Kreftsykepleier eller lege

[AnonymBruker]

Dere som jobber med kreftpasienter; hvordan takler dere pårørende? Man går jo inn i sorgen lenge før pasienten dør, dvs når man ser at det ikke er noen behandling som vil fungere og man skjønner hvor det bærer. Hva sier dere til dem? Hvordan skal man takle å se sine kjære svinne..? Og på hvilket stadium kommer lindrende team inn i bildet? Tenker man at da er det kort tid igjen og at man har gjort det som gjøres kan (bortsett fra smertelindring til det siste)? Hvor lenge er "kort tid" i tilfelle?

Dette er sikkert litt vanskelig å svare helt konkret på, men jeg hører gjerne på erfaringer.

Anonymous poster hash: f59f2...158

[AnonymBruker]

Hos oss vil gjerne lindrende enhet ha tidlig beskjed om pasienten (uker eller måneder), slik at de kan bli kjent, etablere kontakt, tidlig planlegge hvor man vil ha den videre oppfølgingen, smertlindring og planlegging lindring av plager, samarbeide med familie, hjemmetjeneste, kreftsykepleier i kommunen osv. Så snart man vet at det ikke finnes kurativ behandling, må man informere pasient og pårørende, slik at man kan være forberedt på det som vil komme.

 

Trøst, informasjon, sorgbearbeiding, planlegging er viktig. Også motivasjon til å leve resten av livet og gjennomføre ting man har tenkt på, men som har blitt utsatt. Jeg har sittet på gulvet og holdt rundt pårørende som skrek utrøstelig, noen ganger er det ikke så mye mere å gjøre enn å støtte og forstå. Det er vanskelig å begripe, men det føles godt å kunne hjelpe og støtte mennesker som er i en slik trøstesløs situasjon.

Anonymous poster hash: 3c2f7...c6f

[AnonymBruker]

Dere som jobber med kreftpasienter; hvordan takler dere pårørende? Man går jo inn i sorgen lenge før pasienten dør, dvs når man ser at det ikke er noen behandling som vil fungere og man skjønner hvor det bærer. Hva sier dere til dem? Hvordan skal man takle å se sine kjære svinne..? Og på hvilket stadium kommer lindrende team inn i bildet? Tenker man at da er det kort tid igjen og at man har gjort det som gjøres kan (bortsett fra smertelindring til det siste)? Hvor lenge er "kort tid" i tilfelle?

Dette er sikkert litt vanskelig å svare helt konkret på, men jeg hører gjerne på erfaringer.

Anonymous poster hash: f59f2...158

Pårørende er jo forskjellige de også, så man må jo seg det an og helst bli kjent først, noe vi gjør ganske fort egentlig. Men jeg er ærlig om det jeg ser av klinikk og det setter pårørende pris på.

 

Veldig mange pårørende har ett spørsmål, som er umulig å svare på. "Hvor lenge er det igjen?" Og det kan vi ikke svare på. Men det forklarer jeg og da er det greit.

Vi snakker jo mye med pårørende, min erfaring er at de ikke er ute etter så mye svar, men ønsker bare å få prate med noen. Så jeg lytter mye.

 

Vi får pasienter inn når det ikke er noen kurativ behandling og pasienten har mye smerter eller plager som ikke er så lett å behandle. Kort tid kan være så mangt. Men de fleste er hos oss fra noen få dager til en mnd. Som regel 1-2 uker. Skal sies at vi har 6 plasser i hele kommunen, så det er vanskelig å få plass. Vi kunne nok ha tatt inn mange flere, før de ble veldig dårlige. For pårørende så er det ofte en lettelse når pasienten kommer inn til oss og de slipper å føle at de har ansvaret. De fleste hos oss kommer hjemmefra.

Anonymous poster hash: 2d9dc...9dd

[AnonymBruker]

 

Pårørende er jo forskjellige de også, så man må jo seg det an og helst bli kjent først, noe vi gjør ganske fort egentlig. Men jeg er ærlig om det jeg ser av klinikk og det setter pårørende pris på.

 

Veldig mange pårørende har ett spørsmål, som er umulig å svare på. "Hvor lenge er det igjen?" Og det kan vi ikke svare på. Men det forklarer jeg og da er det greit.

Vi snakker jo mye med pårørende, min erfaring er at de ikke er ute etter så mye svar, men ønsker bare å få prate med noen. Så jeg lytter mye.

 

Vi får pasienter inn når det ikke er noen kurativ behandling og pasienten har mye smerter eller plager som ikke er så lett å behandle. Kort tid kan være så mangt. Men de fleste er hos oss fra noen få dager til en mnd. Som regel 1-2 uker. Skal sies at vi har 6 plasser i hele kommunen, så det er vanskelig å få plass. Vi kunne nok ha tatt inn mange flere, før de ble veldig dårlige. For pårørende så er det ofte en lettelse når pasienten kommer inn til oss og de slipper å føle at de har ansvaret. De fleste hos oss kommer hjemmefra.

Anonymous poster hash: 2d9dc...9dd

 

Unnskyld kan jeg spørre hvor du jobber? Og hvilken utdannelse du trenger for å jobbe med keftpasienter?

 

Jeg er selv medisinstudent med mange år igjen av studiet, har ingen utdanning ennå, men vil hjerne bidra som støtte til kreftpasienter/pårørende på hvilken som helst måte. 

Anonymous poster hash: f380a...2b9