Jeg er visst deprimert

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke bra. Jeg orker/vil ingenting, og jeg vet ikke en gang hva som egentlig er problemet. Jeg føler meg så tom... Jeg tenker at jeg er da sterkere enn dette! Jeg kan ikke bare sitte her og utøve depresjon:O det er bare meg som kan få meg ut av dette. Men så greier jeg det ikke.

Så hva gjør jeg? Går til psykolog? Er så lite gira på sitte og snakke om en traumatisk barndom, samlivsbrudd og svik. Herregud, det er jo livet. Get it together! Minner meg om Savage Garden; everybody's got the theory about the bitter one...

Noen som har konkrete råd?

Anonymous poster hash: 80356...073

[Gjest supernova_87]

Tror du at grunnen til at du er deprimert er traumatisk barndom, samlivsbrudd og svik? Da kan det godt hende at det å snakke om nettopp det er det som må til. 

 

Vi skulle alle ønske at vi bare kunne droppe å være deprimerte. "Hva faen, greit nok at jeg blei voldtatt av stefaren min i oppveksten, ja det var jævlig, men nå vil jeg videre, gidder ikke være deprimert vel!" (fiktivt problem). Men dessverre kan man ikke velge seg frisk, og våkne opp neste dag til et nytt og bedre liv uten depresjonen. 

 

Veien ut av det, og gjennom det er kanskje å gå til psykolog ja. Og du er ikke gira på det? Klart du ikke er gira på det! Hvem er vel gira for å sitte og grine til en fremmed om vonde ting som skjedde et halvt liv siden. Men om det er veien ut, så er det vel verdt det? 

 

Ellers er fysisk aktivitet og god søvn og god døgnrytme gode hjelpemidler.