Skryt om de minste ting

[AnonymBruker]

Så flink du er som gikk en tur, så intelligent du er, Du er en resurs, å så flink du er til tegne.......  Ja jeg sliter psykisk, men å rose meg for hver minste ting eller å behandle meg som et barn er ydmykende. Hvis jeg sier jeg har lest litt, ikke si "så flink du er" Hvis jeg sier jeg har malt lit, ikke insister på se det og ikke overfokuser på det. Der er som min venninne tenker "dette må vi oppmuntre som bare faen, slik at hun blir seg selv igjen. Jeg ser samme tendens hos psykologen også, er dette vanlig?. Skal jeg bare bite tenne sammen og finne meg i det eller skal jeg si noe, og i tilfelle hva da? 

Anonymous poster hash: 35dc7...e2a

[AnonymBruker]

De prøver nok bare å være positiv og støttende, men det kan sikkert bli for mye av det gode også. Når det er sagt kan du jo også bare øve på å ta i mot rosen, selv om du kanskje ikke er enig med den:)

Anonymous poster hash: 965f4...120

[AnonymBruker]

De prøver vel bare å støtte deg og oppmuntre deg, da dette kanskje er ting du har slitt med å gjøre mens du har vært syk. Selvfølgelig kan du si noe hvis det plager deg så voldsomt, men jeg som venninne hadde nok blitt litt tilbakeholden i så fall. Og som du sier, hun ønsker nok bare å være med å pushe deg til å bli deg selv igjen. Du må jo selv velge hva du vil gjøre og eventuelt si, men hvis du klager på at hun prøver å oppmuntre deg så kan det jo fort ende opp med at hun ikke våger eller orker å involvere seg mer, eller si så mye. At hun rett og slett trekker seg litt vekk, er ikke alltid like lett å vite hva man skal si til de som sliter.

 

Til psykologen kan du nå nesten si hva du vil, han er jo der for deg uansett.

Anonymous poster hash: e4a70...1ad