Broren min vil komme ut av skapet - i bryllupet mitt

[Anehan]

Vi er gift!

Kjæresten min og jeg er nå mann og kone, etter mye sjelegransking og mange tårer innså at jeg etterhvert at det faktisk er det viktigste. Han sa ja, jeg sa ja, familiene våre er nå ett, og fra min side så inkluderer det en splitter ny søster!

Det var ikke enkelt, og det er fortsatt ikke enkelt, fordi jeg dras mellom å synes jeg har denne fantastiske dama av en søster samtidig som jeg savner broren min. Den sorgen tror jeg det er både greit og viktig å anerkjenne.

Tusen takk for oppmuntrende ord, men takk også til dere som bad meg om å ta meg sammen. Jeg trengte nok å få satt ting litt i perspektiv.

Nå skal mannen min og jeg leve lykkelige alle våre dager med søsteren min som en av våre viktigste støttespillere.

Anonymous poster hash: 7cae4...41d

Gratulerer som nygift ❤️

Jeg kjenner veldig godt igjen sorgen du beskriver. Jeg savner å kunne si lillesøster, og jeg syns det er vanskelig når jeg blir spurt om noe/minner tilbake i tid der broren min var søsteren min, og jeg skal gjenfortelle. Da er det ekstra vanskelig å si at når min lillebror ble født osv. Jeg syns det er enklere å gjengi minner osv. som jeg har opplevd der han er han, enn når han var hun.

Jeg savner lillesøsteren min, men jeg er så sjeleglad for den flotte broen jeg nå har, og som blomstrer som person.

Jeg ønsker deg lykke til med prosessen, og ta gjerne kontakt på PM hvis du trenger noen å snakke med som er midt oppi den samme prosessen 😊🌸