Bytting av dåpsgave

[tjadu]

Vi har døpt vår datter. VI som familie er ikke uttalt kristne, DVs vi går ikke i kirken og faren tilhører heller ikke kirken. Men det har vært en tradisjon i vår familie att alle barn blir bært til dåpen også velger de selv om de senere vil konfirmere seg eller ikke. Hennes bror valgte konfirmasjon nå nylig, fordi han er kristen, noe han selv har funnet ut av.

 

For oss er det viktig at barnet selv får finne ut hva han eller hun er , på tross av at vi døper. Vi legger ikke noe press og kommer ikke til å oppdra barnet i den kristne tro. MIn familie som sagt vet dette og fadderene fra min familie er da altså veldrevne på dette her. SÅ derfra fikk vi noen fine armbånd, nøytrale smykkeanheng og penger.

 

MEN , så kommer spørsmålet MIn mann valgte sin søster, som er svært dediktert kristen som fadder. Han snakket med henne på forhånd og det gjorde jeg også om at vi ikke er det og at det er viktig for oss at hun på tross av den statusen, forstår at vi ikke ønsker at vårt barn skal bli påvirket ensidig, men at hun selvsagt kan fortelle og vise sin tro. ( Jeg er selv utdannet lærer og underviser i RLE ( har en master i religionshistorie så hun skal nok få mye input om hun spør ) Men altså : på tross av dette så velger da hans søster å kjøpe ett gulkors i dåpsgave. SIkkert i beste mening.

 

Men det er mulig jeg er rar, men jeg sliter litt med det . AV to grunner 1: jeg har gjort det klart hvorfor jeg døper barnet mitt og at jeg ikke ønsker at hun skal påvirkes ensidig

2: jeg henger ikke ett kors, som er ett så sterkt kristent symbol om halsen på barnet uten at hun har valgt det selv. og forstår det valget !

 

Så da står jeg igjen med ett lite barnesmykke som ikke brukes og som dermed blir liggende bakerst i en skuff og som kanskje blir tatt frem igjen ved en evt konfirmasjon og levert til fadderen med ønske om ny lenke slik at det kan brukes.

Hadde håpet att fadderen innså dette og heller kjøpte noe mer nøytralt nå, korset kunne for eksempel blitt gitt til selvagt konfirmasjon.

 

Min mann er enig i priinsippet men så kommer uenigheten : jeg ønsker å benytte byttelappen og heller få på ett anheng som er nøytralt og som minsten kan pynte seg med om noen år. SLik at hun faktisk kan vise og bruke gaven hun har fått fra fadderen sin. Mens han mener at vi ikke kan bytte det fordi da er det ikke lenger det hun fikk fra fadderen.

 

Jeg mener at det på være "større stas" for minsten å kunne ha på seg smykket fra tanten enn at det ligger i en minneboks , kanskje for alltid.

 

Hva tenker dere....noen med lignende fjas....ja jeg vet , det finnes langt større dilemmaer.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig merkelig å døpe ungen, og melde henne inn i statskirken, og så bli grinete fordi noen velger å gi ungen et kors i gave.. Å døpe ungen er da milevis mye lengre å presse en religion på ungen enn å gi et kort. 

 

Jeg er enig med mannen din. Om du bytter det er det jo ikke fra tanten lengre. Hun ga noe som ga dyp mening for henne selv. Og jeg klandrer henne overhodet ikke for å ikke skjønne at å gi et kristent symbol i gave til et barn når det ble kristnet og innmeldt i den kristne kirke var galt.. 

 

Jeg synes både det er meningsløst å bli sur, og like meningsløst å bytte gaven. 

Anonymous poster hash: d33c6...6b7

[AnonymBruker]

Enten så bytter dere anhenget eller så gjør dere det ikke. Uansett er hele avsnittet ditt om at "barnet skal velge" bare bullshit. Du HAR valgt alt. Og valget du har gjort er at: barnet er kristent inntil det bestemmer seg for å ikke være det lengre.

 

Altså kan ungen likegodt ha på seg et smykke med et kors på. Blir hun 14 og bestemmer seg for at en annen religion (eller ingen i det hele) er for henne så kan hun heller selv levere smykket inn for gullgjennvinning.

 

Så det hele er enkelt og greit: en bytter gaver en ikke liker. Men ikke kom med en mengde selvrettferdig svada for å unnskylde at du ikke synes smykket er pent.

Anonymous poster hash: 0c8e3...2ba

[Petalouda]

Du kan umulig være seriøs. Du kan ikke melde ungen din inn i en bokklubb og så bli grinete når noen gir ungen din en bok i gave - det er samme greia. Enten er dere med eller så er dere IKKE med. Du kan ikke plukke ut det som passer deg når det kommer til religion. Om jeg hadde vært fadder på et barn og ga barnet et kors i gave, og foreldre hadde byttet det fordi SYMBOLIKKEN er feil for dem, da hadde jeg trukket meg fra hele fadderoppgaven. Du er jo HELT på bærtur her. 

[AnonymBruker]

Dette er jo et kroneksempel på hvor idiotisk det er å døpe kun pga tradisjoner.

Anonymous poster hash: 4af69...0a5

[tjadu]

Smykket er byttet .

[AnonymBruker]

Du får si ifra til søsteren at hun ikke lenger er fadder heller da. Du ønsker jo ikke at hun skal utføre oppgaven.

Anonymous poster hash: caff5...39e

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg TS.

Vi døper også grunnet tradisjon, men mest for at det forventes fra besteforeldre og oldeforeldre.

Hadde vi fått et kors så hadde det nok blitt lagt bakerst i en skuff. Ville ikke brukt det, men heller ikke byttet, kun for å slippe styr.

Anonymous poster hash: 9edff...97a

[Jens]

Herregud, dere har jo allerede tatt valget for barnet. Da kan det vell likesågodt bruke smykket til hun selv velger å ikke bruke det lenger.

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i en kristen familie, og jeg fikk flere kors av min bestefar i løpet av oppveksten.

 

Han ville gi meg det fineste han kunne gi meg, og i hans øyne var det kors, salmebok, bibel, og jeg satte pris på hver eneste ting jeg fikk fra ham.

Både salmebok og bibel har hedersplass i bokhyllen, og hver gang jeg bruker smykkene tenker jeg på han, og den kjærligheten han viste meg.

 

Korset din datter fikk er et symbol, ikke bare på den kristne tro, men også på den kjærligheten tanten har til sin niese. 

Anonymous poster hash: dddba...9e5

[tjadu]

Jeg er enig med deg TS.

Vi døper også grunnet tradisjon, men mest for at det forventes fra besteforeldre og oldeforeldre.

Hadde vi fått et kors så hadde det nok blitt lagt bakerst i en skuff. Ville ikke brukt det, men heller ikke byttet, kun for å slippe styr.

 

Anonymous poster hash: 9edff...97a [/acro

 

 

 

 

Det kan du si....hun var i utgangspunktet ikke ønsket som fadder heller. Men han har bare en som var aktuell, og for å ikke bli stående uten faddere fra hans side av familien så ble hun valgt. Han er som sagt overhode ikke kristen og er nok den mest fornuftige av oss to, som ikke ønsket en dåp i det hele tatt !

[AnonymBruker]

Min erfaring er at smykker fra dåpen blir ikke brukt uansett. Men det er utrolig moro å se tilbake på de i voksen alder, selv om de aldri ble brukt. Er vel bare å ha det i et smykkeskrin, så får barnet velge selv hva det vil gjøre med det når det blir eldre?

Anonymous poster hash: e8c31...469

[AnonymBruker]

Jeg ser du har byttet, og synes det var unødvendig ufølsomt. Har ikke dere smykkeskrin? Mannen din har helt rett i sitt resonement. Jeg har fremdeles mine dåps og konfirmasjossmykker, og selv om korset jeg fikk fra MIN tante aldri har hengt rudt halsen min, så har det stor affeksjonsverdi. Datteren min elsker å få se i skrinet, og historiene bak de ulike tingene. Dette kunne du ikke unne din datter.

Anonymous poster hash: 5df7f...f90

[Cashbah]

Gaven er jo fra tanten som er kristen, altså fikk barnet en gave som betyr mye for tanten, og som er relevant for dåp. Jeg ser ikke helt problemet. Synes et kors er en kjempefin gave, jeg fikk det selv da jeg ble døpt, og gikk med det etter at jeg selv valgte min egen tro da jeg var eldre. Det blir en smule utakknemlig og upersonlig å bytte en slik gave. Denne gaven tilhører barnet, ikke dere.

Endret 25. august 2015 av Cashbah

[tjadu]

Som sagt , gaven er nå byttet. Den legges i ett smykkeskrin sammen med andre smykker og det er bare vi som foreldre og fadderen som vet hva det egentlig var. Hun vet bare at hun har fått et fint gullhjerte av sin tante til dåpen.

[Petalouda]

 Denne gaven tilhører barnet, ikke dere.

What she said. 

[tjadu]

What she said. 

Helt enig og som foreldre så ønsker vi at barnet vårt skal få en gave hun kan bruke

[AnonymBruker]

Helt enig og som foreldre så ønsker vi at barnet vårt skal få en gave hun kan bruke

Her velger du igjen og igjen for henne, med argumentet at hun må få velge selv. Det henger ikke på greip. Du har valgt å la barnet døpe, du har valgt tanten som fadder, du har valgt hva denne tanten skal gi i presang (!), du har valgt hva barnet skal bruke og ikke bruke, føle og ikke føle angående dette smykket. Det var ikke ditt smykke. Det var ikke din sak å bytte det.  

Anonymous poster hash: caff5...39e

[tjadu]

 

Her velger du igjen og igjen for henne, med argumentet at hun må få velge selv. Det henger ikke på greip. Du har valgt å la barnet døpe, du har valgt tanten som fadder, du har valgt hva denne tanten skal gi i presang (!), du har valgt hva barnet skal bruke og ikke bruke, føle og ikke føle angående dette smykket. Det var ikke ditt smykke. Det var ikke din sak å bytte det.  

Anonymous poster hash: caff5...39e [/acronymLitt

 

Visst du hadde fulgt litt med så hadde du fått med deg at denne tanten har ikke jeg valgt som fadder. OG hun er blitt bedt om ikke å gi noe "kristent" men gjør det likevel. Uansett...smykket er byttet

[AnonymBruker]

Visst du hadde fulgt litt med så hadde du fått med deg at denne tanten har ikke jeg valgt som fadder. OG hun er blitt bedt om ikke å gi noe "kristent" men gjør det likevel. Uansett...smykket er byttet

Jo, det har du. Du har meldt ditt barn i kirken med henne som fadder. Vel vitende om at hun er kristen (noe man skulle tro var en fordel, siden dere ikke er det). Hun har stått i kirken og lovet å oppdra barnet i den kristne tro. Du har bedt henne om å la være, i strid med hennes egen overbevisning.

 

Anonymous poster hash: caff5...39e