Jobb i barnehage noe for meg?

[AnonymBruker]

Sliter med å finne ut hva jeg vil bli, eller.. jeg har jo en drøm. Men det er ekstremt vanskelig å komme inn i det yrker, da det er basert på rykter, kjennskap og et godt nettverk. Har sosial angst, så det sier vell seg selv at et godt nettverk har jeg ikke. 

 

Men, jeg trenger noe i "overgangsfasen" fra NAV til drømmejobben. 

 

Har tenkt på en jobb i barnehage, det er noe jeg har tenkt på i mange, mange år. 

Men, det er en ting som holder meg tilbake, og noen små ting. 

Du som jobber i barnehage, kan du hjelpe meg ved å besvare noen spørsmål?

 

- Kan man velge å jobbe i småbarns avdelingen og store? 

 

Hvis ja. 

 

- i småbarns avdelingen, må man være mye ute? altså skogturer, utflukter og slikt? 

 

Jeg sliter litt med fysisk aktivitet. Ikke bare fordi jeg er feit, men på grunn av angst. Ble mobbet i gymtimene i 10 år, av både elever og lærere, så jeg har da en sperre for å være fysisk aktiv (gå tur og ballspill) blant andre folk. 

Jeg kan fint gå en tre timers tur i skogen alene, men ikke sammen med noen. 

Det er en hendelse som sitter fast i hodet mitt;  En gang ble jeg forlatt oppe i fjellet helt alene fordi en som mobbet meg løy og sa til læreren at jeg var i den andre bussen sammen med venninnen min (hun gikk i klassen under meg, var tre busser og våres klasser var fordelt på to forskjellige busser) Han hadde da fått beskjed om å hente meg og noen andre, men så hentet han kun de to andre og lurte meg til å gå motsatt vei for å møte læreren der. Han var 4 år eldre enn meg å vi hadde skidag med hele skolen. 

Jeg ble funnet stående på parkeringsplassen 4 timer senere. 

Etter det var jeg aldri med på noen utflukter med hele skolen, kun klassen hvis bestevenninnen min fikk være med, selv om at hun gikk i klassen under oss. 

 

Så turer med andre, det går rett og slett ikke. Har utfordret meg selv i flere år, men ender opp med panikkangst. Har nå innsett at det er bare noe jeg ikke klarer å gjøre, samme om jeg går på medisiner, behandling eller tvinger meg selv til det. På barneskolen fikk jeg kjeft av ene læreren ofte, enten hvis jeg var med gruppen som gikk bakerst på turer, da ble jeg sett på som lat og treg, gikk jeg forrest så ble jeg kalt bedreviter og oppmerksomhetssyk. Han mente at jeg viste meg frem, at jeg trodde jeg var bedre enn de andre fordi jeg gikk fremst. 

Han slengte stygge ord mot meg, kalte meg dum foran klassen, brukte meg som skrekkeksempel i gymtimene, sa til de andre at om man ikke trente så endte mann opp som stygg og feit som meg (jeg var IKKE feit, lubben eller overvektig på den tiden). 

 

Tror du barnehage yrket er noe for meg? 

Anonymous poster hash: 602c3...096

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i småbarnsavdelingen, for der er det mindre bråk. Sliter med dårlig hørsel, som gjør at bråk og støy gjør at jeg hører dårligere når noen prater til meg, får vondt i hodet, svimmel, kvalm og smerter i nakke, skuldre og rygg på grunn av at jeg bli anspent i kroppen. 

 

Men, frykten for gåturer, utflukter og slik gjør at jeg ikke tørr å søke på en slik jobb. 

 

Jeg har alltid elsket barn, passet barn fra 8 måneder til 6 år siden jeg var 12 år. 

Da passet jeg de dag og natt, noen ganger Fredag til Søndag og som oftest flere timer om dagen. Passet også alt fra en om gangen til 3 barn om gangen, alene. 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[Mendoza]

Jeg jobber kun midlertidig i barnehage på småbarnsavd. Du velger jo på sett og vis om du vil jobbe på småbarn eller store da du velger hvilken stilling du søker på selv, de pleier oppgi i stillingsannonser om de søker på små eller storbarnsavd.

Hvor mye man er ute kommer veldig ann på. Synes vi er for lite ute. Ved fint vær er vi ute 2 ganger om dagen (formiddag og ettermiddag). Har tur en gang i uken (er vel bare en times tur dog). Mens en annen avdeling her er kun ute på ettermiddag så og si. Ved regn/dårlig vær så er vi ikke ute... Men du må nok regne med å måtte dra på en del turer hvis du ikke har en lat pedagog på avdelingen.

Ang støy er det iallefall MYE av det på småbarnsavd. MYE gråting, skriking osv. Det er forskjell på å passe 1-2 barn om gangen og å passe på 12. Alltid et par av de som bøller og slår/dytter andre som igjen resulterer i mye bråk. Jeg var som deg ekstremt usikker før jeg startet, men tok sjangsen. Er litt bedre enn jeg forventet men likevel en slitsom jobb jeg aldri kommer til å bli lenge i. Vært mye gjennomtrekk på min avdeling og forstår hvorfor. Stort sett svært få som vil jobbe som assistent på langtid, er dårlig lønn og psykisk samt fysisk krevende jobb.

Synes du burde tenkte deg godt om. Jobber med ei som det ikke virker som trives, og det merkes godt. Hun er slitsom å jobbe med... Det er selvfølgleig koselige stunder, som når barna kommer til deg for trøst og absolutt vil sitte på DITT fang. Smiler når de ser deg om morgenen osv, men som sagt er det slitsomt. Det er min mening. Er nok noen som er uenige, men jeg vil iallefall ikke jobbe med dette mer enn maks 1 år til.

Endret 30. august 2015 av Mendoza

[fruBeist]

Hvordan ser du på å takle foreldrekontakt med tanke på sosialangsten? Det er faktisk en veldig viktig og daglig del av jobben, å snakke med foreldre.

Tviler på at du i utgangspunktet kan velge småbarn eller storbarn, men de barnehagene jeg har vert innom har det vert mulig å komme med ønsker, sånn i løpet av våren før neste barnehageår. Men selvfølgelig, har du tungtveiende grunner for spesielle ønsker, så kan det hende det tas hensyn til.

Hvor mye en småbarnsavdeling er ute kommer nok veldig an på barnehagen. Noen er på tur "hele tiden", andre en dag eller to i uken, mens noen igjen bare er på tur en gang hvert jubelår.

Ut på leikeplassen er nok en del av den daglige rutinen i alle barnehager.

[AnonymBruker]

lekeplass går greit  

 

støyen er ikke det samme. Var på utplassering på SFO, og der var det ekstremt mye støy. Kastet opp daglig for jeg fikk ekstreme hodepiner. Det var også ofte utflukter som jeg egentlig måtte være med på, men etter første gangen fikk jeg beskjed om å være igjen på skolen. Panikkangst foran barna var vist ikke rett, men jeg sa ifra om det fra første stund, og fikk beskjed om å skjerpe meg og voks opp. 

 

Det å prate med foreldrene i jobb sammenheng går helt fint. 

Klarer å "slå av" angsten når det kommer til jobb og skole. Jobbet i en kantine, men bråket fra maskinene gjorde at jeg ikke kunne jobbe der lengre. Men det å prate med kundene gikk helt greit. Så klart, det er ikke lett, det krever sitt og jeg blir utmattet av å "skjerpe meg" i mange timer, presser meg igjennom arbeidsdagen og situasjoner som fører til at jeg knekker sammen på toalettet et par ganger om dagen. Men har en innstilling som gjør at jeg klarer å presse meg selv lengre enn langt. Det kommer tilbake og biter meg i rumpa så fort arbeidsdagen er over (panikk angst, oppkast og grining i flere timer) men jeg klarer det, fordi jeg må.   

Får egentlig ikke lov av psykologen å gjøre det slik, men hva skal jeg liksom gjøre? Sett meg ned å være syk? Tror ikke det. Fysisk aktivitet, der stopper det for meg. Men det å utfordre det sosiale går greit. 

 

Så det å prate med foreldre går helt fint altså.  

 

er så himla vanskelig å finne den perfekte jobben! vil ikke flykte fra angsten og ende opp i et lagerrom. 

Vil ha en jobb jeg trives med, til å starte med så trenger det ikke å være drømmejobben. 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[AnonymBruker]

Slå av angsten? Jaha, så det er viljestyrt? Ikke rart mange sier de sliter med "sosial angst". Jeg er leder i barnehage, og hadde nok ikke ansatt en med sosial angst og problemer med å gå på tur. 

Anonymous poster hash: 6b0ee...243

[AnonymBruker]

 

Slå av angsten? Jaha, så det er viljestyrt? Ikke rart mange sier de sliter med "sosial angst". Jeg er leder i barnehage, og hadde nok ikke ansatt en med sosial angst og problemer med å gå på tur. 

Anonymous poster hash: 6b0ee...243

 

Den slår seg ikke av sånn at det er helt borte. Men jeg klarer å presse meg igjennom det verste, være høflig og smile. 

Selv om at hodet sier "LØP!" så klarer jeg å "skjerpe meg". Har faket frisk i mange år, har presset meg igjennom flere år med skole, familie middager og bursdager. Selv om at angsten prøver å holde meg hjemme. det har gått utover søvnen, for jeg gruer meg til alt det sosiale. 

 

Sorry for at jeg ikke ønsker å legge meg ned å være syk. Jeg presser meg igjennom sosiale ting for å bli frisk! man må utfordre angsten for å bli frisk. 

Det å holde meg hjemme, det å unngå alt som er sosialt gjør at man blir sykere. 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[AnonymBruker]

og nei, det å fake frisk gjør ikke at jeg er frisk, og det fjerner ikke symptomene. Jeg svetter, skjelver, mister stemmen, blir svimmel og får tåkesyn. 

 

Men jeg har valgt å ikke sitte hjemme og motta støtte fra NAV og bli enda sykere. Jeg vil ut i jobb! 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[AnonymBruker]

og nei, det å fake frisk gjør ikke at jeg er frisk, og det fjerner ikke symptomene. Jeg svetter, skjelver, mister stemmen, blir svimmel og får tåkesyn.

Men jeg har valgt å ikke sitte hjemme og motta støtte fra NAV og bli enda sykere. Jeg vil ut i jobb!

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

Når du sliter så mye tenker jeg at du burde ikke prøve hva som helst, det kan jo gjøre vondt verre..

Anonymous poster hash: 964ac...834

[AnonymBruker]

Når du sliter så mye tenker jeg at du burde ikke prøve hva som helst, det kan jo gjøre vondt verre..

Anonymous poster hash: 964ac...834

Hva slags jobb tror du passer for meg?

Jeg har søkt og søkt, lest meg opp på flere yrker, og finner ingen som passer. Alt krasjer med angsten, frykten for aktivitet blant folk og hørselsproblemene. 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[tørkestativ]

Jeg jobber i bhg. Og sliter med sosial angst. Jeg skulle aldri takket ja til jobben. Det er den største feilen jeg har gjort. Etter flere år hos psykolog hadde jeg lært meg å mestre angsten min. Men når jeg begynte i bhg løp den fullstendig løpsk, ut av kontroll. Mye foreldrekontakt, du må holde samlinger mens både barn og voksne ser på, du må tørre å være barnslig og ikke vær redd for å drite deg ut. Jeg tror ærlig talt ikke bhg er jobben for deg hvis du sliter med angst. Jeg holder på å søke meg vekk nå...

Og nei du får ikke velge avd selv, men den står ofte i stillingsannonsene hvilken avdeling se søker folk til

[AnonymBruker]

Jeg jobber i bhg. Og sliter med sosial angst. Jeg skulle aldri takket ja til jobben. Det er den største feilen jeg har gjort. Etter flere år hos psykolog hadde jeg lært meg å mestre angsten min. Men når jeg begynte i bhg løp den fullstendig løpsk, ut av kontroll. Mye foreldrekontakt, du må holde samlinger mens både barn og voksne ser på, du må tørre å være barnslig og ikke vær redd for å drite deg ut. Jeg tror ærlig talt ikke bhg er jobben for deg hvis du sliter med angst. Jeg holder på å søke meg vekk nå...

Og nei du får ikke velge avd selv, men den står ofte i stillingsannonsene hvilken avdeling se søker folk til

oy... må nok finne meg noe annet da ja! 

det takler ikke angsten min, samme hvor mye jeg presser meg selv. 

 

Bra du leter etter noe annet, siden det ikke funker. 

Hos noen så kan det å utfordre angsten mye og lenge kan gjøre de friskere, mens andre blir sykere. 

Jeg vet ikke helt hva som funker for meg, men det å sitte hjemme gjør meg sykere, det å presse meg selv for langt gjør meg også sykere. Må finne en balanse mellom det å utfordre angsten, og ikke presse det for langt. 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[tørkestativ]

oy... må nok finne meg noe annet da ja!

det takler ikke angsten min, samme hvor mye jeg presser meg selv.

Bra du leter etter noe annet, siden det ikke funker.

Hos noen så kan det å utfordre angsten mye og lenge kan gjøre de friskere, mens andre blir sykere.

Jeg vet ikke helt hva som funker for meg, men det å sitte hjemme gjør meg sykere, det å presse meg selv for langt gjør meg også sykere. Må finne en balanse mellom det å utfordre angsten, og ikke presse det for langt.

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

Det gjorde i hvertfall meg mye sykere å jobber der...gruet meg hver dag, vondt i magen og fikk ikke sove. Fikk heldigvis en sykemelding pga angsten og prøver å finne ny jobb så fort jeg kan. Det gjelder nok å finne en balanse ja. Noen andre jobber du kunne tenkt deg? Hva med sykehjem? Jeg er utdannet helsefagarbeider, og det trigget ikke min angst fordi det ikke er så mye fokus på deg selv, som det feks er i en barnehage

[AnonymBruker]

Det gjorde i hvertfall meg mye sykere å jobber der...gruet meg hver dag, vondt i magen og fikk ikke sove. Fikk heldigvis en sykemelding pga angsten og prøver å finne ny jobb så fort jeg kan. Det gjelder nok å finne en balanse ja. Noen andre jobber du kunne tenkt deg? Hva med sykehjem? Jeg er utdannet helsefagarbeider, og det trigget ikke min angst fordi det ikke er så mye fokus på deg selv, som det feks er i en barnehage

sykehjem går ikke, har prøvd det ut. Det å være oppå folk hele tiden, fysisk kontakt klarer jeg ikke på grunn av overgrep og mishandling i barndommen. Men det å være nær et barn går helt fint, men har en sperre for voksne. Det å bli tatt på av voksne, og det å ta på voksne annet enn håndhilse går ikke. Har gitt min egen mor klem på snart 20 år! 

 

Føler det er så mye som går imot meg! Men, jeg har gode sider også, som virkelig betyr noe i en jobbsammenheng. 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[tørkestativ]

sykehjem går ikke, har prøvd det ut. Det å være oppå folk hele tiden, fysisk kontakt klarer jeg ikke på grunn av overgrep og mishandling i barndommen. Men det å være nær et barn går helt fint, men har en sperre for voksne. Det å bli tatt på av voksne, og det å ta på voksne annet enn håndhilse går ikke. Har gitt min egen mor klem på snart 20 år!

Føler det er så mye som går imot meg! Men, jeg har gode sider også, som virkelig betyr noe i en jobbsammenheng.

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

Kunne du tenkt deg en jobb uten mye kontakt med andre mennesker da? Som feks lagerarbeid, salgsfremmer og noe i den duren?

[AnonymBruker]

Det er forskjell på meg og det jeg ønsker og ser etter, og meg med angst. 

 

Det jeg uten angsten ønsker og ser etter er;

- ikke ensidige arbeidsoppgaver og rutiner

- ikke en sittestillende jobb

- spenning og nye arbeidsoppgaver og miljø 

- sosialt og nye folk hele tiden. 

- minst mulig bakgrunnsstøy (maskiner og folk)

- nye utfordringer som gjør at jeg lærer noe nytt

 

 

men så har du meg med angst;

- ikke statisk og ensidig arbeidsoppgaver, men i et trygt og kjent miljø med minst én person jeg kjenner godt og stoler på, slik at nye arbeidsoppgaver og mennesker ikke blir for mye for meg å takle. 

- minst mulig fysisk aktivitet 

- ingen fysisk kontakt med andre mennesker, bortsett fra barn

- ikke for krevende mentalt, altså ikke noe nytt og ukjent, kun ting jeg kan fra før. 

 

Det å finne noe i mellom er så vanskelig! 

Den jeg er og det jeg ønsker er en ting, også har du meg med angsten som er helt på andre siden av spekteret. 

 

Uten angsten er jeg en leder, ikke en som følger folk, jeg er den som tar styring i grupper, jeg gjør jobben før jeg slapper av (slik har det alltid vært), elsker å planlegge et prosjekt fra start til slutt FØR jeg starter på prosjektet, jeg er den som ender opp med å gjøre jobben for alle i en gruppeoppgave, dersom ingen orket å gjøre noe, i stedet for å levere blankt så gjorde jeg alt. Jobbet som oftest alene siden de andre i klassen slurvet og tullet bort tiden og leverte et halvferdig oppgave, så jeg jobbet heller alene i stede for at andre skulle dra meg ned.  
Jeg er den som prater høyest og sier mine meninger samme hva andre mener om det. Jeg er sta og pliktoppfyllende. 

 

Mye av dette mistet jeg med årene, angsten har nå tatt fullkontroll over livet mitt og den jeg er som person. Trangen til å ta styring, trangen til å si mine meninger er der, men angsten stopper meg. 

Jeg var den som gjorde ferdig store prosjekter på skolen først, mens de andre slappet av og tullet i starten og fikk dårlig tid da innleveringsfristen kom. Jeg lå 1 måned foran skoleplanen med lekser og lesing. Gjorde flere uker med ekstra lekser på ungdomskolen, fordi jeg var ferdig i løpet av den første uken vi fikk månedsplanen. Ikke fordi jeg var "flink" på skolen, eller fordi jeg ville være best, men fordi jeg ville gjøre det ferdig med en gang, og ta det med ro og tulle resten av ukene uten at det gikk utover karakteren. Jeg kommer aldri forsent, men nå er det så ille at jeg kommer en halvtime til en time før tiden, i frykt for å være for sein. Kan ligge våken hele natten, for jeg er livredd for å komme for sen. Før var det 10-15 min før, noe som er normalt. 

 

ts

 

Anonymous poster hash: 29401...03d

[AnonymBruker]

Butikk, et sted de ikke spiller høy musikk? Apotek? Renhold? Kantine? (Hva slags maskiner er det som bråker sånn, oppvaskmaskinen?), kan du utdanne deg, de fleste kontorjobber er jo veldig "stille", så alt innen økonomi, bank, forsikring, den type ting. Barnehage, det er jo støy, kaos, turer og basert på sosial kontakt, skjønner ikke at du syns det kunne være noe. Gartner/gravlund/parkanlegg? Sjåfør? Posten?

Anonymous poster hash: 18242...30c

[tørkestativ]

Det er forskjell på meg og det jeg ønsker og ser etter, og meg med angst.

Det jeg uten angsten ønsker og ser etter er;

- ikke ensidige arbeidsoppgaver og rutiner

- ikke en sittestillende jobb

- spenning og nye arbeidsoppgaver og miljø

- sosialt og nye folk hele tiden.

- minst mulig bakgrunnsstøy (maskiner og folk)

- nye utfordringer som gjør at jeg lærer noe nytt

men så har du meg med angst;

- ikke statisk og ensidig arbeidsoppgaver, men i et trygt og kjent miljø med minst én person jeg kjenner godt og stoler på, slik at nye arbeidsoppgaver og mennesker ikke blir for mye for meg å takle.

- minst mulig fysisk aktivitet

- ingen fysisk kontakt med andre mennesker, bortsett fra barn

- ikke for krevende mentalt, altså ikke noe nytt og ukjent, kun ting jeg kan fra før.

Det å finne noe i mellom er så vanskelig!

Den jeg er og det jeg ønsker er en ting, også har du meg med angsten som er helt på andre siden av spekteret.

Uten angsten er jeg en leder, ikke en som følger folk, jeg er den som tar styring i grupper, jeg gjør jobben før jeg slapper av (slik har det alltid vært), elsker å planlegge et prosjekt fra start til slutt FØR jeg starter på prosjektet, jeg er den som ender opp med å gjøre jobben for alle i en gruppeoppgave, dersom ingen orket å gjøre noe, i stedet for å levere blankt så gjorde jeg alt. Jobbet som oftest alene siden de andre i klassen slurvet og tullet bort tiden og leverte et halvferdig oppgave, så jeg jobbet heller alene i stede for at andre skulle dra meg ned.

Jeg er den som prater høyest og sier mine meninger samme hva andre mener om det. Jeg er sta og pliktoppfyllende.

Mye av dette mistet jeg med årene, angsten har nå tatt fullkontroll over livet mitt og den jeg er som person. Trangen til å ta styring, trangen til å si mine meninger er der, men angsten stopper meg.

Jeg var den som gjorde ferdig store prosjekter på skolen først, mens de andre slappet av og tullet i starten og fikk dårlig tid da innleveringsfristen kom. Jeg lå 1 måned foran skoleplanen med lekser og lesing. Gjorde flere uker med ekstra lekser på ungdomskolen, fordi jeg var ferdig i løpet av den første uken vi fikk månedsplanen. Ikke fordi jeg var "flink" på skolen, eller fordi jeg ville være best, men fordi jeg ville gjøre det ferdig med en gang, og ta det med ro og tulle resten av ukene uten at det gikk utover karakteren. Jeg kommer aldri forsent, men nå er det så ille at jeg kommer en halvtime til en time før tiden, i frykt for å være for sein. Kan ligge våken hele natten, for jeg er livredd for å komme for sen. Før var det 10-15 min før, noe som er normalt.

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

det er dumt når angsten styrer livet,men dette er jo en del av deg som du (desverre) må ta hensyn til når det kommer til jobb. Kan jeg spørre om du går til behandling for angsten din?

Slagsfremmer yrket kan kanskje møte dine behov ved en jobb. Det er en slik jobb jeg er på jakt etter, men er utrolig vanskelig å finne ledige stillinger. Som slagsfremmer jobber du enten i et vikarbyrå som manpower eller retail24, eller for bestemte merker for barilla, nestlé osv. Hovedoppgaven er jo i sette varer i hyllene på butikker, bygge torg osv. Noen salgsfremmere jobber også med salg, men regner med at akkurat det ikke er så aktuelt for deg. Kan skrive litt om jobben i tilfelle du er interessert.

I all hovedsak så jobber du alene. Kjører fra butikk til butikk. Det er jo masse folk i butikker, men som regel må du kun forholde deg til lagersjefen på butikken. Det er ikke en stillesittende jobb, men heller ikke en fysisk krevende, med mindre du har tunge varer. Du styrer din egen arbeidsdag. Velger når du vil begynne. Så trenger du ikke å bekymre deg for å komme for sent

[AnonymBruker]

det er dumt når angsten styrer livet,men dette er jo en del av deg som du (desverre) må ta hensyn til når det kommer til jobb. Kan jeg spørre om du går til behandling for angsten din?

Slagsfremmer yrket kan kanskje møte dine behov ved en jobb. Det er en slik jobb jeg er på jakt etter, men er utrolig vanskelig å finne ledige stillinger. Som slagsfremmer jobber du enten i et vikarbyrå som manpower eller retail24, eller for bestemte merker for barilla, nestlé osv. Hovedoppgaven er jo i sette varer i hyllene på butikker, bygge torg osv. Noen salgsfremmere jobber også med salg, men regner med at akkurat det ikke er så aktuelt for deg. Kan skrive litt om jobben i tilfelle du er interessert.

I all hovedsak så jobber du alene. Kjører fra butikk til butikk. Det er jo masse folk i butikker, men som regel må du kun forholde deg til lagersjefen på butikken. Det er ikke en stillesittende jobb, men heller ikke en fysisk krevende, med mindre du har tunge varer. Du styrer din egen arbeidsdag. Velger når du vil begynne. Så trenger du ikke å bekymre deg for å komme for sent

Går til behandling, psykolog og medisiner. Men medisinene har jeg gått på før og funket ikke så godt, men skal prøve igjen  

 

Planen min er å bli friskere - så få meg en random jobb for å bli friskere og bruke det jeg har lært i praksis, samtidig som at jeg kommer meg ut i arbeidslivet.. så skal jeg gå etter drømmejobben men da må jeg være 100% frisk for det krever mye, usikker arbeidsoppgaver, miljø, kolleger som kommer og går og veldig sosialt. 

 

det høres ut som noe som kan funke som en overgang! må google det å lese mer om yrket. Jobber med å få førekortet nå men håper jeg blir ferdig snart. 

 

ts

Anonymous poster hash: 29401...03d

[tørkestativ]

Lykke til,og håper du finner noe som passer deg