Jeg passer ikke inn, og har en status i dass..

[AnonymBruker]

Det er ingen som synes jeg er normal. Jeg blir derfor stressa rundt alle og klarer å dumme meg ut siden jeg blir så klumsette. Jeg tror de synes jeg er spesiell siden når jeg prøver å komme i kontakt med folk fra klassen f.eks later folk flest som om de ikke hører meg, eller de svarer men jeg får ikke kontakt allikevel. Det er så vanskelig å holde ut. Jeg er så ensom, og har vært det i 3 -4 år nå Ble skvist litt ut av vennegjengen min, og alle vet at jeg ikke har noen venner. Det er nok derfor de ikke vil snakke med meg siden de tenker at folk vil tenke feil om dem, og det er så fælt siden folk ser ned på meg, men jeg kan jo ikke noe for at jeg er her.. jeg skulle ønske jeg kunne levd et normalt liv, det er så hardt å hele tiden måtte lyve og prøve å late som om alt er bra. Sier man sutrende ting om seg selv, blir det bare til at folk tror at du synes synd på deg selv osv, og bare vil ha en haug med oppmerksomhet, men jeg går konstant i disse tankene hele tiden og det ødelegger meg. Det er nok noe jeg gjør veldig feil, ofte blir jeg litt kjent med folk også hilser vi på hverandre og snakker ogsånt, men nå er det ingen som hilser, jeg må det og da smiler de halvt, sånn skjer alltid, skulle ønske noen sa det rett ut til meg hva som gjør at alle trekker seg unda. Jeg skulle ønske noen ga meg en sjanse. Alle vet at jeg er en totalt freek. Jeg er en sånn person som alle vet hvem er, jeg vil helst få være i fred, og at ingen blander seg i livet mitt, men det funker ikke. Hver dag er så fæl, jeg er blitt så rar, jeg kan begynne å grine på skoeln foran mange folk og jeg er bare helt slusha i hodet..

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

[sol87]

Det er ikke rart du blir "rar" av at ingen vil prate med deg eller være din venn. Det forstår jeg godt! Da er det ikke rart du blir lei deg og gråter foran "alle". Hvorfor mener du selv at du er rar, da? Hva er så rart med det?

 

Jeg synes du skulle ha pratet med noen profesjonelle om dette, det virker som om du har kaos i hodet ditt. Er det en helsesøster på skolen som du kan prate med?

[AnonymBruker]

Det er ingen som synes jeg er normal. Jeg blir derfor stressa rundt alle og klarer å dumme meg ut siden jeg blir så klumsette. Jeg tror de synes jeg er spesiell siden når jeg prøver å komme i kontakt med folk fra klassen f.eks later folk flest som om de ikke hører meg, eller de svarer men jeg får ikke kontakt allikevel. Det er så vanskelig å holde ut. Jeg er så ensom, og har vært det i 3 -4 år nå Ble skvist litt ut av vennegjengen min, og alle vet at jeg ikke har noen venner. Det er nok derfor de ikke vil snakke med meg siden de tenker at folk vil tenke feil om dem, og det er så fælt siden folk ser ned på meg, men jeg kan jo ikke noe for at jeg er her.. jeg skulle ønske jeg kunne levd et normalt liv, det er så hardt å hele tiden måtte lyve og prøve å late som om alt er bra. Sier man sutrende ting om seg selv, blir det bare til at folk tror at du synes synd på deg selv osv, og bare vil ha en haug med oppmerksomhet, men jeg går konstant i disse tankene hele tiden og det ødelegger meg. Det er nok noe jeg gjør veldig feil, ofte blir jeg litt kjent med folk også hilser vi på hverandre og snakker ogsånt, men nå er det ingen som hilser, jeg må det og da smiler de halvt, sånn skjer alltid, skulle ønske noen sa det rett ut til meg hva som gjør at alle trekker seg unda. Jeg skulle ønske noen ga meg en sjanse. Alle vet at jeg er en totalt freek. Jeg er en sånn person som alle vet hvem er, jeg vil helst få være i fred, og at ingen blander seg i livet mitt, men det funker ikke. Hver dag er så fæl, jeg er blitt så rar, jeg kan begynne å grine på skoeln foran mange folk og jeg er bare helt slusha i hodet..

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

Hvor gammel er du? Det hørest ut som du er i en situasjon som er unødvrndig vandkelig for deg. Det er ikke noe galt med deg, du hørest bare usikker, ung og ensom ut. Det trenger ikke være sånn. Får du hjelp av rådgivere på skolen?

Anonymous poster hash: bca8d...b8d

[minister-mio]

Er det noen voksne du kan snakke med?

[AnonymBruker]

Uff, dette var trist å lese.

 

Jeg syns du skal prøve å komme i kontakt med en psykolog som du kan jobbe sammen med. Finne ut av om det er noe du kan forsøke å endre på. Og bare snakke om det som er vondt. Det kan bare bli bedre, ikke vær redd for å prøve.

Du kan kontakte helsesøster på skolen, fastlege eller lege på ungdomshelsestasjon om det er en slik i området. De kan hjelpe deg videre.

 

Sender deg en klem

 

Anonymous poster hash: bd179...b4c

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Det hørest ut som du er i en situasjon som er unødvrndig vandkelig for deg. Det er ikke noe galt med deg, du hørest bare usikker, ung og ensom ut. Det trenger ikke være sånn. Får du hjelp av rådgivere på skolen?

Anonymous poster hash: bca8d...b8d

ys

 

Det er ikke rart du blir "rar" av at ingen vil prate med deg eller være din venn. Det forstår jeg godt! Da er det ikke rart du blir lei deg og gråter foran "alle". Hvorfor mener du selv at du er rar, da? Hva er så rart med det?

 

Jeg synes du skulle ha pratet med noen profesjonelle om dette, det virker som om du har kaos i hodet ditt. Er det en helsesøster på skolen som du kan prate med?

ts: jeg tror ikke jeg ser på meg selv som rar fordi jeg er ikke rar men mest fordi andre ser meg som en rar person. Det er noe galt med en person som ikke har venner, folk trekker seg unna og blir usikkre, de lurer på hvorfor.. jeg er så flau at det klarer jeg desverre ikke, så ting blir som det er, en helstesøster kan ikke hjelpe meg med å finne meg venner, beklager jeg er veldig negativ!

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Det hørest ut som du er i en situasjon som er unødvrndig vandkelig for deg. Det er ikke noe galt med deg, du hørest bare usikker, ung og ensom ut. Det trenger ikke være sånn. Får du hjelp av rådgivere på skolen?

Anonymous poster hash: bca8d...b8d

ts: jeg er faktisk 16 år..jeg oppfører meg bare veldig barnslig for alderen, jeg beklager det er sånn jeg er. 

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

[AnonymBruker]

ts: jeg er faktisk 16 år..jeg oppfører meg bare veldig barnslig for alderen, jeg beklager det er sånn jeg er.

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

Du er da bare barnet ennå. Du trenger god støtte rundt deg. Snakk med rådgiver, få hjelp. Og det er ikke noe feil med deg, ts! Det er bare sånn at ungdommene rundt deg ikke har evne til å bryte ut av sitt oppførsel mønster. De tør ikke. Men skolen skal hjelpe deg!!

Anonymous poster hash: bca8d...b8d

[AnonymBruker]

 

ts: jeg er faktisk 16 år..jeg oppfører meg bare veldig barnslig for alderen, jeg beklager det er sånn jeg er. 

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

 

 

Tror ikke den personen du svarte spurte fordi hun syns du var barnslig, men bare for å få et bedre bilde over innstanser som kan hjelpe deg i og alderen på de du omgås med. Er du for eksempel student så kan du få hjelp av studentsamskipnaden, men det er jo ikke aktuelt for deg som er 16 år. Derfor er det greit å vite alder.

 

Men vil fortsatt anbefale deg å kontakte noen som du kan snakke med. Rådgiver på skole, helsesøster, PPT, ungdomshelsestasjon eller fastlege. Går du til ungdomshelsestasjon som har lege eller fastlege så kan de henvise deg direkte til psykolog. 

Anonymous poster hash: bd179...b4c

[AnonymBruker]

ts: jeg er faktisk 16 år..jeg oppfører meg bare veldig barnslig for alderen, jeg beklager det er sånn jeg er.

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

Kjære deg, det er ingenting galt med å være merkelig! På din alder var jeg dronningen av å være rar. Alt går seg til om ett års tid er alle ferdig med saueflokk mentaliteten å da blir du også "plutselig spennende" fordi du tenker annerledes enn andre. Sånn min erfaring tilsier det er det en gave og ikke en straff. Nå er jeg voksen, på ungdomsskolen snakket ingen med meg. Etterhvert ga jeg faen. Det er de det er noe galt med som vil at alle skal være like. På videregående hadde jeg en liten gjeng med venner som var like rare som meg, på universitetet fikk jeg en stor gjeng med "alternative" venner som jeg ennå nå som voksen har kontakt med. Jeg er nå gift med en lege (som vel er det mest A4 jeg har gjort) og eier hus. Jeg har reist verden rundt som backpacker, jobbet frivillig flere steder i verden bare for å nevne noe. Jeg har hatt spennende jobber, en med reising i Asia og India bla og ble headhuntet for en stor stilling i ett annet firma (som jeg sa nei til). Nå jobber jeg med det jeg har passion for, kun fordi jeg har lyst. Jeg har opplevd MYE i forhold til de som frøys meg ut. Jeg hadde en kjip ungdomstid, men fy å gøy jeg har hatt det resten. De som frøys meg ut hadde storhetstiden sin i ungdommen, jeg derimot har hatt min siden jeg var 18 and still going i en alder av 37. Det er ingenting galt med å være annerledes, tvert i mot, selv om det ikke virker sånn nå ungdommen er ganske kort. Det blir bedre. Jeg lover!

Anonymous poster hash: 9c7c8...c85

[sol87]

 

ys

 

ts: jeg tror ikke jeg ser på meg selv som rar fordi jeg er ikke rar men mest fordi andre ser meg som en rar person. Det er noe galt med en person som ikke har venner, folk trekker seg unna og blir usikkre, de lurer på hvorfor.. jeg er så flau at det klarer jeg desverre ikke, så ting blir som det er, en helstesøster kan ikke hjelpe meg med å finne meg venner, beklager jeg er veldig negativ!

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

 

 

Nei, det er ikke nødvendigvis sånn at det må være noe alvorlig galt med en ungdom som ikke har venner. Barn og unge kan være ganske grusomme mot hverandre, og har LAV toleranse for alt som er bittelitt annerledes eller rart. 

 

Helsesøster skal ikke finne venner til deg, nei, men hun er noen du kan prate med, og hun kan sette i gang nødvendige hjelpetiltak for deg. Når det gjelder å skaffe seg venner, har mange hell med å finne venner på nett. I tillegg finner mange venner i felles hobbyer og interesser. 

[tingeling]

Hei TS

Å være 16 og ikke være en av flokken er vondt. Som andre over her sier så betyr det heldigvis ikke at det alltid vil være sånn.

Har du vurdert å begynne med noe utenfor skolen som ikke nødvendigvis er det alle andre driver med? Et sted hvor det ikke er så viktig å være lik alle andre? Feks Røde kors ( de har forresten masse som skjer for ungdom), speiderne, sjakk, etc.

Selv fant jeg meg en jobb, og jobbet hver dag etter skolen. Vet at det er vanskeligere nå enn det var da, men for meg var det verdifullt siden det var noe som skjedde, jeg hadde noe jeg skulle. Og det skaffet meg verdifull erfaring

Jeg var hun rare. Nå er jeg gift, har to barn, hus og direktørjobb. Og venner som jeg kan være meg selv med.

Lykke til, TS!

[Gjest Hofmann]

Jeg syns du setter bra ord på følelsene av fremmedgjorthet, depresjon og paranoia, noe de fleste sikkert har kjent på på ett eller annet nivå. Det er også noe veldig sympatisk og ærlig over det du skriver, noe de som har svart tydeligvis har plukket opp (derfor får du også bare positive svar). Med andre ord har du egentlig både kommunikative og sosiale evner, og er en "likandes" person, men du trenger sikkert litt hjelp til å snu tankemønstrene dine i mer positiv retning, bli mer glad i deg selv. For du har helt rett i at folk blir negative/likegyldige til folk som bl.a. har en genuint negativ innstilling til seg selv store deler av tiden. Det er skjebnens ironi, for det er jo akkurat når en er sånn en trenger å inkluderes
 

Men en person som kan uttrykke seg så bra som du kan, bør egentlig ikke ha noen problemer med bli likt, inkludert og få seg venner (ikke alle kan like deg dog, så drit i dem som ikke gjør det). Og som andre har nevnt her før, så blir nok folk litt flinkere til å sette pris på den type kvaliteter - og folks særegenheter - med alderen. Hvis du selv ikke syns det er så farlig å bæsje på leggen av og til, syns som regel ikke andre det heller. Så skaff deg noe hjelp til å sortere tankene dine, og lære å elske deg selv som du er. Du kan til og med "sutre" så mye du vil - uten å bli utstøtt - hvis du bare elsker deg selv. Buddah approves

Endret 1. september 2015 av Hofmann

[AnonymBruker]

Hei TS

Å være 16 og ikke være en av flokken er vondt. Som andre over her sier så betyr det heldigvis ikke at det alltid vil være sånn.

Har du vurdert å begynne med noe utenfor skolen som ikke nødvendigvis er det alle andre driver med? Et sted hvor det ikke er så viktig å være lik alle andre? Feks Røde kors ( de har forresten masse som skjer for ungdom), speiderne, sjakk, etc.

Selv fant jeg meg en jobb, og jobbet hver dag etter skolen. Vet at det er vanskeligere nå enn det var da, men for meg var det verdifullt siden det var noe som skjedde, jeg hadde noe jeg skulle. Og det skaffet meg verdifull erfaring

Jeg var hun rare. Nå er jeg gift, har to barn, hus og direktørjobb. Og venner som jeg kan være meg selv med.

Lykke til, TS!

 

Det er nok mange som er rare ... jeg er det selv. Føler meg helt utenfor.

Jeg håper jeg kommer i din situasjon en dag ... er veldig ensom for tiden.

Jeg er ikke TS.

Anonymous poster hash: cd4e7...64e

[AnonymBruker]

Hei TS

Å være 16 og ikke være en av flokken er vondt. Som andre over her sier så betyr det heldigvis ikke at det alltid vil være sånn.

Har du vurdert å begynne med noe utenfor skolen som ikke nødvendigvis er det alle andre driver med? Et sted hvor det ikke er så viktig å være lik alle andre? Feks Røde kors ( de har forresten masse som skjer for ungdom), speiderne, sjakk, etc.

Selv fant jeg meg en jobb, og jobbet hver dag etter skolen. Vet at det er vanskeligere nå enn det var da, men for meg var det verdifullt siden det var noe som skjedde, jeg hadde noe jeg skulle. Og det skaffet meg verdifull erfaring

Jeg var hun rare. Nå er jeg gift, har to barn, hus og direktørjobb. Og venner som jeg kan være meg selv med.

Lykke til, TS!

 

Skulle ønske jeg også fikk meg venner som jeg kunne være med meg selv med.

Hvordan klarte du å komme dit du er idag?

 

Jeg har en lang vei å gå ... jeg er ikke TS.

Anonymous poster hash: cd4e7...64e

[AnonymBruker]

 

Skulle ønske jeg også fikk meg venner som jeg kunne være med meg selv med.

Hvordan klarte du å komme dit du er idag?

 

Jeg har en lang vei å gå ... jeg er ikke TS.

Anonymous poster hash: cd4e7...64e

 

Jeg tror det er lettest når man finner en ny gruppe. Det kan skje når du havner i en klasse på vgs, feks. eller en ny klasse videre oppover. Da gjelder det å slappe av. Være åpen. Ikke tenke ulogiske negative tanker som at man er uønsket, men dele av seg selv, snakke med andre, lytte, smile og hilse. Holde døren til noen eller stille opp for noen, ikke drive med baksnakking men heller være en person DU er stolt av å være.

Anonymous poster hash: bca8d...b8d

[AnonymBruker]

Følger

Anonymous poster hash: 3d3a2...eca

[AnonymBruker]

 

Jeg tror det er lettest når man finner en ny gruppe. Det kan skje når du havner i en klasse på vgs, feks. eller en ny klasse videre oppover. Da gjelder det å slappe av. Være åpen. Ikke tenke ulogiske negative tanker som at man er uønsket, men dele av seg selv, snakke med andre, lytte, smile og hilse. Holde døren til noen eller stille opp for noen, ikke drive med baksnakking men heller være en person DU er stolt av å være.

Anonymous poster hash: bca8d...b8d

 

  DETTE!

Anonymous poster hash: 3d3a2...eca

[AnonymBruker]

 

Jeg tror det er lettest når man finner en ny gruppe. Det kan skje når du havner i en klasse på vgs, feks. eller en ny klasse videre oppover. Da gjelder det å slappe av. Være åpen. Ikke tenke ulogiske negative tanker som at man er uønsket, men dele av seg selv, snakke med andre, lytte, smile og hilse. Holde døren til noen eller stille opp for noen, ikke drive med baksnakking men heller være en person DU er stolt av å være.

Anonymous poster hash: bca8d...b8d

 

Ts: Problemet mitt er det at det første noen gjør når de blir litt kjent med deg, eller når de møter deg første gang er at de sjekker facebook profilen, og om du ikke har en bra status der, gidder de ikke å bli kjent med deg. Derfor er det ikke bare å komme til en ny klasse, skole eller et nytt sted, fortiden din henger da på en måte likevel med deg.. Jeg tror ting hadde vært mye enklere om jeg hadde vært  for 40 år siden, på en tid hvor ikke alle kan vite alt om deg på nettet osv.

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

[sol87]

 

Ts: Problemet mitt er det at det første noen gjør når de blir litt kjent med deg, eller når de møter deg første gang er at de sjekker facebook profilen, og om du ikke har en bra status der, gidder de ikke å bli kjent med deg. Derfor er det ikke bare å komme til en ny klasse, skole eller et nytt sted, fortiden din henger da på en måte likevel med deg.. Jeg tror ting hadde vært mye enklere om jeg hadde vært  for 40 år siden, på en tid hvor ikke alle kan vite alt om deg på nettet osv.

Anonymous poster hash: 1c892...4ab

 

 

Det er faktisk bare tull og tøys. Har man den holdningen, har man gitt opp. Den enkleste løsningen (om folk virkelig var sånn), er å ikke ha facebook. Det er mulig de tre mest overfladiske i klassen er sånn, de som har som mål å bli "kule" og populære", men jeg tviler på at vanlige folk er sånn. Og som sagt, alle kan ikke vite alt om deg på nettet. Du kan ta kontrollen over facebookprofilen din i alle fall.