Når psykologen spør:

[AnonymBruker]

"Hva trenger du?"

Da sitter jeg igjen med et spørsmål:

Er det ikke psykologens arbeidsoppgave å finne ut hva jeg trenger? Hvis jeg hadde visst hva jeg trenger, hadde jeg ikke gått til psykolog! Da hadde jeg gitt meg selv det jeg trenger. Er ikke det et merkelig spørsmål å stille en pasient? Jeg skjønner at vedkommende er usikker på situasjonen, noe som har blitt uttrykt i flere former ved forskjellige anledninger, men jeg er ikke min egen psykolog. En del av historien min er nettopp det at jeg har forsøkt å gjøre meg selv frisk i 8 år, hadde jeg klart det hadde jeg ikke søkt "profesjonell" hjelp fra distriktpsykiatrisk senter.

Jeg vet selvsagt ikke hva jeg svarer på spørsmålet, sitter bare og føler meg dum.

Anonymous poster hash: edb0f...470

[Gjest Vevila]

Psykologen din mener nok hva du vil ha hjelp med, og om du trenger å snakke, bearbeide ting, eller lære teknikker for å mestre din nåværende hverdag.  

[AnonymBruker]

Svar at du trenger hjelp. Og hvis du videre får spørsmål om hva du trenger hjelp til svarer du at du trenger hjelp til å finne ut nettopp hva du trenger hjelp til. Du trenger hjelp til å sortere og videre bearbeide/håndtere de ulike funnene.

Anonymous poster hash: 5e127...2a3

[AnonymBruker]

Det er psykologens oppgave å hjelpe deg å innse hva du trenger

Anonymous poster hash: ac770...867

[SiMa]

Hva er det som gjør livet ditt vanskelig? Hvordan fungerer du i hverdagen? Hvilke utfordringer har du? Hva skulle du ønske var annerledes? Jeg vet det er et vanskelig spørsmål å få, men det er ditt liv og du som vet hva du er fornøyd med og hva du vil endre. Sammenlign hvordan livet ditt er i dag og hvordan du helst ville at det skulle vært.

 

Et første steg kan være å sortere tanker og følelser, og det kan du si til psykologen.

[Gjest Gjest_flabbycat]

Det er et spørsmål som går igjen ofte hos psykologer har jeg funnet ut. Kanskje det er for å se hvordan du ser på deg selv i situasjonen du er i? 

Det er bare si at du ikke vet. Vær dønn ærlig, det er den beste måten å få hjelp på. 

Jeg tror en del psykologer jobber ut i fra tanken om hjelp til selvhjelp. Det er ikke alltid det er riktig tilnærmingsmåte, og som du skriver så har du jo forsøkt det i mange år.

 

Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

"Hva trenger du?"

Da sitter jeg igjen med et spørsmål:

Er det ikke psykologens arbeidsoppgave å finne ut hva jeg trenger? Hvis jeg hadde visst hva jeg trenger, hadde jeg ikke gått til psykolog! Da hadde jeg gitt meg selv det jeg trenger. Er ikke det et merkelig spørsmål å stille en pasient? Jeg skjønner at vedkommende er usikker på situasjonen, noe som har blitt uttrykt i flere former ved forskjellige anledninger, men jeg er ikke min egen psykolog. En del av historien min er nettopp det at jeg har forsøkt å gjøre meg selv frisk i 8 år, hadde jeg klart det hadde jeg ikke søkt "profesjonell" hjelp fra distriktpsykiatrisk senter.

Jeg vet selvsagt ikke hva jeg svarer på spørsmålet, sitter bare og føler meg dum.

Anonymous poster hash: edb0f...470

 

Du misforstår intensjonen psykologen har når dette spørsmålet stilles. Psykologen ønsker at du selv skal sette ord på hva som er vanskelig for deg og videre få deg til å reflektere over hva du selv tror kan lette tilværelsen din. Det er på mange måter en øvelse i bevisstgjøring.

Anonymous poster hash: 3b77c...e80

[AnonymBruker]

Psykologer er ikke tankelesere, og veldig mange pasienter har en tanke om hvorfor de kommer til psykolog. Disse tankene kan være knyttet til et ønske om å bearbeide noe for å komme videre, det kan være at man har et ønske om å få til noe spesifikt eller det kan være at noen andre har sagt hva man burde få hjelp til.

I terapi er det viktig med en enighet om mål, og i det ligger at man sammen må finne en vei. Folk er ulike og har ulike tanker om hva som er vanskelig for dem, selv om de overordnede vanskene f.eks. tristhet er like.

Det er ikke sånn at det pasienten sier blir løsningen, men det er en viktig ting å utforske. Hvorfor tenker man at det vil hjelpe, har noe lignende hjulpet før, kjenner man noen det har hjulpet for etc.

Anonymous poster hash: c99c5...21b

[AnonymBruker]

Psykologen din mener nok hva du vil ha hjelp med, og om du trenger å snakke, bearbeide ting, eller lære teknikker for å mestre din nåværende hverdag.

Nei, det er ikke i en slik sammenheng. Vil ikke utdype for mye, men

Det er mer et spørsmål om hva jeg trenger når jeg har det tungt. Aner ikke. Lykkepiller? En øl? En klem? Et fint dikt? Vet ikke

Anonymous poster hash: edb0f...470

[AnonymBruker]

Det er et spørsmål som går igjen ofte hos psykologer har jeg funnet ut. Kanskje det er for å se hvordan du ser på deg selv i situasjonen du er i? 

Det er bare si at du ikke vet. Vær dønn ærlig, det er den beste måten å få hjelp på. 

Jeg tror en del psykologer jobber ut i fra tanken om hjelp til selvhjelp. Det er ikke alltid det er riktig tilnærmingsmåte, og som du skriver så har du jo forsøkt det i mange år.

 

Ønsker deg lykke til!

Standard altså jeg sier at jeg ikke vet. Mer klarer jeg ikke å si, det er den fulle og hele sannheten. Kanskje det forteller psykologen noe, det vet jeg ikke.

Takk

Anonymous poster hash: edb0f...470

[AnonymBruker]

Du misforstår intensjonen psykologen har når dette spørsmålet stilles. Psykologen ønsker at du selv skal sette ord på hva som er vanskelig for deg og videre få deg til å reflektere over hva du selv tror kan lette tilværelsen din. Det er på mange måter en øvelse i bevisstgjøring. Anonymous poster hash: 3b77c...e80

Ja, men det er en merkelig tilnærming mtp at jeg får skryt over at jeg reflekterer over meg selv og mine problemer.

Anonymous poster hash: edb0f...470

[AnonymBruker]

Psykologer er ikke tankelesere, og veldig mange pasienter har en tanke om hvorfor de kommer til psykolog. Disse tankene kan være knyttet til et ønske om å bearbeide noe for å komme videre, det kan være at man har et ønske om å få til noe spesifikt eller det kan være at noen andre har sagt hva man burde få hjelp til.

I terapi er det viktig med en enighet om mål, og i det ligger at man sammen må finne en vei. Folk er ulike og har ulike tanker om hva som er vanskelig for dem, selv om de overordnede vanskene f.eks. tristhet er like.

Det er ikke sånn at det pasienten sier blir løsningen, men det er en viktig ting å utforske. Hvorfor tenker man at det vil hjelpe, har noe lignende hjulpet før, kjenner man noen det har hjulpet for etc. Anonymous poster hash: c99c5...21b

Jeg skjønner, men spørsmålet er ikke så generelt, det er når vi snakker om noe spesielt. Jeg lurer dog på om ikke enkelte er tankelesere

Anonymous poster hash: edb0f...470

[AnonymBruker]

Du kan si ting som tryggere rammer, mindre angst, bedre sinnekontroll, kjærlighet, mestringsfølelse og selvverd

Anonymous poster hash: c6450...0cc

[AnonymBruker]

Ja, men det er en merkelig tilnærming mtp at jeg får skryt over at jeg reflekterer over meg selv og mine problemer.

Anonymous poster hash: edb0f...470

Nei, det er ikke en merkelig tilnærming.

Anonymous poster hash: 3b77c...e80

[AnonymBruker]

Du kan si ting som tryggere rammer, mindre angst, bedre sinnekontroll, kjærlighet, mestringsfølelse og selvverd Anonymous poster hash: c6450...0cc

Det er ikke et spørsmål om meg selv, men hun spør hva jeg behøver fra andre.

Anonymous poster hash: edb0f...470

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke en merkelig tilnærming. Anonymous poster hash: 3b77c...e80

Jo?

Anonymous poster hash: edb0f...470

[AnonymBruker]

Jo?

Anonymous poster hash: edb0f...470

Javel, så mener du det. 

Anonymous poster hash: 3b77c...e80

[AnonymBruker]

 

Du misforstår intensjonen psykologen har når dette spørsmålet stilles. Psykologen ønsker at du selv skal sette ord på hva som er vanskelig for deg og videre få deg til å reflektere over hva du selv tror kan lette tilværelsen din. Det er på mange måter en øvelse i bevisstgjøring.

Anonymous poster hash: 3b77c...e80

 

 

 

Nettopp. Jeg synes ikke dette er et merkelig spørsmål å stille, heller tvert imot. At du reagerer så sterkt på dette spørsmålet og ikke akter å reflektere over spørsmålet er noe jeg stiller spørsmålstegn ved. Psykologen skal utfordre deg, og det kommer ofte spørsmål du oppfatter som vanskelige og spørsmål som du vegrer deg for å svare på. Psykologen skal ikke bare gi deg et fasitsvar og evt. en diagnose, så er du ferdig. Da har du misforstått essensen i hva det innebærer å oppsøke psykologtjenesten. 

Anonymous poster hash: a08f3...494

[AnonymBruker]

 

Nettopp. Jeg synes ikke dette er et merkelig spørsmål å stille, heller tvert imot. At du reagerer så sterkt på dette spørsmålet og ikke akter å reflektere over spørsmålet er noe jeg stiller spørsmålstegn ved. Psykologen skal utfordre deg, og det kommer ofte spørsmål du oppfatter som vanskelige og spørsmål som du vegrer deg for å svare på. Psykologen skal ikke bare gi deg et fasitsvar og evt. en diagnose, så er du ferdig. Da har du misforstått essensen i hva det innebærer å oppsøke psykologtjenesten. 

Anonymous poster hash: a08f3...494

 

 

Takk for utfyllende kommentar til mitt svar. Jeg er helt enig med deg.

Anonymous poster hash: 3b77c...e80

[AnonymBruker]

Nettopp. Jeg synes ikke dette er et merkelig spørsmål å stille, heller tvert imot. At du reagerer så sterkt på dette spørsmålet og ikke akter å reflektere over spørsmålet er noe jeg stiller spørsmålstegn ved. Psykologen skal utfordre deg, og det kommer ofte spørsmål du oppfatter som vanskelige og spørsmål som du vegrer deg for å svare på. Psykologen skal ikke bare gi deg et fasitsvar og evt. en diagnose, så er du ferdig. Da har du misforstått essensen i hva det innebærer å oppsøke psykologtjenesten.  Anonymous poster hash: a08f3...494

Eller så er det du som fantaserer om hva denne tråden egentlig handler om og dikter opp din egen virkelighet rundt det - beklager, klarer ikke å følge med i svingene.. Men hun (psykologen) har sikkert en mening med det, selvom jeg leser om endel dårlige erfaringer med psykologer her inne.

Anonymous poster hash: edb0f...470