PTSD: kan hjernen bli ødelagt?

[AnonymBruker]

Jeg har ptsd etter en traumatisk sykehusinnleggelse og sykdom i etterkant, der legene ikke gjorde jobben sin og løy osv, så jeg ble veldig syk. Så har i flere år slitt med flashbacks og traumer, mye stress og uro. Ser jeg noe på TV som minner om traumene, kan jeg få "sjokk" og enkelte ganger gråte. Går til psykolog.

Men en tendens jeg har sett som jeg kom til å tenke på idag er at ufarlige ting også oppleves som traumatiske! Det setter seg som "vonde minner" og plager meg. Dette har skjedd etter jeg fikk PTSD.

F.eks hvis jeg i går var på et kjøpesenter og ikke fant toalettet, men måtte tisse. Og så måtte jeg dra hjem uten å få gått på do. Det er meget ufarlig og de fleste hadde ikke tenkt over det et sekund engang, men min hjerne lagrer det som traumatisk og dagen etter så plager det meg. Jeg husker det, og tenker på det. Det forsvinner selvsagt etterhvert, men det virker nesten som om hjernen tror at alt er farlig?

Høres veldig ut som jeg skiller meg og hjernen min nå, men vet ikke om andre måter å snakke om det på.

Noen som vet? Er jeg herpa for godt?

Anonymous poster hash: e1e4e...00e

[Gjest gundagrynte]

Jeg har ptsd etter en traumatisk sykehusinnleggelse og sykdom i etterkant, der legene ikke gjorde jobben sin og løy osv, så jeg ble veldig syk. Så har i flere år slitt med flashbacks og traumer, mye stress og uro. Ser jeg noe på TV som minner om traumene, kan jeg få "sjokk" og enkelte ganger gråte. Går til psykolog.

Men en tendens jeg har sett som jeg kom til å tenke på idag er at ufarlige ting også oppleves som traumatiske! Det setter seg som "vonde minner" og plager meg. Dette har skjedd etter jeg fikk PTSD.

F.eks hvis jeg i går var på et kjøpesenter og ikke fant toalettet, men måtte tisse. Og så måtte jeg dra hjem uten å få gått på do. Det er meget ufarlig og de fleste hadde ikke tenkt over det et sekund engang, men min hjerne lagrer det som traumatisk og dagen etter så plager det meg. Jeg husker det, og tenker på det. Det forsvinner selvsagt etterhvert, men det virker nesten som om hjernen tror at alt er farlig?

Høres veldig ut som jeg skiller meg og hjernen min nå, men vet ikke om andre måter å snakke om det på.

Noen som vet? Er jeg herpa for godt?

Anonymous poster hash: e1e4e...00e

Hei Jeg har også ganske heavy PTSD og den blir man dessverre ikke kvitt. Men man kan via god terapi lære seg å leve med den , prøve så godt man kan å unngå triggere og bare akseptere at man har den lidelsen. Da har man gjort mye og hverdagene kan bli enklere. Kanskje du skal be din psykolog om råd til hvordan du på best mulig måte kan deale med flashbacksene. Det jeg gjør når jeg har flashbacks er å sette meg ned, er bevisst på å puste riktig og prøve å si til meg selv at dette går over. Det fungerer i de fleste tilfellene, ikke alltid men det har jeg akseptert. Håper du får god hjelp og etterhvert klarer å slå deg til ro med at det er som det er.

[AnonymBruker]

Hvis man snur om på det ytre som er farlig, så kan situasjonen også beskrives som "jeg mestret ikke å finne et toalett." Man legger merke til egen mestringsevne..og ofte trekker man seg når situasjoner oppleves vanskelig....At du registrerer dette er ikke et dårlig tegn. 

 

Man er ikke nødvendigvis herpa for all fremtid, finnes grader og variasjoner av dette også. Men det kan ta tid. 

 

Anonymous poster hash: a596e...be2