Kroppen orker ikke mer

[AnonymBruker]

Først og fremst: Dette er ikke noe "selvmordsinnlegg", så er det klart. 

Situasjonen er den at jeg sliter mye med smerter i kroppen, pga et kneimplantat som sannsynligvis må ut etterhvert. Har vært inne 5 til operasjon ganger allerede pga en infeksjon i løpet av 4 år, og i samråd med legen er det ikke fjernet fordi vi skulle se hvordan ting ble, og skal vente en god stund til før operasjon nr. 6 evt. blir aktuell.  

Oppi dette har jeg studier å tenke på, hvor jeg går på privatskole og betaler flere titusen kr. for undervisning. Jeg vil oppi døgnkontinuerlige smerter være en flink student, og ikke gi opp til tross for at smertene nesten er uutholdelige når vanlig smertestillende heller ikke fungerer. Kroppen blir veldig sliten av dette selvfølgelig, og jeg er usikker på om jeg klarer å holde meg oppreist så mye lenger og etterhvert må ty til rullestol da jeg også har smerter i resten av kroppen. Har mange ganger vurdert å hoppe av studiet eller sykemelde meg, men klarer dermed bare ikke tanken på at jeg var så svak og ga opp. Selvfølgelig går dette også utover det psykiske, men det gjelder egentlig bare å ta seg sammen på det og gjennomføre. Vanskelig å se for meg hva folk evt. vil tenke om meg hvis jeg gir opp, er så lei meg Familien sier at jeg bare "må gi smertene tid og at de vil gå over, og du må bare leve med det", men det er veldig vanskelig for meg å leve med smertene som ikke går over. Skal sies at jeg fjernet endel av implantatet og at det ble bedre der og jeg ikke har noen som helst smerter, men har kun smerter hvor det sitter.

 

Noen her inne i litt samme situasjon eller har noen tanker om hva jeg bør gjøre ift studiene? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fdbd...d05

[AnonymBruker]

 

Først og fremst: Dette er ikke noe "selvmordsinnlegg", så er det klart. 

Situasjonen er den at jeg sliter mye med smerter i kroppen, pga et kneimplantat som sannsynligvis må ut etterhvert. Har vært inne 5 til operasjon ganger allerede pga en infeksjon i løpet av 4 år, og i samråd med legen er det ikke fjernet fordi vi skulle se hvordan ting ble, og skal vente en god stund til før operasjon nr. 6 evt. blir aktuell.  

Oppi dette har jeg studier å tenke på, hvor jeg går på privatskole og betaler flere titusen kr. for undervisning. Jeg vil oppi døgnkontinuerlige smerter være en flink student, og ikke gi opp til tross for at smertene nesten er uutholdelige når vanlig smertestillende heller ikke fungerer. Kroppen blir veldig sliten av dette selvfølgelig, og jeg er usikker på om jeg klarer å holde meg oppreist så mye lenger og etterhvert må ty til rullestol da jeg også har smerter i resten av kroppen. Har mange ganger vurdert å hoppe av studiet eller sykemelde meg, men klarer dermed bare ikke tanken på at jeg var så svak og ga opp. Selvfølgelig går dette også utover det psykiske, men det gjelder egentlig bare å ta seg sammen på det og gjennomføre. Vanskelig å se for meg hva folk evt. vil tenke om meg hvis jeg gir opp, er så lei meg Familien sier at jeg bare "må gi smertene tid og at de vil gå over, og du må bare leve med det", men det er veldig vanskelig for meg å leve med smertene som ikke går over. Skal sies at jeg fjernet endel av implantatet og at det ble bedre der og jeg ikke har noen som helst smerter, men har kun smerter hvor det sitter.

 

Noen her inne i litt samme situasjon eller har noen tanker om hva jeg bør gjøre ift studiene? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fdbd...d05

 

Har du snakket med legen om hvor ille det er for deg nå?

Hvis ikke, kan du gjøre det?

Håper at du får raskt hjelp (kanskje en annen smertestillende medisin eller evt annen medisin

God bedring!

Anonymous poster hash: 9addf...09e

[AnonymBruker]

 

Har du snakket med legen om hvor ille det er for deg nå?

Hvis ikke, kan du gjøre det?

Håper at du får raskt hjelp (kanskje en annen smertestillende medisin eller evt annen medisin

God bedring!

Anonymous poster hash: 9addf...09e

 

Stakk innom legen i dag og fikk piller jeg skal ta i en uke som er betennelsesdempende, og smertestillende  jeg skal ta noen mnd for å se om det kan gi bedring, noe jeg tror kan hjelpe! Skader ikke å prøve det først; operasjon er jo et såpass drastisk tiltak, så hvis jeg kan unngå det er jeg glad for det  

Anonymous poster hash: 2fdbd...d05