Redd for å bli skutt

[AnonymBruker]

Hei

Så det har seg sånn at jeg har en enorm frykt for å bli skutt. Når jeg er ute og går forbi noen, kjenner jeg at jeg får helt angst, og føler at "nå er det like før" jeg blir skutt. Pleier ofte å se ned for å beskytte meg så jeg i det minste ikke blir skutt i ansiktet. Men er også redd for å bli skutt i hodet (eller hvor som helst, men verst er jo hodet/ansiktet).

Jeg er også redd for å bli skutt når biler kjører forbi meg, noen ganger også når jeg går forbi hus.

Har hatt det slik i minst ett år, om ikke mer. Men i det siste har det blitt ekstra ille. Jeg skjønner ikke hva som feiler meg. Føler ikke at jeg kan si det til noen, føler det blir for rart å si "jeg er redd for å bli skutt..." til legen min liksom.

I det siste har jeg følt meg veldig "borte". I begynnelsen trodde jeg at det bare var en bivirkning av medisinen jeg brukte, men har sluttet helt med den for kanskje tre mnd siden nå, og føler meg på akkurat samme måte.

Dere kommer sikkert til å si "Gå til psykolog", men jeg bor i en veldig liten by, så for å komme meg til psykolog må jeg kjøre tre timer i bil hver vei (til sammen seks timer...) noe jeg ikke har lyst til siden jeg går på skole.

Er det noe jeg kan gjøre med problemene selv? Det er så slitsomt å gå rundt og være redd hele tiden.

Anonymous poster hash: 1d59c...39d

[Marimba]

Skuddsikker vest?

Neida, det var litt fleipete. Beklager :-)

Liten by sier du? Er det mye kriminalitet der eller noe lignende som har utløst dette? Er det noe annet du vet om som kan ha utløst det? Tenker du over hvilke inntrykk du utsetter deg for (tv/film?)?

Kan det hjelpe å komme seg til en annen plass, flytte?

Ellers så tror jeg nok du har den beste løsningen selv altså, selv om det er tungvint, og det er vel psykolog. Hvis du klarer å komme deg over dette og føle deg trygg igjen, så er vel det mer verdt enn litt reisevei?

[AnonymBruker]

Skuddsikker vest?

Neida, det var litt fleipete. Beklager :-)

Liten by sier du? Er det mye kriminalitet der eller noe lignende som har utløst dette? Er det noe annet du vet om som kan ha utløst det? Tenker du over hvilke inntrykk du utsetter deg for (tv/film?)?

Kan det hjelpe å komme seg til en annen plass, flytte?

Ellers så tror jeg nok du har den beste løsningen selv altså, selv om det er tungvint, og det er vel psykolog. Hvis du klarer å komme deg over dette og føle deg trygg igjen, så er vel det mer verdt enn litt reisevei?

Ser sjeldent på tv/film, og de gangene jeg gjør det er det bare Paradise Hotel og Farmen, det setter ikke akkurat de dypeste inntrykkene.

Er ikke mye kriminalitet her, nei. Har ikke mulighet til å flytte, går vgs.

Takk for svar.

ts

Anonymous poster hash: 1d59c...39d

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymous poster hash: 1d59c...39d

[AnonymBruker]

Dette kan være en tvangstanke eller en paranoid vrangforestilling.

 

Du trenger hjelp. Gå til fastlegen for henvisning videre.

Anonymous poster hash: c678f...c40

[AnonymBruker]

Dette kan være en tvangstanke eller en paranoid vrangforestilling.

Du trenger hjelp. Gå til fastlegen for henvisning videre.

Anonymous poster hash: c678f...c40

Takk for svar, men jeg har ikke lyst å gå glipp av noe undervisning (noe som i seg selv nærmest er en tvangstanke, hadde 1,5 time fravær forrige skoleår og det var pga. blindtarmbetennelse).

ts

Anonymous poster hash: 1d59c...39d

[AnonymBruker]

Takk for svar, men jeg har ikke lyst å gå glipp av noe undervisning (noe som i seg selv nærmest er en tvangstanke, hadde 1,5 time fravær forrige skoleår og det var pga. blindtarmbetennelse).

ts

Anonymous poster hash: 1d59c...39d

 

Så du vil heller ha et psykisk problem som kan løses og/eller utredes nærmere?

 

Da får du velge det da.

 

Jeg tror i grunnen det skoleargumentet ditt bare er en unnskyldnin for ikke å søke hjelp.

Anonymous poster hash: c678f...c40

[Marimba]

Takk for svar, men jeg har ikke lyst å gå glipp av noe undervisning (noe som i seg selv nærmest er en tvangstanke, hadde 1,5 time fravær forrige skoleår og det var pga. blindtarmbetennelse).

tsAnonymous poster hash: 1d59c...39d

Jeg vil tro at du kanskje føler veldig på at du må ta ferdig videregående, tror det er vanlig å føle sånn. Men det er egentlig ikke noe stress! Fag kan tas opp, du kan ta et friår og starte på igjen, og tilslutt vil du alikevel ha fullført.

Vil det ikke være bedre å bruke det du har av tid og krefter til å bli frisk, og så kan du ta videregående med enda mer krefter, siden du kanskje ikke vil ha de samme bekymringene?

[Rumle]

Jeg synes du skal finne en du kan snakke med. Om det er så langt til nærmeste psykolog, så ville jeg i alle fall tatt det opp med fastlegen. Ikke umulig at h*n kan følge deg opp ift. samtaler i en periode. Du kan også forhøre deg om muligheten for å få telefonsamtaler med behandler/ og møte til behandling en gang i blant? Jeg er helt sikker på at det er mulig å finne en løsning på dette Synes virkelig du skal ta tak i dette før det blir et enda større problem for deg.

 

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik i perioder faktisk. Vet ikkr hva det kommer av, kanskje filmer jeg har sett.

Hender seg også jeg er redd for dette når jeg kjører bil.

Men jeg har generell angst fra før da.

Anonymous poster hash: 944e2...ccd

[Storekommode]

Er du helt sikker på at det ikke finnes noen psykologer litt nærmere?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg er redd noen sikter på meg fra blokker, eller biler som kjører forbi. Jeg tenker også på at noen kan dytte meg foran biler/trikker osv.

Men er ikke deprimert eller har psykiske problemer. Men er helt klart en engstelig type, sjenert og kanskje sosial angst. Rødmer lett, er anspent osv.

Anonymous poster hash: 577db...291

[AnonymBruker]

Så du vil heller ha et psykisk problem som kan løses og/eller utredes nærmere? Da får du velge det da. Jeg tror i grunnen det skoleargumentet ditt bare er en unnskyldnin for ikke å søke hjelp. Anonymous poster hash: c678f...c40

 

Ja vel, du om det. Hadde faktisk søkt hjelp dersom jeg hadde sluppet å gå glipp av skole. Skolen kommer foran alt.

Jeg vil tro at du kanskje føler veldig på at du må ta ferdig videregående, tror det er vanlig å føle sånn. Men det er egentlig ikke noe stress! Fag kan tas opp, du kan ta et friår og starte på igjen, og tilslutt vil du alikevel ha fullført.

Vil det ikke være bedre å bruke det du har av tid og krefter til å bli frisk, og så kan du ta videregående med enda mer krefter, siden du kanskje ikke vil ha de samme bekymringene?

Tusen takk for svar. Du har helt rett. Jeg vil bare bli ferdig med vgs og begynne å studere. Men jeg er dessverre helt avhengig av å ha førstegangsvitnemål for å komme inn på det jeg vil., så det er uaktuelt med friår/opptak av fag. Likevel skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart vgs, og enda med så gode karakterer som jeg har. Føler det bare er et spørsmål om tid før jeg møter veggen...

ts

Anonymous poster hash: 1d59c...39d

[AnonymBruker]

Du MÅ ihvertfall oppsøke lege. Om du ikke har anledning til å dra til psykolog kan du snakke med legen om det, og kanskje det finnes noen i PPT-tjenesten som har psykiatrisk utdannelse. Men første steget er å snakke med lege. Dette er tvangstanker.

Anonymous poster hash: e609d...bdc