faen i hva alle andre tenker og mener om meg.

Tar solarium i perioder hvor selvtilliten er helt på bunn. Føler meg fantastisk bra der og da, men den selvfølelsen snur tvert om så fort jeg får et stygt blikk fra et menneske.

Håper jeg også en dag klarer å gi en lang faen i hva folk synes om meg...

TS

Anonymous poster hash: 93759...51a

[Silfen]

Send meg et bilde så skal jeg gi deg en ærlig tilbakemelding.

[Berit]

Tror ikke det handler om utseendet ditt hvorfor du føler du ikke har venner eller at du ikke får oppmerksomhet.

 

Tror ganske sikkert at du er pen og at det helt sikkert er sant det andre har sagt når de har rost hvor fin du er. 

 

Tror det handler om at du utstråler at du selv ikke er fornøyd, at du ikke er glad i deg selv. Folk tiltrekkes av mennesker som er åpne, sprudlende og glade, som selv tar initiativ og viser at de setter pris på en, at de bryr seg om andre, og er trygge på seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å gå til psykolog og få snakket skikkelig ut om problemet. Du er helt sikkert pen sånn som du beskriver det, men når man sliter psykisk, føler andre at du ikke er fornøyd med deg selv og du er kanskje avvisende mot menn ubevisst, derfor kan det hende du ikke får oppmerksomhet nå. Kanskje du til og med ser sur ut uten at du egentlig er det.

Jeg merker selv at de dagene jeg er fornøyd med meg selv, får jeg mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Jeg er ikke veldig pen en gang.

Har du tenkt at det kanskje er du som skyver mennesker fra deg, siden du ikke har venner? Har du virkelig gått inn for å beholde vennskapene? Det at vennen din sa at hun ikke ville være med deg fordi du var penere, kan ha gjort at du begynte med å skyve mennesker vekk.

Tusen takk for svar får total panikk bare av tanken på å dra til psykolog, så det tørr jeg ikke..

Kan godt hende jeg ser sur ut, rett og slett fordi jeg er veldig deprimert og lei meg konstant. Jeg tror ikke jeg er avvisende eller skyver folk bort, prøver så godt jeg kan å være hyggelig når folk først prater med meg... Gjør jeg det ubevisst, må det være dyyyypt dypt dypt i underbevisstheten min, for jeg føler i alle fall at jeg er hyggelig. Har aldri kikka stygt/vært slem/mobbet noen som helst gjennom hele mitt liv heller.

TS

Anonymous poster hash: 93759...51a

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor alle tror løsningen på slike problem er å overbevise ts om at hun ikke er stygg. Hvorfor ikke fokusere på at utseende ikke er så viktig. Det er ikke nødvendig å vite om man er pen eller ei, da man kan ha selvtillit basert på andre ting. Bare aksepter at utseende er som det er og move on

Anonymous poster hash: 99cb8...181

[AnonymBruker]

Problemet ditt er ikke om du er pen eller stygg..det er noe du fokuserer på. 

Hva om du hadde vært stygg? Er en del som ikke er så heldige med utseende, skal de låse seg inne?

Håper du søker hjelp hos lege/psykolog. 

Anonymous poster hash: 02880...1ec

[AnonymBruker]

Her trenger du virkelig å komme deg ut av ditt eget hode og fokusere på andre ting enn deg selv. Beklager hvis jeg høres brutal ut, men du må lære deg å ikke tillegge kommentarer fra andre så stor betydning. 

Jeg kjenner meg igjen i noe av tankegangen din, jeg har vært der selv. Men etterhvert som jeg har blitt eldre så forstår jeg mer og mer at folk har nok med seg selv og alle har egne issues. 

 

Om du er pen eller ikke er ikke problemet her (men ingen hadde gitt deg positive kommentarer på utseendet for at de syns synd på deg), men at du fokuserer for mye på det. 

 

Ikke la livet passere deg forbi! Du er i midten av 20-årene - kom deg ut av ditt eget hode og ut i verden. Kanskje du vil trenge litt hjelp i form av samtaleterapi eller lignende, kanskje du vil klare det selv. Bekymringer som dette er fullstendig waste of time.

Anonymous poster hash: cad5e...4f0

[AnonymBruker]

For meg virker det som at det er tankegangen din og ikke utseende ditt som er problemet her.

Anonymous poster hash: ca56e...a06

[AnonymBruker]

Godt eksempel på at her er det det psykiske som skinner gjennom. Ikke det fysiske. Fokuser på din psykiske helse. Ikke trekk deg ned med dette negative tankemønsteret. NEI, de ga ikke disse komplimentene fordi de synes synd på deg. De sa det fordi de mente det. Dersom du hadde vært stygg hadde du blitt nedlesset med kommentarer om dette på ungdomsskolen. Du opplevde jo det totalt motsatte. 

Anonymous poster hash: 4a149...b9f

[AnonymBruker]

Skjønnhet er for øvrig subjektivt. Det er da ingen som kan gi deg et klart svar hvor du ligger på "skjønnhetsskalaen". Jeg synes uansett at å sette et tall på et menneskets utseende er forferdelig tåpelig. 

Anonymous poster hash: 4a149...b9f

[Silfen]

TS er en meget pen jente. Så det trengs å jobbes med selvtilliten.