Hvor mange søsken har du? Savnet flere?

[AnonymBruker]

Fortell hvor mange søsken du har og hvordan det var å vokse opp, samt hvordan det er i voksen alder nå

Anonymous poster hash: 78eed...e4c

[SjiraffenLaffen]

Har 2, savnet ikke flere og var mest sammen med venner enn å leke/være med søsken. Nå som vi alle er voksne har vi bedre forhold til hverandre hvor vi snakkes og sees regelmessig.

[AnonymBruker]

Har en storebror og en lillesøster! Under oppveksten var jeg nærmest storebroren min, så veldig opp til han, men var også mye med lillesøster så klart! Syntes det var veldig fint å vokse opp med søsken og er glad for at jeg hadde dem. Jeg har alltid vært en person som likte å være mye alene, så jeg hadde nok fint klart meg som alenebarn også.

Under fjortis ungdomstiden var jeg veldig mye mindre med søskene mine, men vi pleide å prøve å gjøre koselige ting en gang i uken likevel. I dag har jeg ikke noe kontakt med broren min da han ble en veldig ekkel person som jeg ikke vil ha noe med å gjøre. Men søsteren min har jeg veldig god kontakt med, hun bor fremdeles hjemme hos mamma og pappa så ser henne ikke så alt for ofte, hun er også fem år yngre enn meg, men jeg er fremdeles veldig glad i henne kg håper vi klarer å opprettholde det gode vennskapet vårt har veldig lyst på et "bestevenninne" forhold med henne når hun blir litt eldre

Anonymous poster hash: c9f7f...25d

[Miklo Velka]

Enebarn. Kan ikke huske at jeg savnet søsken i oppveksten, men skulle ønske at jeg hadde noen i dag. Kan fort bli ensomt.

[AnonymBruker]

Har en 2 år eldre bror. Aldri hatt noe særlig bra forhold. Nå i voksen alder så snakker jeg så og si aldri med ham, men har en del kontakt med kona hans og tantebarna mine.

Holder kontakten kun p.g.a barna, ellers er jeg ganske sikker på at vi ikke hadde hatt noe med hverandre å gjøre.

 

Alltid ønsket meg søstre.

Anonymous poster hash: 47af4...87c

[AnonymBruker]

Har en tvillingsøster. Hadde et normalt søskenforhold i barndommen hvor vi både kranglet og lekte mye sammen. Var likevel gode venner, og gjorde det meste sammen. Som voksne er vi så og si bestevenner, men ses litt sjeldent pga. store avstander. Når jeg tenker meg om har vi vel alltid vært bestevenner. 

Anonymous poster hash: b134a...f25

[AnonymBruker]

Har 3 søsken. Helt greit i oppveksten. Har ingen kontakt med dem i dag.

Anonymous poster hash: 1812e...0f8

[AnonymBruker]

Jeg har 2 søsken, men de er mye eldre enn meg, så jeg vokste opp alene. Ønsket meg alltid søsken på min egen alder.

Anonymous poster hash: 14826...acf

[AnonymBruker]

Tre søsken, jeg er eldst.

 

Tre jenter, en gutt.

 

5 og et halvt år mellom eldste og yngste.

 

Mye moro og mye krangling. Hadde alltid noen å leke med.

 

En som hadde behov for ekstra oppfølging, så vi andre ble til dels litt "forsømt".

 

Som voksne stiller vi opp for hverandre, vi har alltid noen vi kan be om hjelp hvis det er noe. Greit å være flere når ting skjer, ville ikke likt å være enebarn da foreldrene var alvorlig syke (på hvert sitt tidspunkt). God kontakt med yngste, "venninnekontakt", med de to andre blir det mest i familiesammenheng, men det er hyggelig det. Årsak er forskjell i personlighet og oppvekst der alt fokus ble lagt på den med ekstra behov. Vi reagerte ulikt, jeg og yngste tydde til hverandre, jeg litt for å utjevne lite innsats fra foreldre. Den siste søkte mer ut av familien. Sånn er det også i dag.

Anonymous poster hash: 5efd0...6c6

[AnonymBruker]

Enebarn. Kan ikke huske at jeg savnet søsken i oppveksten, men skulle ønske at jeg hadde noen i dag. Kan fort bli ensomt.

Samme her. Og er alene med ansvar for foreldre som blir stadig eldre og trenger mer hjelp.

Anonymous poster hash: 59cd5...aa2

[Arkana]

Jeg har en tre år yngre bror. Jeg har aldri savnet flere, men det er jo vanskelig å savne noe man ikke har. Jeg har imdlertid alltid satt pris på å ha søsken og vært veldig glad for at jeg ikke er enebarn. Jeg har av samme grunn derfor alltid ønsket minst to barn. Spesielt nå i voksen alder og man blir klar over at foreldrene ikke lever evig er det veldig godt å vite at man alltid har noen. Vi bor ikke så langt fra hverandre og sees nesten ukentlig, stiller opp for hverandre og har et godt forhold.

[AnonymBruker]

Jeg har storesøster og lillebror. Har alltid hatt mye glede av dem, selv om det var en del krangling da vi var yngre. Jeg har et veldig godt forhold til begge to i dag, og er veldig glad for å ha dem. 

Anonymous poster hash: 7e836...19c

[Devilheart]

2 søsken der jeg er minstemann. En storebror i midten og storesøster som er eldst. Var ikke så mye knyttet til dem under oppveksten, var mest sammen med egne venner. Men de har hjulpet meg masse gjennom årene og det setter jeg stor pris på fortsatt. Har relativt lite kontakt med broren min generelt, men stiller opp for hverandre om det skulle være noe. Oftere kontakt og treff med søster siden vi bor i samme by for tiden.

 

Helt ærlig, så savner jeg en lillesøsken, gutt eller jente, spiller ingen rolle. Hadde nok lært mye. Har en niese på 6 år og to yngre nevøer, men blir ikke det samme.

[MissStiles]

En søster. 5 år yngre. Vi kranglet veldig mye. Frem til jeg ble 16 også ble vi mer venner. Og etter at jeg flyttet hjemmefra så ble det forholdet bedre. Vi har fortsatt et bra forhold til hverandre. Også er vi en del sammen og finner på ting.

[skruf]

Har 6 søsken,savner absolutt ikke flere! 1 søster og 5 brødre.

 

I voksen alder har meg mest kontakt med søstera mi (vi er sjelefrender ) og ene broren min. Har absolutt et greit forhold til alle, men det er de to som står meg nærmest. 

[AnonymBruker]

Vi er 4 søsken, men jeg var etterpåklatten mange år etterpå, så aldersforskjellen var for stor under oppveksten til at jeg følte jeg hadde søsken og vi hadde ingenting til felles av interesser etc.

 

Har sporadisk kontakt nå som voksne.

Anonymous poster hash: 2ab2e...f33

[Mirabella76]

Eg har 4 søsken - 2 søstre og to brødre. Eg er eldst, og det er 10 år mellom meg og den yngste av søskena mine. Har alltid synst det har vore supert å ha mange søsken. I oppveksten hadde me kvarandre, og hadde alltid nokon å leika med.

No er alle vaksne, og me 4 eldste har våre eigne familiar. Eg har fortsatt jevnlig kontakt med alle søskena mine, men nokon av dei ser eg sjeldnare enn andre.

Eg har sjølv 2 barn, og synst det er altfor lite. Har alltid ønska meg minst 4! Håpar eg rekker å få ein til, før det er for seint.

Endret 11. september 2015 av Mirabella76

[AnonymBruker]

Er enebarn, og har alltid savnet søsken!

Bodde på ett sted uten andre barn når jeg var liten, så jeg var stort sett alene hele tiden, og det var veldig kjedelig.

 

Nå i voksen alder savner jeg også søsken mye! Ser hvordan mannen min og brødrene har det, hvordan de stiller opp, og rett og slett en en kompisgjeng.

Eller hvordan venninder drar på jenteturer med søstrene sine, og hvordan de offte stiller opp for hverandre med barnevakt o.l.

Jeg skulle veldig gjerne blitt tante, men det får jeg aldri oppleve.

 

Også er det jo frykten for å være helt alene om å hjelpe/støtte aldrene foreldre, for å tilslutt stå helt alene igjen....

 

Jeg unner virkelig ingen å være enebarn!!

Anonymous poster hash: 0ec67...c01

[GørilB]

Ett søsken, 8 år yngre. Alltid ønsket meg ett søsken til. I flere år jeg gikk å håpte at pappa hadde fått et barn i et tidligere forhold, før jeg ble født

Jeg tror både aldersforskjellen og det at vi er av forskjellig kjønn har ødelagt mye av søskenforholdet vi kunne hatt, dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg har èn stebror som er ett år yngre enn meg, en halvbror som er 6 år yngre og to halvbrødre som er skikkelige attpåkladder. Han som er ett år yngre lekte jeg naturlig nok med en del med som liten, men forholdet forsvant da vi ble eldre og begynte på ungdomsskolen.

 

Har/hadde best forhold til halvbroren som er 6 år yngre enn meg. Da han var 10-17 år var han MYE på overnattinger hos meg og samboer. Vi fant alltid på ting sammen og hadde et kjempefint søskenforhold. De andre har jeg ikke noe spesielt kontakt med annet enn når vi møtes hjemme.

Anonymous poster hash: 37904...34d