Skummelt og vondt

[Gjest Captain Hook]

Det er egentlig ganske skummelt det du gjør nå, reduserer motivene hans til "seksuelt frustrert og dum".

Kanskje var han både seksuelt frustrert og dum, men han har også en farlig seksualitet, og er en simpel voldtekstmann.

Du vet at du ikke skal ha sex med folk som ikke vil, og som kjemper imot, enten du er frustrert eller ikke. Og går du over den grensa, da er du farlig.

Det er sant, og det er som oftest en grunn til at de blir sånn. 

[kisskissbangbang]

Det er sant, og det er som oftest en grunn til at de blir sånn.

Ja,men seksuell frustrasjon gjør ingen normale mennesker til overgripere, og det er skummelt å bagatellisere en sånn oppførsel på den måten du gjorde her.

[Gjest Captain Hook]

Ja,men seksuell frustrasjon gjør ingen normale mennesker til overgripere, og det er skummelt å bagatellisere en sånn oppførsel på den måten du gjorde her.

Nei men er man litt tullete fra før av så gjør de alt mulig.

[soloyo]

Når han skrev til deg etterpå og bekreftet i den mld at du løp og skrek, så har du jo virkelig noe imot han! Blir ikke ord mot ord, da. Anmeld, så kan det kanskje være med på å forhindre at jævelen voldtar andre. Stå opp for deg selv!

[AnonymBruker]

I går kveld gikk det over stokk og sten..

Min kjære veninne som ikke vet om hva som skjedde mellom «Kåre» og jeg ga han addressen min(vi har alltid vært hos han eller ute), for han skulle overraske meg. I følge han hadde vi det kjempe bra, og han hadde merket på meg at det var noe som var galt i det siste, så han ville bare løfte humøret mitt.

Jeg satt hjemme alene i  sofaen når det ringte på, og jeg åpnet selvsagt døren, og der stod han, der stod Kåre. Med blomstrer. Jeg kjente jeg stivnet til «hei søta, klar for runde to? Denne gangen slipper du ikke unna». Jeg prøvde å smelle igjen døren, men han klarte å stoppe den, så jeg løp inn i hjemmet, han etter. Han fikk tak i meg, men jeg klarte å komme meg unna. Jeg løp inn på badet, låste døren og ringte til poltiet. Han stod på utsiden av baderomsdøren og sa hvor glad han var i meg, jeg hylte ut at jeg hadde ringt politiet og at han skulle ha seg vekk. Han bare lo og sa jeg var så søt når jeg sa slikt tullball.

Det føltes ut som det tok en evighet før poltiet kom, der jeg lå å gråt bak en låst dør med en gal mann på andre siden. Når politiet kom kunne han ikke forstå hva de gjorde der. Når han tilslutt forstod alvoret begynte han å slå og sparke i døren, og skrek noen forferdelige ting til meg. Politiet fikk han i håndjern og førte han vekk.

Når han var kommet seg ut av mitt hjem,  prøvde en betjent og få meg ut av baderommet, det tok lang tid, laang tid før jeg turte å komme ut. Betjenten spurte hva min relasjon til denne mannen var, og hva som hadde skjedd i kveld. Jeg fikk ikke ut et eneste ord, jeg fikk ikke puste, og plutseleig sitter jeg på akutten fremfor en psykolog. Først etter mange timer, og beroligende, klarte jeg å snakke med psykologen.

Etter mye om og men klarte psykologen å få meg såpass rolig at jeg snakket med poltiet.

«Kåre» er nå anmeldt for voldektforsøk og noen andre punkter vedrørende kveldens hendelser, han er også pålagt besøksforbud ovenfor meg.

Men nå tør jeg ikke å være alene i mitt eget hjem.. Hva når han har sluppet ut? Kommer han tilbake da? Jeg er totalt knekt, psyken er helt kjørt, jeg er kjørt.. Hvordan kan et menneske ønske så mye smerte for et annet? Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Og sist, men abselutt ikke minst, hvordan skal jeg komme meg videre, ha motet til å en dag finne meg en mann?

Jeg kunne bare ønske jeg hadde forstått at han ikke var god mye, mye tidligere slik at jeg hadde sluppet all smerten dette har påført meg..

 

Takk for alle klemmer og slikt. Det hjelper faktisk meg å skrive om dette, få det ut, uten at noen av dere kjenner meg..

TS 

 

 

Anonymous poster hash: 25649...402

[Gjest Blomsterert]

I går kveld gikk det over stokk og sten..

Min kjære veninne som ikke vet om hva som skjedde mellom «Kåre» og jeg ga han addressen min(vi har alltid vært hos han eller ute), for han skulle overraske meg. I følge han hadde vi det kjempe bra, og han hadde merket på meg at det var noe som var galt i det siste, så han ville bare løfte humøret mitt.

Jeg satt hjemme alene i sofaen når det ringte på, og jeg åpnet selvsagt døren, og der stod han, der stod Kåre. Med blomstrer. Jeg kjente jeg stivnet til «hei søta, klar for runde to? Denne gangen slipper du ikke unna». Jeg prøvde å smelle igjen døren, men han klarte å stoppe den, så jeg løp inn i hjemmet, han etter. Han fikk tak i meg, men jeg klarte å komme meg unna. Jeg løp inn på badet, låste døren og ringte til poltiet. Han stod på utsiden av baderomsdøren og sa hvor glad han var i meg, jeg hylte ut at jeg hadde ringt politiet og at han skulle ha seg vekk. Han bare lo og sa jeg var så søt når jeg sa slikt tullball.

Det føltes ut som det tok en evighet før poltiet kom, der jeg lå å gråt bak en låst dør med en gal mann på andre siden. Når politiet kom kunne han ikke forstå hva de gjorde der. Når han tilslutt forstod alvoret begynte han å slå og sparke i døren, og skrek noen forferdelige ting til meg. Politiet fikk han i håndjern og førte han vekk.

Når han var kommet seg ut av mitt hjem, prøvde en betjent og få meg ut av baderommet, det tok lang tid, laang tid før jeg turte å komme ut. Betjenten spurte hva min relasjon til denne mannen var, og hva som hadde skjedd i kveld. Jeg fikk ikke ut et eneste ord, jeg fikk ikke puste, og plutseleig sitter jeg på akutten fremfor en psykolog. Først etter mange timer, og beroligende, klarte jeg å snakke med psykologen.

Etter mye om og men klarte psykologen å få meg såpass rolig at jeg snakket med poltiet.

«Kåre» er nå anmeldt for voldektforsøk og noen andre punkter vedrørende kveldens hendelser, han er også pålagt besøksforbud ovenfor meg.

Men nå tør jeg ikke å være alene i mitt eget hjem.. Hva når han har sluppet ut? Kommer han tilbake da? Jeg er totalt knekt, psyken er helt kjørt, jeg er kjørt.. Hvordan kan et menneske ønske så mye smerte for et annet? Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Og sist, men abselutt ikke minst, hvordan skal jeg komme meg videre, ha motet til å en dag finne meg en mann?

Jeg kunne bare ønske jeg hadde forstått at han ikke var god mye, mye tidligere slik at jeg hadde sluppet all smerten dette har påført meg..

Takk for alle klemmer og slikt. Det hjelper faktisk meg å skrive om dette, få det ut, uten at noen av dere kjenner meg..

TS

Anonymous poster hash: 25649...402

Det finns skumle mennesker,og du har nå møtt en av dem.Skjønner at du er redd og rystet.Det er enda godt politiet tok han med.

Uff,for en opplevelse,og det tar nok tid før du kommer over det.

Men husk nå på at menn flest ikke er sånn,det finns utskudd blant oss.

Ta vare på deg selv,og vær med gode venner framover.Det er viktig at du ikke sitter alene med tanker og følelser nå.Klem.

[AnonymBruker]

Veldig fælt å høre hva som skjedde, TS! Det positive er jo at politiet fikk se hvor farlig han er, og forhåpentligvis får han en fengselsstraff. 

 

Forstår veldig godt at du ikke nå ser hvordan du kan få tillit til menn igjen, men det tror jeg vil komme med tiden altså. Fokuser heller på å ikke være alene nå.  

Anonymous poster hash: fb306...1ea

[AnonymBruker]

Kåre mangler tydeligvis noen antenner. Tviler ikke på at den siste episoden var traumatisk, men aldri så galt at det er godt for noe-siden den skjedde, er det jo mye lettere å bli trodd når det gjelder den andre insidenten.

Du har ikke gjort noe galt, og slike som Kåre er sjeldne. Har du ikke en venninne e.l du kan snakke med, som kanskje kan være hos deg hvis du synes det er tungt å være alene?

Anonymous poster hash: 89940...6e3

[AnonymBruker]

Huff... For en syk mann! Og så utrolig uheldig at han ikke bare prøvde seg en men TO ganger på deg.. Kan godt forstå hva du går gjennom nå, og at du har fått deg en knekk og frykter å være alene i hjemmet ditt fremover. Er du tilbudt oppfølgingsterapi i etterkant? Det er nok svært bra for deg å få hjelp akkurat nå, men også når det verste sjokket og traumen har lagt seg og du skal begynne å fungere i hverdagen igjen. Du kan også dra til politiet igjen og snakke om hvilke sikkerhetstiltak de kan tilby deg. Alarm i leiligheten og sikkerhetslenke på døra er nok lurt å instalere, samt snakke med venner og familie om situasjonen og gi klar beskjed om at adressen din gir du fra nå av ut selv (en fryktelig uting det der, å gi ut adresser og telefon nummer på vegne av andre...). Håper du føler deg bedre og tryggere etterhvert!

Anonymous poster hash: d58ab...c06

[Erfaren Traver]

Rettsystemet burde ta slike personlighetsavvik alvorlig og putte slike syke folk i forvaring til de er blitt erklært friske igjen, selv om det kan ta hele livet.

"Stor fare for andres sikkerhet. Høy sannsynlighet for gjentakelse." - grunnlag

[AnonymBruker]

Huff, føler med deg ts. Kan jeg spørre deg hvor du traff han? På en datingnettside?

 

Dette vider at man bør være forsiktig når man slipper  nye folk , dater.

Anonymous poster hash: dbc84...4cb

[AnonymBruker]

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men føler jeg må få det ut på en måte..

 

Jeg begynte å date en fin, hyggelig, stabil mann for noen månder tilbake siden(la oss kalle han Kåre). Han var så gentlemann, han hadde alle de tingene jeg så etter i en mann, og virket god tvers mellom. Vi hadde en utrolig god kjemi, det bare falt på plass.

Etter noen dater fikk jeg beskjed av min eks at han hadde smittet meg med en kjønnssykdom. Og med den beskjeden ville jeg selvsagt ikke ha sex med Kåre, og ville heller ikke si noe om det til han, da jeg ønsket å fremstå som en flott, oppgående dame, og vi var i det hele tatt på det stadiet at jeg synes det var for tidlig å ha sex med han.

 

En kveld reiste Kåre og jeg ut med våre felles venner(vi ble kjent mellom disse vennene), og vi besteme at jeg skulle overnatte hos han. Jeg gikk på dette tidspunktet på medisiner mot kjønnssykdommen, og var fremdeles ikke interessert i å ha sex.

Jeg gikk å la meg tidligere enn Kåre den natten, og sov godt når Kåre kom inn.

Han rev av meg trusa, kasta meg på rygg, og prøvde å få penis inn i meg. Jeg hylte, skrekk, slo, beit, sparket, gjorde alt jeg kunne i min makt for å få han til å slutte.

"Sånn, ja, elsker når damer later som de ikke vil", var alt han sa, mens han holdt meg fast, og  forsatte å prøve å "ta seg inn".

"Du skylder meg sex, det har gått lang nok tid nå"

Jeg kom meg til slutt løs, og løp. Løp alt jeg kunne..

Dagen etterpå fikk jeg en melding som lød slik:

"Fy f... så tent du gjorde meg igår, beste var når du løp og gråt, det er akkurat som du vet hva som tenner meg".

 

Jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med han siden, blokkert nummeret hans og alt. Jeg er rett og slett livredd for fyren, jeg er redd for å møte på han igjen.

 

Kan hende dette ikke er så dramatisk for noen av dere, men for meg var dette helt grusomt. Hvordan kunne han tro at jeg latet som jeg ikke vil? Jeg hylte for full hals at han skulle stoppe, at jeg ikke ville, jeg gråt, jeg slo han, bet han. Han må jo ha en psykisk sykdom som tror at det var skuespill?

Eller kanskje jeg la opp til det, eller ga han noen tegn i løpet av kvelden som jeg ikke gjorde med vilje?

 

Jeg sliter med å være i nærheten av menn, og blir kvalm og redd når en mann tar på meg.

 

Ble et langt, rotete innlegg, uten mål og mening, var bare godt å få det ut..

 

Ble et forferdelig langt innlegg, men var godt å få det ut kjenner jeg..

Anonymous poster hash: e0c1d...a77

Anonymous poster hash: 25649...402

 

 

Kan ikke tro det jeg leser egentlig...beklager men jeg har vanskelig for å svelge det du nettopp skrev som noe som bare skjedde...? 

 

Her må det isåfall være så åpenbar mangel på empati at du må ha merket det svært godt på forhånd..slik jeg leser det her så var det som lyn fra klar himmel? ...slike menn kommer fra en spesiell omgangskrets også ser jeg for meg hvor "vennene" hans må ha oppfordret og giret han opp til denne ugjerningen imens du sov? ..

 

Hva vet Kåre om hvilke brødre du har f.eks og hvem kan da garrantere for Kåre sin sikkerhet i etterkant av en slik hendelse når du forteller hva som har skjedd? ..jeg forstår ikke helt at dette her kan henge på greip på verken den ene eller andre måten. 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d2222...9f9

[AnonymBruker]

 

Kan ikke tro det jeg leser egentlig...beklager men jeg har vanskelig for å svelge det du nettopp skrev som noe som bare skjedde...? 

 

Her må det isåfall være så åpenbar mangel på empati at du må ha merket det svært godt på forhånd..slik jeg leser det her så var det som lyn fra klar himmel? ...slike menn kommer fra en spesiell omgangskrets også ser jeg for meg hvor "vennene" hans må ha oppfordret og giret han opp til denne ugjerningen imens du sov? ..

 

Hva vet Kåre om hvilke brødre du har f.eks og hvem kan da garrantere for Kåre sin sikkerhet i etterkant av en slik hendelse når du forteller hva som har skjedd? ..jeg forstår ikke helt at dette her kan henge på greip på verken den ene eller andre måten. 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d2222...9f9

 

Jeg hadde ikke datet han så lenge, så nei, jeg lot ikke merke til noe mangel på empati, litt sjenert kanskje og usikker, men ikke noe annet enn det. Dette var en mann jeg hadde et veldig godt øye til, så kan hende jeg rett og slett ikke ville se noen feil ved han.

Om noen giret han opp har jeg ingen aning om.

 

"Kåre" sin sikkerhet skjønner jeg ikke hva som har med noen ting å gjøre. Hvorfor skulle ikke han være sikker? De eneste som skal straffe han er politiet, ingen andre.

Nå skrev ikke jeg dette innlegget for å få deg til å tro meg, skrev det for å få utløp, og det gjorde jeg. 

 

Ellers til dere andre; takk for støttende ord, og jeg har jevnlig kontakt med politiet og har god oppfølging av psykolog..

 

TS

Anonymous poster hash: 25649...402