Spiser mye, lat, men legger ikke på meg

[AnonymBruker]

Vet det er mange som har det som meg, men jeg lurer på, hvorfor er det noen som har vanskelig for å legge på seg?

Jeg er slank, men spiser veldig mye og veldig fort. Jeg er glad i mat og stopper ikke å spise før jeg kjenner at jeg ikke orker mer. Jeg er ikke fysisk aktiv og jeg er dessuten student, så jeg forbrenner ikke så mye på den måten. Men har nok høy forbrenning slik at jeg ikke legger på meg selv om jeg spiser veldig mye (har alltid fått kommentarer på det).

Jeg har ikke det problemet at jeg ønsker å legge på meg, da, men det jeg lurer på er hvorfor det er noen som sliter med å legge på seg?? De som er veldig tynne og får beskjed av legen sin om at de ser anorektiske ut osv. Mange av de jeg kjenner prøver å spise veldig mye for å gå opp i vekt men det går bare ikke. Rask forbrenning er jo greit nok det, men er det eneste årsaken?

Anonymous poster hash: f54bd...d2d

[AnonymBruker]

Oi beklager, navnet på tråden henger ikke sammen med spørsmålet... Det var ikke meningen

Anonymous poster hash: f54bd...d2d

[AnonymBruker]

Slapp av, det kommer. 

Anonymous poster hash: f2b58...057

[AnonymBruker]

Slapp av, det kommer.

Anonymous poster hash: f2b58...057

Nei? Hun ene jeg kjenner er 40 år....

Anonymous poster hash: f54bd...d2d

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som er slik. Men for han var det er problem for han ønsket å se større ut. Han spiste alt han orket, og var inaktiv uten at det hjalp. Nå i vår gikk han til legen fordi allmenntilstanden ikke var bra, og da mente legen at han hadde mye fett i kroppen. Kroppen hans hadde lagret fettet rundt organer i stedet for under huden. Nå går han på diett for å få orden på det, men han trodde lenge at han hadde svært høy forbrenning. Han ser i dag fortsatt slank ut, men sliter med det han selv kaller " innvendig overvekt".

Anonymous poster hash: 0526f...cfd

[AnonymBruker]

Selv er jeg liten, og forsåvidt slank, men har lavt stoffskifte, så lite appetitt, har et kosthold en anorektiker ville misunt meg (okei, litt overdrevent..), og legger kjempefort på meg! Kunne nok lett gått opp 20 kg på null komma niks om jeg ville. Men, etter å ha lest en del om stoffskifte synes jeg det er merkelig at såå mange flere er medisinert for lavt enn for høyt. Man sier jo også at de reelle forskjellene i forbrenning hos folk er svært små, med mindre det er stoffskiftet som er i ulage. Jeg tror nok en del av de som aldri legger på seg kan ha litt forhøyet stoffskifte. Men, det er færre som klager på at de kan spise mye uten å legge på seg, enn omvendt. (Bortsett fra min kjære, som er for tynn og vil opp i vekt, men det skyldes ganske enkelt at han har nesten samme kosthold som meg). Men ja, ser også at mange eser litt mer ut med alderen og Min kjære er snurt over at det ikke har skjedd med ham. Men er du sikker på at du er så lat og spiser så mye som du vil ha det til? En del velger jo bare automatisk kalorifattige matvarer, selv om de spiser mye i mengde.

Anonymous poster hash: d2b37...aa9

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også slik når jeg var yngre. Om noen år er det slutt på den moroa. Det er det færreste på 40 år som er like slanke som de var når de var i tidlig 20-årene, og da er det ikke fordi de spiser så mye og har så høy forbrenning..de er ofte svært påpasselige med hva de spiser og har aktivt yrke. Noen av de påstår at de spiser og spiser, men har jo sett hva de spiser og det er ikke mye.

Anonymous poster hash: b4f78...f61

[AnonymBruker]

Det begynner med at man spiser stappmett. Så etterhvert blir man mer og mer vant ti å spise gradvis mer. Så etter noen år spiser du såpass mye at kiloene kommer. Så blir det et helvete å ned igjen, for du brukte flere år på å venne deg til å spise mye.

 

Man legger ikke på seg 20kg over natten fordi man spiste mye en uke. Det går lang tid å legge på seg og gå ned, med mindre man kjører en ekstremlinje. Selv de som tror de spiser mye, spiser egentlig ikke så ekstremt mye at de ville hoppet raskt opp i vekt.

 

Så ja, man lurer seg selv når man tror man forbrenner mye bedre enn andre.

Anonymous poster hash: 90355...31d

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også slik når jeg var yngre. Om noen år er det slutt på den moroa. Det er det færreste på 40 år som er like slanke som de var når de var i tidlig 20-årene, og da er det ikke fordi de spiser så mye og har så høy forbrenning..de er ofte svært påpasselige med hva de spiser og har aktivt yrke. Noen av de påstår at de spiser og spiser, men har jo sett hva de spiser og det er ikke mye.

Anonymous poster hash: b4f78...f61

Hun ene har faktisk spist og spist for å gå opp i vekt men ikke fått det til. Hun spiste veldig mye. Det endte med at hun fikk diabetes....

Anonymous poster hash: f54bd...d2d

[AnonymBruker]

Det begynner med at man spiser stappmett. Så etterhvert blir man mer og mer vant ti å spise gradvis mer. Så etter noen år spiser du såpass mye at kiloene kommer. Så blir det et helvete å ned igjen, for du brukte flere år på å venne deg til å spise mye.

Man legger ikke på seg 20kg over natten fordi man spiste mye en uke. Det går lang tid å legge på seg og gå ned, med mindre man kjører en ekstremlinje. Selv de som tror de spiser mye, spiser egentlig ikke så ekstremt mye at de ville hoppet raskt opp i vekt.

Så ja, man lurer seg selv når man tror man forbrenner mye bedre enn andre.

Anonymous poster hash: 90355...31d

Jeg tror du har misforstått hva jeg skrev. Jeg har alltid spist veldig mye, det er ikke noe som har skjedd den siste uka liksom...

Anonymous poster hash: f54bd...d2d

[AnonymBruker]

Du har ikke alltid spist så mye, nei. Men det er det du har inntrykk av fordi du har blitt lett mett

Anonymous poster hash: 90355...31d

[AnonymBruker]

Du har ikke alltid spist så mye, nei. Men det er det du har inntrykk av fordi du har blitt lett mett

Anonymous poster hash: 90355...31d

Lol, det stemmer ikke. Har alltid fått kommentarer fra mange forskjellige folk om at jeg spiser veldig mye. Har alltid forsynt meg i 3 omganger, minst. Og nei porsjonene har aldri vært små.

Tror jeg vet bedre enn andre hva jeg faktisk har spist....

Anonymous poster hash: f54bd...d2d

[AnonymBruker]

Du har ikke alltid spist så mye, nei. Men det er det du har inntrykk av fordi du har blitt lett mett

Anonymous poster hash: 90355...31d

PS, som sagt, jeg har aldri blitt lett mett. Kjenner nesten ikke metthetsfølelse, før jeg har stappet i meg mange porsjoner (spiser også ganske fort).

Anonymous poster hash: f54bd...d2d

[Gjest Raindrops]

Jeg hadde det på samme måte, men har i det siste blitt mer bevisst på at jeg ikke sitter så mye stille som jeg tror siden jeg er ganske rastløs av meg, og heller ikke spiser mye "tung" mat. Er f.eks ikke glad i verken sauser eller dressing. Jeg har også hatt perioder i ungdommen med lite penger der jeg har gått mye ned i vekt, og gått fort opp i vekt igjen etterpå når jeg har fått smør på bordet igjen, så jeg vet at kroppen min er i stand til det. Virker som om jeg er har en komfortvekt, eller hva jeg skal kalle det, som jeg vanligvis ligger på med mindre jeg spiser veldig, veldig lite.

Trening hjelper mye da synes jeg, er det noe de du kjenner har vurdert?