AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #21 Skrevet 11. september 2015 Har 4 søsken ,men de to minste kom så seint at har ikke vokst så mye opp med de. Jeg savnet en storebror . Det skulle jeg ønske jeg hadde den dag i dag. Jeg er veldig mye mer rolig enn mine mindre søsken så de var alltid ramp sammen. men nå som vi er voksne finner vi på ting sammen.drar på byen,lager mat,overnatter ,drar på shopping,ferier. de to minste går på barneskolen enda ,men jeg sitter barnevakt for dem,har de med på div greier. Anonymous poster hash: 0e258...18e
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #22 Skrevet 11. september 2015 Jeg har 3 søsken, men jeg er attpåklatt som andre over her og. Jeg er 18 år, og den nærmeste i alder er søsteren min på 24, så det sier sitt. Det er som å være enebarn. Skulle ønske jeg hadde hatt noen gjevnaldrende søsken, vet om så mange som nesten er venner med søskenen sine Anonymous poster hash: 986aa...be5
peppermyntete Skrevet 11. september 2015 #23 Skrevet 11. september 2015 Har ingen søsken, og har aldri savnet det. Hadde masse besøk av venner når jeg var liten og ofte hadde vi med venner på ferie også.
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #24 Skrevet 11. september 2015 Er enebarn, og har alltid savnet søsken! Bodde på ett sted uten andre barn når jeg var liten, så jeg var stort sett alene hele tiden, og det var veldig kjedelig. Nå i voksen alder savner jeg også søsken mye! Ser hvordan mannen min og brødrene har det, hvordan de stiller opp, og rett og slett en en kompisgjeng. Eller hvordan venninder drar på jenteturer med søstrene sine, og hvordan de offte stiller opp for hverandre med barnevakt o.l. Jeg skulle veldig gjerne blitt tante, men det får jeg aldri oppleve. Også er det jo frykten for å være helt alene om å hjelpe/støtte aldrene foreldre, for å tilslutt stå helt alene igjen.... Jeg unner virkelig ingen å være enebarn!! Jeg er også enebarn, men har hatt det veldig bra synes jeg. Har aldri savnet noen. Det kommer an på hvordan man er som person. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Anonymous poster hash: 68782...08c 2
Gjest Belle âme Skrevet 11. september 2015 #25 Skrevet 11. september 2015 3 søsken, vi er 4 unger. Jeg elsker å ha dem rundt meg, og eg skal ha mange barn.
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #26 Skrevet 11. september 2015 Har 5 brødre. Har kun kontakt med eldste. Vi er veldig spredt I alder så vi har ikke vokst opp sammen alle 6. Vi er nå 43, 36, 29, 27, 23 og 19. Har ikke savnet flere da jeg hadde alt for mye ansvar for de 3 yngre. Da de fortalte at det skulle komme enda en flytta jeg og har ikke sett meg tilbake. Mine foreldre burde aldri fått 6 ungerAnonymous poster hash: 91483...e96
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #27 Skrevet 11. september 2015 Er enebarn, og har alltid savnet søsken! Bodde på ett sted uten andre barn når jeg var liten, så jeg var stort sett alene hele tiden, og det var veldig kjedelig. Nå i voksen alder savner jeg også søsken mye! Ser hvordan mannen min og brødrene har det, hvordan de stiller opp, og rett og slett en en kompisgjeng. Eller hvordan venninder drar på jenteturer med søstrene sine, og hvordan de offte stiller opp for hverandre med barnevakt o.l. Jeg skulle veldig gjerne blitt tante, men det får jeg aldri oppleve. Også er det jo frykten for å være helt alene om å hjelpe/støtte aldrene foreldre, for å tilslutt stå helt alene igjen.... Jeg unner virkelig ingen å være enebarn!!Anonymous poster hash: 0ec67...c01 Jeg er også enebarn og har stikk motsatt oppfatning. Vokste opp avsidesliggende men nøt voksenkontakt med foreldre og naboer. Først i tenårene satte jeg virkelig pris på jevnaldrende. I voksen alder har jeg kun savnet søsken ved foreldres sykdom/død. Har mange venner og godt nettverk. Heldigvis er samboer også enebarn, ville nok følt meg utenfor om han hadde en tett familie. Når vi skal ha barn, skal vi bare ha ett. Anonymous poster hash: a436c...f22 2
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #28 Skrevet 11. september 2015 3. En bodde et annet sted, en kranglet jeg bare med og en flyttet ut ganske tidlig. Savnet ingen, skulle ønske jeg var enebarn. Men nå i voksen alder er det godt å ha søsken, for foreldrene mine syter, klager og styrer deres liv og ikke mitt. Anonymous poster hash: 17f1d...fe2
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #29 Skrevet 11. september 2015 Har ei storesøster og synes det er helt passelig, men så har vi hatt veldig tett kontakt med søskenbarn i oppveksten og hadde nesten alltid med venner hjem, så vi var så godt som alltid mange rundt middagsbordet Husker godt foreldrene mine snakket om at det hadde vært koselig med en attpåklatt da jeg var rundt åtte år, og da truet jeg med å flytte hjemmefra 😂Anonymous poster hash: 55f3d...aae
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #30 Skrevet 11. september 2015 Er attpåklatt (9 og 11 år yngre enn min søster og bror) som begge flyttet hjemmefra da de var 16-18. Har omtrent vokst opp som "enebarn" hjemme fra jeg gikk i 3. klasse. Har ikke spesielt nære relasjoner til noen av mine søsken. Treffes en gang i blant i løpet av året. Jeg er 30 nå.Anonymous poster hash: 6e88e...f24
Blablaa Skrevet 11. september 2015 #31 Skrevet 11. september 2015 Jeg har 1 helbror, 4 halvsøstre, og 3 bonussøsken. Så det er mer enn nok det. Dyr jul blir det også. Hehe, neida men jeg syntes det er kjempe koselig Dine, mine, våre.
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #32 Skrevet 11. september 2015 Jeg er trilling, så har to søsken på samme alder. Har veldig god kontakt med det ene søskenet, men lite med det andre. Han ser jeg kun ved høytider, bursdagen vår og andre familiesammenkomster. Vi er ikke uvenner, bare veldig ulike. Selv om vi er like gamle og har vokst opp sammen, glemmer jeg nesten at jeg har to søsken og ikke én, det syns jeg er litt trist. For min del hadde det holdt med én søster eller bror, derfor vil jeg ikke ha mer enn to barn selv. Anonymous poster hash: 3a6c0...036
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #33 Skrevet 11. september 2015 Jeg har en lillebror. Han er 20 nå, og jeg er 24. Jeg har alltid ønsket meg å være en del av en stor familie, men jeg er veldig glad og takknemlig for de jeg har. Vi er en veldig sammensveiset gjeng som gjør alt for hverandre. Vi snakker ikke så mye sammen i det daglige (han er i militæret), men når vi sees er det veldig hyggelig. Håper at vi blir enda nærmere hverandre i fremtiden. Har alltid ønsket meg søstre da! Anonymous poster hash: 689e8...76b 1
Gjest Mrs. Random Nick Skrevet 11. september 2015 #34 Skrevet 11. september 2015 Har 2 søsken. Jeg kunne fint vært uten min bror selv om vi hadde en grei relasjon som barn (før tenåringsfasen). Med ham er det bare enveis-kommunikasjon der jeg er den som drar lasset. Han viser heller ingen lyst til å være med meg eller min familie når han først er med oss. Min søster og jeg er svært gode venner. Hun forteller meg ting gjerne før hun forteller våre foreldre ting, selv om det kan være større ting angående hennes helse, eller når hun har noe på gang med en fyr. Hun får da også naturlig nok vite mer private ting om meg, og vi har en fin tone sammen. Møtes med jevne mellomrom.
Petalouda Skrevet 11. september 2015 #35 Skrevet 11. september 2015 Har tre søsken som jeg ikke har noen glede av, en av dem har jeg aldri hatt noe med å gjøre, en er død og han siste snakker jeg aldri med. Jeg har alltid ønsket meg "flere" søsken.
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #36 Skrevet 11. september 2015 Har en bror som er 5 år yngre enn meg, har aldri hatt noe brødre forhold da vi er litt for forskjellige, han har alltid hatt mine foreldres aksept for alt han gjør og har gjort, han har alltid vert gullungen og jeg familiens svarte får uten att jeg har gjort meg fortjent til detAnonymous poster hash: 3aebc...902
Helene90 Skrevet 11. september 2015 #37 Skrevet 11. september 2015 Vi er en STOR familie. Har 3 yngre og 6 eldre. Det var en veldig hektisk hverdag når jeg vokste opp, men ble roligere etterhvert da det er en et alders hopp fra meg og til første som er eldre enn meg. Var veldig koselig da! Følte meg aldri ensom. Kunne aldri i verden tenkt meg så stor familie selv da Nå i voksen alder har jeg bedre kontakt med noen av mine søsken enn andre, men har god kontakt med alle. Vi samles alle til bursdager og sånt, men ikke så ofte ellers. 1
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #38 Skrevet 11. september 2015 To søsken, begge er ca 10 år eldre enn meg Har aldri egentlig savnet flere eller yngre søsken.. Alderen har gjort at vi ikke har hatt en sånn kranglete oppvekst, heller at det har vært litt stas for dem å ha meg som lillesøster å passe på og dulle med Har gode forhold til dem i dag, spesielt søsteren min og jeg står hverandre nær. Tror dette med alder og søskenforhold har vel så mye med personlighet og kjemi å gjøre, som aldersforskjell.. Jevngamle kan være som hund og katt og de med stor alderforskjell kan være bestevenner slik som meg og mine søsken. Anonymous poster hash: 063d8...779
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #39 Skrevet 11. september 2015 Har tre søsken. Jeg er attpåklatt. De har alltid hatt ett godt forhold som jeg har vært mye misunnelig på. Har trodd det skulle bli bedre da jeg ble voksen, men har ikke det. Snakker nesten ikke sammen. Anonymous poster hash: d1cad...aca
AnonymBruker Skrevet 12. september 2015 #40 Skrevet 12. september 2015 Overraskende mange dårlige søskenforhold her...Anonymous poster hash: 78eed...e4c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå