Trenger noen beroligende ord..

[AnonymBruker]

Dette høres kanskje ut som en bagatell for mange, men jeg har altså ikke tatt en blodprøve/vaksine/cpr i fingen på 10 år.. Grunnen til dette er fordi jeg had fryktelig sprøytefobi, og blir fysisk og psykisk uvel bare av å se en sprøyte (kommer inn i en slags transe hvor jeg mister totalt kontroll).

Jeg er nå 18 år, og gått glipp av mange viktige vaksiner i grunnskolen. i dag skal jeg til legen for å kun ta et stikk i fingen for å sjekke meg for betennelse ettersom jeg har hatt så hoven hals og vondt i øret så lenge nå.

Bare dette stikket i fingen er for meg kvalmende å tenke på. Takler bare IKKE nåler, leger og slike relaterte ting.. Noen som kan gi meg litt beroligende ord før jeg drar? Skal til en ukjent mannlig lege i tillegg:(

Anonymous poster hash: 1e449...5a1

[Testosteron]

Det kommer til å gå helt fint. Ingen liker å bli stukket i fingeren, men smerten er bagatellmessig

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå helt fint. Ingen liker å bli stukket i fingeren, men smerten er bagatellmessig

Ja, men er ikke smerten jeg er redd for.. Venninna mi har tatt 8 hull på meg i øret med nål, har tatt sprøyter i tannkjøttet flere ganger og har til og med en liten tatovering. Har bare totalt fobi for leger etter veldig traumatiske opplevelser før, så vet ikke om jeg klarer å gå inn til legekontoret engang..

Anonymous poster hash: 1e449...5a1

[Brimi]

Ja, det kan nok bli vanskelig å være der og ta sprøyte/ stikk i fingeren. Jeg har/hadde også ekstrem sprøyteskrekk. Hadde f.eks ikke tatt blodprøver på ca. 14 år. Og alle vaksiner fra ungdomsskolen har jeg ikke tatt.

Men det blir bedre etterhvert. Det som hjelper meg er å bite meg selv i fingeren før de stikker. Og formidle til h*n som tar sprøyten at jeg har sprøyteskrekk. Det kan også hjelpe om h*n forklarer hva som skal skje. Og ikke minst at h*n teller til 3, men stikker på 2.

[Alkymist]

Prøv å tenk at jo fortere du hopper i det, jo fortere er det overstått. Det kan hjelpe en del å ligge på en benk, samt ikke se på det som skjer. Si i fra at du er redd. De som er på legekontoret har helt sikkert møtt andre som er like redde. Lykke til ☺

[Honey Dew]

Tenk som så at du lever et langt liv og å ta en sprøyte eller to, som er ubehagelig for deg, varer bare i noen sekunder og det skal du klare.

 

Tenk også på at det er andre som har gjort det samme som jeg gruer meg sånn til og de har klart det og det skal jammen meg jeg klare også.

[AnonymBruker]

Det er frykten din du kjemper mot..Det finnes forresten noe som heter Embla, et bedøvelsesmiddel i kremform som du kan ta på området du skal ta sprøyte i, da kjenner du ingenting. Får kjøpt det på apoteket. Du kan se bort og ikke se på i det hele tatt når sprøyten blir satt. Hvis du forteller at du har sprøyteskrekk så må de kanskje ikke ta det i fingeren akkurat. (Embla er kanskje verre å sette på der)

 

 

Anonymous poster hash: 33f1c...07b

[AnonymBruker]

Ja, men er ikke smerten jeg er redd for.. Venninna mi har tatt 8 hull på meg i øret med nål, har tatt sprøyter i tannkjøttet flere ganger og har til og med en liten tatovering. Har bare totalt fobi for leger etter veldig traumatiske opplevelser før, så vet ikke om jeg klarer å gå inn til legekontoret engang..

Anonymous poster hash: 1e449...5a1

 

Hvis dette er tilfellet skulle du kanskje gjennomført såkalt eksponeringsterapi:) Jeg har seplofobi(ting som råtner eller mugner), og gjennomførte eksponeringsterapi på meg selv som et eksperiment. Funket mye bedre enn jeg trodde det skulle gjøre. Det er fremdeles ikke det beste jeg vet selvsagt men jeg løper ikke skrikende ut døra om brødet mugler på benken liksom:P

 

Nå har du jo ikke tid til å gjøre dette i dag da, men forutsatt at du kommer deg inn på venterommet si i fra om at du er redd, så tar de hensyn:)

Anonymous poster hash: a42e7...138

[AnonymBruker]

Kjøp bedøvelse. Det gjør ikke vondt å bli stukket i fingeren.

Anonymous poster hash: 94b49...620

[gule_fugl]

Ta med f.eks iPhone og ørepropper, lukk øynene og hør på musikk under prøvetakingen. Fortell legen/sykepleieren om skrekken, så vet de hva dem har å forholde seg til og tar hensyn Lykke til

[Gjest Christina146]

Hvis dette er tilfellet skulle du kanskje gjennomført såkalt eksponeringsterapi:) Jeg har seplofobi(ting som råtner eller mugner), og gjennomførte eksponeringsterapi på meg selv som et eksperiment. Funket mye bedre enn jeg trodde det skulle gjøre. Det er fremdeles ikke det beste jeg vet selvsagt men jeg løper ikke skrikende ut døra om brødet mugler på benken liksom:P

Nå har du jo ikke tid til å gjøre dette i dag da, men forutsatt at du kommer deg inn på venterommet si i fra om at du er redd, så tar de hensyn:)

Anonymous poster hash: a42e7...138

Dette har jeg også! Er dette faktisk en ordentlig fobi? Trodde det bare var jeg som var rar! Kjæresten min prøver å gjøre slik eksponeringsterapi når vi har myglet mat hjemme (les: jeg løp skikende ut fra kjøkkenet og han bærte meg inn igjen for at jeg skulle se). Synes fortsatt det er ekstremt ekkelt, og vil helst ikke være i nærheten av det.

Hvordan utføre du eksponeringsterapi?

Jeg har også fobier mot at vi består av et skjelett, spesielt hodeskalle. Ugh. Får frysninger bare jeg skriver dette!