Det motsatte av kjempe ...

[Gjest Zeitgeist]

Hei!

 

På norsk kan man sette ordet "kjempe-" foran et annet ord som en forsterkning, som i kjempestor, kjempesterk, kjempesnill, kjempelang osv. 

 

Men hva sier man når man vil gå motsatt vei? Altså "forminske" ordet på samme måte som det gjøres ved de tyske endelsene "-chen" og "-lein" (Mädchen - jente/Herzlein - "lille hjertet"). 

 

Halvstor, halvsterk, halvsnill, halvlang? Eller finnes det et bedre ord?

 

På forhånd takk for innspill og hjelp! 

[AnonymBruker]

Ustor, usterk, usnill?

Anonymous poster hash: 12889...590

[Gjest Blondie65]

Godt spørsmål.

For størrelser kan man si bitte-. Bitteliten.

Vet også at noen bruker kjempe også for dette: kjempeliten, kjempesvak, kjempetynn. Men er det korrekt norsk?

Vi bruker vel også veldig - men da i to ord: veldig liten, veldig svak, veldig tynn.

[Gjest Overrasket]

ufin, ulekker, usexy ...

[Gjest Zeitgeist]

Først: Tusen takk for svar 

 

Bruken av ordet "bitte-" er jeg klar over, men som Blondie65 sier brukes den bare for størrelser. 

 

Jeg tenker også litt på det "motsatte" av "kjempefarlig", "kjempeskummelt", "kjempetrygt", "kjempevarmt" - altså en forstavelse for å si at noe f.eks. er litt farlig, litt skummelt, litt trygt, og litt varmt. 

 

Å bruke ufarlig, uskummelt, utrygt, og uvarmt ( ) blir igjen for sterkt. 

 

Kunne småfarlig, småskummelt, småtrygt, og småvarmt - altså "små-" være en kandidat? 

 

Jeg har nemlig sett meg så blind på dette at alt forekommer meg som nonsens. 

[Gjest Overrasket]

Først: Tusen takk for svar 

 

Bruken av ordet "bitte-" er jeg klar over, men som Blondie65 sier brukes den bare for størrelser. 

 

Jeg tenker også litt på det "motsatte" av "kjempefarlig", "kjempeskummelt", "kjempetrygt", "kjempevarmt" - altså en forstavelse for å si at noe f.eks. er litt farlig, litt skummelt, litt trygt, og litt varmt. 

 

Å bruke ufarlig, uskummelt, utrygt, og uvarmt ( ) blir igjen for sterkt. 

 

Kunne småfarlig, småskummelt, småtrygt, og småvarmt - altså "små-" være en kandidat? 

 

Jeg har nemlig sett meg så blind på dette at alt forekommer meg som nonsens. 

Du snakker jo ikke egentlig om det motsatte av – men om grader av noe. 

I den sammenhengen er små... helt normalt, særlig muntlig. 

[Gjest Zeitgeist]

Du snakker jo ikke egentlig om det motsatte av – men om grader av noe. 

I den sammenhengen er små... helt normalt, særlig muntlig. 

 

Du har rett  - grader av noe er et bedre uttrykk. Det var også derfor jeg satte "motsatt" i anførselstegn, for jeg satt her og ble bare gråere og gråere i håret uten å finne det passende uttrykket. Jeg er nå midt i mellom smågrå og kjempegrå 

 

Uansett, takk for hjelpa, unge mann 

[Gjest Overrasket]

Du har rett  - grader av noe er et bedre uttrykk. Det var også derfor jeg satte "motsatt" i anførselstegn, for jeg satt her og ble bare gråere og gråere i håret uten å finne det passende uttrykket. Jeg er nå midt i mellom smågrå og kjempegrå 

 

Uansett, takk for hjelpa, unge mann 

Mellomgrå?

Bare hyggelig, kjære kvinne 

[Gjest Zeitgeist]

Mellomgrå?

Bare hyggelig, kjære kvinne 

 

Thihihi - helt riktig! Tør ikke tenke mer, for da blir jeg jo helgrå/kjempegrå 

[Cata]

Først: Tusen takk for svar 

 

Bruken av ordet "bitte-" er jeg klar over, men som Blondie65 sier brukes den bare for størrelser. 

 

Jeg tenker også litt på det "motsatte" av "kjempefarlig", "kjempeskummelt", "kjempetrygt", "kjempevarmt" - altså en forstavelse for å si at noe f.eks. er litt farlig, litt skummelt, litt trygt, og litt varmt. 

 

Å bruke ufarlig, uskummelt, utrygt, og uvarmt ( ) blir igjen for sterkt. 

 

Kunne småfarlig, småskummelt, småtrygt, og småvarmt - altså "små-" være en kandidat? 

 

Jeg har nemlig sett meg så blind på dette at alt forekommer meg som nonsens. 

 

Eksemplene dine er gode. Jeg kunne fint brukt både småfarlig og småvarmt, men den logikken havarerer ved ordet "små" . "Kjempesmå" synes jeg høres gangbart ut, men "småsmå"????

 

Tror rett og slett man må bruke kombinasjonen med hhv. "små" eller "kjempe" ut fra situasjon. 

[Gjest Zeitgeist]

Eksemplene dine er gode. Jeg kunne fint brukt både småfarlig og småvarmt, men den logikken havarerer ved ordet "små" . "Kjempesmå" synes jeg høres gangbart ut, men "småsmå"????

 

Tror rett og slett man må bruke kombinasjonen med hhv. "små" eller "kjempe" ut fra situasjon. 

 

Småsmå høres litt småfeilt ut 

 

Kom akkurat til å tenke på dialektbegrepet "smågutt", som er noe annet enn en liten gutt. Det er mer en heftig fornærmelse ovenfor en mann som tror han er faen til feier. 

[Perelandra]

Kanskje du mener diminutiv?

 

Dagens norske språk har ikke noen diminutiv-ending slik som -lein eller -chen på tysk eller ito/ita på spansk. Det nærmeste vi kommer er kanskje -ing som ble brukt tidligere? Ordet kjerring kommer opprinnelig av karling som betyr liten kar.

 

Muligens vår allvitende språkekspert Arabella vet noe mer?

[AnonymBruker]

 

Gjest Zeitgeist skrev (På 16.9.2015 den 13.27):

Først: Tusen takk for svar 

 

Bruken av ordet "bitte-" er jeg klar over, men som Blondie65 sier brukes den bare for størrelser. 

 

Jeg tenker også litt på det "motsatte" av "kjempefarlig", "kjempeskummelt", "kjempetrygt", "kjempevarmt" - altså en forstavelse for å si at noe f.eks. er litt farlig, litt skummelt, litt trygt, og litt varmt. 

 

Å bruke ufarlig, uskummelt, utrygt, og uvarmt ( ) blir igjen for sterkt. 

 

Kunne småfarlig, småskummelt, småtrygt, og småvarmt - altså "små-" være en kandidat? 

 

Jeg har nemlig sett meg så blind på dette at alt forekommer meg som nonsens. 

Små- funker kjempebra (🤪)! Men mn sier jo ikke kjempekjempe heller, man sier kjempestor. Og med små- kan man kanskje bruke småliten? Det kan man hvertfall på min dialekt, fra nordre nordland og til midtre troms.

Småfrekk og kjempefrekk er eksempler på ord der vi kan bruke begge for-ordene. "Mellom-"gradsbøyingen vil jo bare være "frekk" uten fortegn.

Anonymkode: 8d01b...bd5

[AnonymBruker]

Perelandra skrev (På 23.9.2015 den 10.33):

Dagens norske språk har ikke noen diminutiv-ending slik som -lein eller -chen på tysk eller ito/ita på spansk. Det nærmeste vi kommer er kanskje -ing som ble brukt tidligere? Ordet kjerring kommer opprinnelig av karling som betyr liten kar.

Diminutiv på norsk er vanligvis en forstavelse, ikke en endelse.

lille-, vesle-, mini-, små-, osv.

Du har f.eks. -lill og -ling, men det er nok litt søkt å inkludere dem

Anonymkode: 38e94...f80

[AnonymBruker]

Plutselig liv i en 10 år gammel tråd... 🙂 

Anonymkode: f38d2...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Plutselig liv i en 10 år gammel tråd... 🙂 

Anonymkode: f38d2...fb4

Aldri en gammel tråd uten at det må kommenteres 

Anonymkode: fdc7d...a09