Da dere skiltes/ gikk fra hverandre

[AnonymBruker]

Hvordan gjorde dere deg i praksis?

Ble det mye drama?

Tenker på dere med barn, måtte dere flytte med en gang, eller fikk dere bo der en stund frem til dere fant hus/ leilighet?

Hvem beholdt huset?

Noen som vil dele det praktiske

Står midt i et samlivsbrudd selv med to små, håper han kan la oss bo her noen mnd, maks 3.

Da kan det være jeg har fått ordnet mye økonomisk og kan finne en ordentlig plass å leige, kanskje tilogmed kjøpe om lån og slikt blir innfridd.

Men aner ikke om det liksom er normalt å flytte med det samme det er slutt eller ei, siden vi har barn sammen.

Vil jo gjøre det så skånsomt som mulig, og hvis jeg skulle få innvilget lån og kjøpe, så hadde det jo vært greit for barna å slippe å flytte flere ganger ....

Anonymous poster hash: f7845...3ab

[AnonymBruker]

Det kommer helt ann på hvem som eier huset og velvilligheten til den som gjør det. Du kan heller ikke bare ta med deg barna og flytte. Mannen må signere på en flyttemelding i folkeregisteret for barna. 

Anonymous poster hash: f647d...eb5

[AnonymBruker]

Ja, Herregud. Skal jo ikke ta barna fra han og flytte sånn... Vi blir enige om en fordeling som passer begge, og jeg flytter ikke langt uansett. og det gjør jo det hele veldig vanskelig, for det renner ikke over av leiligheter/ hus å ta av.

Derfor kan det gå litt tid...

Han eiger huset, jeg har gått i "kvinnefella" og eier ikke en dritt.

Forutenom en dyr bil med lån, hurra for meg!!!

Den må jo selges og hvem må betale restlån i lengre tider på den.. joda .. det er undertegnede.

Men uansett, veldig interessert i å høre andres erfaringer om hvordan det ble gjort i praksis...

Anonymous poster hash: f7845...3ab

[AnonymBruker]

Da vi gikk fra hverandre, beholdt jeg huset, men vi bodde sammen i 2-3 mnd før han flyttet ut. Det skal sies at det var et udramatisk brudd, med få tårer.

Det tar lang tid å ordne alt det praktiske. (Papirer, fordele eiendeler osv.)

Anonymous poster hash: e0f2c...258

[AnonymBruker]

Bump

Anonymous poster hash: f7845...3ab

[kisskissbangbang]

Vi bodde sammen ganske lenge.

Begge var enige i bruddet, og vi hadde nok vært over hverandre lenge før vi bestemte oss skikkelig for at nok var nok, så det var ingen dramatikk involvert.

Han flyttet, jeg og ungene ble boende.

Det kommer jo veldig an på bruddet, og på tonen mellom dere. Tror det er bedre for barna å flytte to ganger, enn å bo sammen med foreldre som ikke er på talefot, eller bo med foreldre der den ene er oppløst over bruddet, feks.

Hele separeringsprosessen vår har værr udramatisk, det er jeg veldig glad for. Vi er også gode venner, og besøker hverandre når vi har lyst til å se barna. Veldig greit.

[AnonymBruker]

Høres veldig fint ut !

Når noe slikt skal skje, at det skjer ordentlig.

Jeg tror han kan bli veldig oppløst, og kanskje tilogmed sint når det går inn på han.

Og jeg er faktisk veldig enig, det er dog bedre å flytte litt enn at de må bo med oss som ikke går overens. Det er sant da...

Huff ....

Dette er så vanskelig.

Anonymous poster hash: f7845...3ab

[AnonymBruker]

Jeg står i akkurat samme situasjon. Det er godt over en mnd siden jeg gjorde det slutt.

Han eier huset, så jeg må flytte.

Vi samarbeider som vi alltid har gjort, og oppfører oss som folk.

Det går noen uker til før jeg kan flytte, vi har ikke ferdigstilt samværsavtalen og jeg må i tillegg søke delvis permisjon fra jobb fordi jeg jobber turnus.

Jeg er lei av å bo sammen med eksen, og regner med han er like lei av meg.

Likevel samarbeider vi så godt at vi kjører samme bil til mekling

Vi skilles som venner og ønsker hverandre alt godt - men vi passer rett og slett ikke til å bo sammen.

Anonymous poster hash: c25bb...fb8