Bli kvitt flink-pike-syndromet?

[AnonymBruker]

 

Men gjør det noe om du skulle henge etter? Gjør det noe om du ikke trener så mye som du kunne ha gjort?

 

Det er tanker her som du kan få bedre oversikt over. Begynn å ha mer samtaler med deg selv og still spørsmål som de over til deg selv. Hva svarer du deg selv? Er det egentlig riktig det du forteller deg selv?

Anonymous poster hash: 04565...78f

 

Som jeg skrev, så er det rett å skrive/si og tenke de riktige tankene. Jeg vet jo at verken jeg eller noen andre skades av at jeg gjør mindre skolearbeid eller trener mindre. Men jeg klarer ikke å venne meg av det i praksis. Og det er jo hovedsakelig det som gjelder  

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

[AnonymBruker]

Du trenger å avgrense områdene jobb og fritid helt, spesielt om det er nettstudier du går. Da skjønner jeg at du kanskje har havnet litt i feil spor! Det er lov, det er tross alt bare starten , nå gjelder det bare å finne et nytt spor å komme inn i og husk noe må gjøres minst 13 ganger eller noe slikt for å bli en vane

Anonymous poster hash: fc721...8cb

Det har holdt på lengre enn jeg har gått nettstudier. Gikk på universitetet forrige skoleår, og det var da det begynte å utvikle seg. Nettstudiene begynte jeg med nå i august. 

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

[Gjest Blomsterert]

Jeg er ei jente på 21 år, som alltid har vært "flink og fornuftig". De siste par årene har likevel dette flink-pike-syndromet tatt for mye over livet mitt.

Nå bor jeg på hybel fordi jeg er student i en by 8 mil unna hjembyen. Før hadde jeg en fin balanse mellom jobb/skole, trening og avslapning, men var likevel i "kategorien" flink, fikk gode karakterer, var i god form, hadde mange venner osv.

Den siste tiden har dette forandret seg. Nå har jeg ikke denne balansen lengre. Har sluttet helt å gi meg selv fritid hvor jeg slapper helt av. Hele tiden gjør jeg noe jeg anser som fornuftig, enten det er trening eller skolearbeid. Jeg gjør skolearbeid omtrent hele tiden, og trener når jeg ikke leser. Møter aldri venninnene mine lengre, og tar meg ikke tid til å dra hjem til foreldre og besteforeldre. Kan faktisk ikke huske sist jeg så på TV/film, eller bare slappet av med et blad etc.

Jeg får dårlig samvittighet hvis det er en dag hvor jeg får gjort mindre skolearbeid enn vanlig, eller en dag jeg ikke får trent "nok". Dette resulterer i at jeg sover dårlig den natten, pga. skam over at jeg ikke klarte å prestere så bra som jeg generelt pleier å gjøre.

Jeg klarer ikke å skille mellom hverdag og helg lengre. Jeg står opp like tidlig og leser like mye uansett om det er lørdag/søndag eller tirsdag. Tankene i hodet mitt er alltid styrt mot at jeg skal lese så mye som jeg har mulighet til, og derfor blir alt annet glemt.

Er det mulig å bli kvitt dette flink-pike-syndromet? Har så lyst til å kunne leve "normalt". Dette er veldig trasig for meg.

Håper noen kan svare meg

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

Veldig slitsomt!Dette blir jo rene tvangshandlinger,ikke bra!

Hvis du finner årsaken til at du presser deg selv så sykt hardt,så vil det kanskje hjelpe.

[Gjest Blomsterert]

synes det bare høres ut som du har entret "voksenlivet"

Anonymous poster hash: ee621...5ed

Hallo? Dette er ikke voksenlivet,dette er å plage seg selv med unødig mye stress.Voksenlivet er riktignok å prioritere fornuftige ting,men det får være grenser.Dette handler om å drive seg selv til veldig psykisk usunn livsførsel.

[AnonymBruker]

Har slitt med det samme problemet siden siste år av vgs. Tok meg en tur til legen og fikk beskjed om at jeg kunne få tilbud om psykolog om 1-3 år   "Måtte" jo studere etter vgs så det gikk jo ikke.. 

For meg hjelper det å sette opp svært spesifikke timeplaner(vet ikke helt om disse timeplanene er så sunne siden jeg følger dem helt manisk men ja), og istedenfor å ta 2-3 timer fri om kvelden tar jeg heller 15-20 minutter fri mellom hvert gjøremål. 

Anonymous poster hash: 64f4a...02d

[AnonymBruker]

 

Har slitt med det samme problemet siden siste år av vgs. Tok meg en tur til legen og fikk beskjed om at jeg kunne få tilbud om psykolog om 1-3 år   "Måtte" jo studere etter vgs så det gikk jo ikke.. 

For meg hjelper det å sette opp svært spesifikke timeplaner(vet ikke helt om disse timeplanene er så sunne siden jeg følger dem helt manisk men ja), og istedenfor å ta 2-3 timer fri om kvelden tar jeg heller 15-20 minutter fri mellom hvert gjøremål. 

Anonymous poster hash: 64f4a...02d

 

Hva mener du at du kunne få tilbud om psykolog om 1-3 år? Hvorfor ikke med en gang? 

Godt å høre at jeg ikke er alene, forresten. Synes det er utrolig slitsomt. Føler nesten jeg ikke har kontroll over livet mitt. At det er noen andre "inni meg" som bestemmer at sånn og sånn skal jeg gjøre. 

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

[AnonymBruker]

Hva mener du at du kunne få tilbud om psykolog om 1-3 år? Hvorfor ikke med en gang? Godt å høre at jeg ikke er alene, forresten. Synes det er utrolig slitsomt. Føler nesten jeg ikke har kontroll over livet mitt. At det er noen andre "inni meg" som bestemmer at sånn og sånn skal jeg gjøre.  Anonymous poster hash: f8a7d...85a

Selv om det tok tid å få Psykolog der hun bor betyr det ikke at det gjør det der du er, så du burde ta deg en tur til fastlegen din og ta det derfra.

Anonymous poster hash: fc721...8cb

[AnonymBruker]

 

Hva mener du at du kunne få tilbud om psykolog om 1-3 år? Hvorfor ikke med en gang? 

Godt å høre at jeg ikke er alene, forresten. Synes det er utrolig slitsomt. Føler nesten jeg ikke har kontroll over livet mitt. At det er noen andre "inni meg" som bestemmer at sånn og sånn skal jeg gjøre. 

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

 

I følge legen min var det kun svært deprimerte med fare for eget liv som fikk akkutt avtale med psykolog. Lista er lang og de prioriterer slik som meg(oss?) ikke spesielt godt. 

 

Privat psykolog kunne sikkert fungert, men vanskelig med tanke på øknonomien min for øyeblikket. 

Anonymous poster hash: 64f4a...02d

[AnonymBruker]

 

I følge legen min var det kun svært deprimerte med fare for eget liv som fikk akkutt avtale med psykolog. Lista er lang og de prioriterer slik som meg(oss?) ikke spesielt godt. 

 

Privat psykolog kunne sikkert fungert, men vanskelig med tanke på øknonomien min for øyeblikket. 

Anonymous poster hash: 64f4a...02d

 

Ja, da er vi nok i samme båt. Jeg har også knapt med penger, da studentlommeboka er veldig skral. Men kan evt. ta meg en tur til legen bare for å "sjekke forholdene". Veldig slitsomt å ha det sånn som jeg har hatt det det siste året (++) i alle fall  

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

[AnonymBruker]

Har du venner på det nye stedet da? Noen som kan ta litt av din fritid og gjøre deg opptatt av annet, å ha det litt gøy?

Angående trening synes jeg du kan sette av bestemte dager til det, feks annenhver dag i uka og fri i helgene, eller fri i uka og trene når du har fri i helgene.

Det er ikke bra å trene hver dag, og du trenger plass til venner eller en hobby eller to. Få med en vennine på noe dere kan gjøre sammen, en hobby en gang i uka etter skoletid feks, og noe gøy i helgene.

Kanskje du skal bestemme at du tar helt fri i helgene.

Anonymous poster hash: fc721...8cb

Jeg hadde en del venner her, men dessverre har jeg mistet mange av dem siden jeg har gått inn i min egen "boble" og ikke prioritert dem slik jeg burde. Og da kan jeg ikke regne med at de står og tar meg imot med åpne armer. Flere av venninnene mine har jeg ikke møtt på flere måneder. 

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

[AnonymBruker]

 

Ja, da er vi nok i samme båt. Jeg har også knapt med penger, da studentlommeboka er veldig skral. Men kan evt. ta meg en tur til legen bare for å "sjekke forholdene". Veldig slitsomt å ha det sånn som jeg har hatt det det siste året (++) i alle fall

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

 

Huff føler med deg 

Anonymous poster hash: 64f4a...02d

[AnonymBruker]

Her må du ta tak.. Både med å kontakte legen og gjøre en egen innsats for å få kontakt med venninner igjen.

Anonymous poster hash: fc721...8cb

[AnonymBruker]

Her må du ta tak.. Både med å kontakte legen og gjøre en egen innsats for å få kontakt med venninner igjen.

Anonymous poster hash: fc721...8cb

Det er lett for andre å si at "man må ta tak". Men det er ikke så lett for meg i praksis. Skjønner at det er vanskelig for andre å forstå. Det virker jo helt rart, men det er utrolig hvor fanget man kan bli i en ond sirkel. Men jeg skal selvfølgelig prøve mitt beste på alle områder. 

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

[Ingvilddd]

Her handler det blant annet om vaner. Det er blitt en vane for deg å gjøre ekstremt mye skolearbeid og trene hver dag. For å bli kvitt det, er det ikke noe særlig annet å gjøre enn å gjøre det til en vane å ha mer fritid. Jeg forstår godt at det er vanskelig å "bare endre vaner", og derfor er det lurt å kontakte legen. Han/hun kan hjelpe deg i gang, gi deg råd og tips, slik at det blir lettere for deg. Det kommer til å være vanskelig i begynnelsen, men etter hvert vil det gå av seg selv. Plutselig blir det en selvfølge å ta seg helt fri, uten å ha dårlig samvittighet. Vi mennesker er helt fantastiske vanedyr, og på samme måte som du har vent deg til tilværelsen du har nå, så er det mulig å venne seg til en annen tilværelse  

[AnonymBruker]

Her handler det blant annet om vaner. Det er blitt en vane for deg å gjøre ekstremt mye skolearbeid og trene hver dag. For å bli kvitt det, er det ikke noe særlig annet å gjøre enn å gjøre det til en vane å ha mer fritid. Jeg forstår godt at det er vanskelig å "bare endre vaner", og derfor er det lurt å kontakte legen. Han/hun kan hjelpe deg i gang, gi deg råd og tips, slik at det blir lettere for deg. Det kommer til å være vanskelig i begynnelsen, men etter hvert vil det gå av seg selv. Plutselig blir det en selvfølge å ta seg helt fri, uten å ha dårlig samvittighet. Vi mennesker er helt fantastiske vanedyr, og på samme måte som du har vent deg til tilværelsen du har nå, så er det mulig å venne seg til en annen tilværelse

Men hva om jeg aldri klarer å innarbeide denne vanen? Jeg har jo sagt til meg selv flere ganger at fra og med i dag skal jeg slutte å være så flink pike. Men det går jo ikke. Jeg utsetter og utsetter. Får dårlig samvittighet og blir stresset med en gang jeg gjør noe annet enn jeg er vant med. Forstår ikke hvordan jeg skal klare å endre vaner  

Anonymous poster hash: f8a7d...85a

[Gitar]

Hei. Jeg ser du har fått mange svar, så det kan hende jeg sier noe du allerede har hørt. For meg høres det ut som om du er på vei inn i en depresjon. Jeg regner med at det finnes et psykologtilbud der du studerer hvis det er universitet eller høgskole. Dette bør du benytte deg av så fort som mulig. Det du gjør nå, er som å kjøre et hurtigtog rett inn i en vegg, og det kan ende med at du får en skikkelig knekk. I verste fall må du ta en lang permisjon fra studier, og det er vel det siste du vil. Jeg høres kanskje litt har ut, men det er ikke meningen! Jeg jobber innen psyikiatrien, og har sett så mange som er akkurat på det sporet du er akkurat nå. Håper du får hjelp, og at det snart blir bedre. God klem.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg ser du har fått mange svar, så det kan hende jeg sier noe du allerede har hørt. For meg høres det ut som om du er på vei inn i en depresjon. Jeg regner med at det finnes et psykologtilbud der du studerer hvis det er universitet eller høgskole. Dette bør du benytte deg av så fort som mulig. Det du gjør nå, er som å kjøre et hurtigtog rett inn i en vegg, og det kan ende med at du får en skikkelig knekk. I verste fall må du ta en lang permisjon fra studier, og det er vel det siste du vil. Jeg høres kanskje litt har ut, men det er ikke meningen! Jeg jobber innen psyikiatrien, og har sett så mange som er akkurat på det sporet du er akkurat nå. Håper du får hjelp, og at det snart blir bedre. God klem.

Tusen takk for svar!

Jeg studerer via nett dette semesteret, og har derfor ikke tilgang til den psykologordningen som man har dersom man studerer ved universitet/høgskole i denne byen  

Har tenkt på dette med at jeg kanskje vil møte veggen en dag, men dette har pågått på "samme nivå" så lenge, at jeg ser ikke for meg at jeg vil møte denne veggen. Men det kan jo selvfølgelig skje likevel. Jeg kan ikke så mye om sånt. Synes bare det er utrolig slitsomt og vanskelig å ha det som jeg har det nå. I det ene øyeblikket føler jeg at jeg har stålkontroll, mens i det andre føler jeg at noen andre "styrer" livet mitt med onde hensikter. Veldig stressende og slitsomt. 

Anonymous poster hash: f8a7d...85a