Jens Skrevet 15. september 2004 #1 Skrevet 15. september 2004 Er gravid i 8 uke idag. Er overlykkelig, noe min mann også er. Men, ingen av oss hopper rundt av glede. Jeg kjøper ikke gravid blader ennå(ting kan fortsatt skje)vi har ikke fortalt det til mange, har ikke tenkt tanken på å se på baby klær, vogner etc.....Syns det er kjedelig å være trøtt, ikke kunne ta meg ett glass vin i middager, og ha små vondt i maven. Med andre ord, jeg er lykkelig over att jeg er gravid, ikke misforså, men hverdagen går videre, uten att jeg tenker på det hvert minutt. Gleder meg om 7 måneder, men det er leenge til. Er det noe galt med meg som ikke har baby på hjernen?????Føler alle som jeg leser om her inne er mye mer baby fiksert...
*Emma* Skrevet 15. september 2004 #2 Skrevet 15. september 2004 Nei det er absolutt ikke noe galt med deg!!! Jeg syns endel er litt vel besatt.....ikke nødvendigvis her men jeg er masse inne på Snartmamma.com og der er det endel som tar helt av. (Det er litt samme inntrykket jeg har av Bryllupps forummet - no offense....noen virker som de ikke tenker på annet. Jeg syns ikke du har noen grunn til å begynne å se etter vogner og klær etc enda. Man trenger jo litt tid på å liksom "fordøye" alt sammen. Og det er lettere å glede seg når man begynner å gå på kontroller, ser at magen vokser og kjenner at babyen sparker. Ikke stress......du har masser av tid til å tenke baby senere.
Gjest Anonymous Skrevet 15. september 2004 #3 Skrevet 15. september 2004 ÅÅÅÅÅÅåå, nå ble jeg glad :-) Akkurat sånn har jeg det også, jeg er ikke engang akkurat på dagen sikker på hvor langt jeg er på vei ( ca 9 uker + noen dager tror jeg ) Den eneste forskjellen er vel at jeg har fortalt det til litt flere. En ting jeg er utrolig lei er alle skrekkhistorier om å miste, så hver gang jeg har vondt i ryggen eller magen blir jeg redd og det er utrolig slitsomt. Det er altid noen som har en historie :-( , skulle ønske at jeg snart var 12 uker så jeg kunen slappe av litt. har ikke tenkt tanekn på å begynne og shoppe ennå heller? Har kjøpt et par bøker bare for å finne ut hva jeg kan og ikke kan gjøre
Susanna Skrevet 15. september 2004 #5 Skrevet 15. september 2004 Når jeg var i uke 8 følte jeg det samme som deg Jens. Jeg greide ikke å glede meg orntlig over graviditeten, litt fordi jeg prøvde å forberede meg på at noe kunne gå galt. Jeg tenkte hele tiden at etter uke 12 så kunne jeg puste lettet ut...Ja, det var en kjempe god følelse å ENDELIG nå uke 12!.... Kjøpte ikke noe klær hverken til meg selv eller babyen før etter UL i uke 17..men jeg tror ikke en slutter å bekymre seg..ikke har jeg gjort det enda...en setter seg hele tiden nye mål...nå er mitt "mål" at jeg håper babyen blir der inne til uke 30..Jeg hadde det heller ikke så lett i starten, og syntes ikke det var noe kjkt å være gravid..pga kvalme og at jeg til en hver tid bekymret meg..Det er rart hvor tidlig en får foreldreinnstinktet, med å bekymre seg etc... Men det verste jeg også hører er skrekkhistorier om at noen mistet i uke 18 etc!! :evil: Jeg er IKKE interesert i å høre om at det går galt for andre!!Jeg har nokk å bekymre meg over, uansett tror jeg alle vet at det kan gå galt.....!! Nå er jeg strax i uke 25, og tenker virkelig ikke på noe annet enn graviditet...Prøver å ta meg sammen når jeg er sammen med andre, men her inne er det det jeg skriver om, jeg har da tross alt en graviditets dagbok..... Jeg er overlykkelig hver gang jeg kjenner den lille sparker , og jeg tror du også Jens vil oppleve dette senere!...Forhåpentligvis så får du en bedre periode i 2. trimester, det har ihvertfall jeg...minus kvalme og trøtthet...og heller ikke så vonde "voksesmerter"... Lykke til!
Elle Melle Skrevet 15. september 2004 #6 Skrevet 15. september 2004 Jeg gjør litt sånne praktiske ting for å avreagere tror jeg. (Prøve å finne ut hvilke barnevogn men trenger, hvilken madrass man trenger osv.). Følelsesmessig er jeg nok like usikker på om det går fint som alle andre, men siden vi ikke hadde planlagt dette her, så kom det litt brått på. Det takler jeg best med å i alle fall ha oversikt over alt det praktiske (så har jeg kontroll på NOE i alle fall...) Litt stress når alt blir anneledes enn tenkt, både økonomi, bosted, fødested, nærhet til familie osv. Siden jeg må tenke alt på nytt, så blir jeg nok litt i overkant engasjert ja. Men jeg regner med at det går over igjen når vi får fordøyd det hele. Mentalt er det nok best å ha det slik som du har det, det sikrer at man ikke tar helt av for siden å bli skuffet (men det er sikkert mye vanskeligere hvis man har prøvd lenge og enndelig fått full klaff).
Tvilling76 Skrevet 15. september 2004 #7 Skrevet 15. september 2004 Du skal ta det helt med ro. Jeg er i uke 28 og har enda hverken kjøpt graviditetsblader eller babytøy. Barnerommet står uferdig, og vogn har vi bare så vidt begynt å tenke på. Fortalte det til foreldrene våre i uke 9, det var kun pga blødninger og faren var stor for å miste. Alt gikk heldigvis bra. Resten av familie og venner fikk vite det etter uke 12. Man er ikke mindre klar eller mindre fokusert på graviditeten fordet. Lykke til! Du har mange flotte uker og mnd foran deg.
cappocino Skrevet 15. september 2004 #8 Skrevet 15. september 2004 Jeg hadde håpet på at jeg kunne la vær å tenke på det... Er overlykkelig over babyen men kan ikke la være å tenke på det ot bekymre meg at noe skal gå galt... Får håper det går bort litt etterhvert. Er litt misnunnelig på dere som klarer å "leve" livet deres.. det har nemlig jeg store problemer med!!! Har kjøpt noen blader som jeg leser litt i nå om dagen, men jeg tror jeg gjør det for å roe meg ned litt med tankene mine...
Gjest Anonymous Skrevet 15. september 2004 #9 Skrevet 15. september 2004 Jeg tror dette har litt med hva som har skjedd i forkant av graviditeten også. Har man prøvd i 2 år før man blir gravid er det så etterlengtet at jeg tror det er lett å ta av litt. Har man derimot lykkes etter 2 forsøk så tror jeg at man fortsatt er såpass rolig og ubekymret at det blir på en litt annen måte liksom. Men selvfølgelig er dette veldig individuelt også.
Bauche Skrevet 15. september 2004 #10 Skrevet 15. september 2004 Tror også dette er veldig individuelt! Vi vant ikke å prøve å bli gravide før vi ble det! - gikk med en gang! Jeg synes det hele er like skummelt som fantastisk! Jeg savner å drikke et glass vin i ny og ne (og nå har det gått...la meg se....telle-telle 7 uker) Jeg må fram med kalenderen rett som det er for å sjekke hvor mange uker jeg er på vei...Tenker lite på det.... Jeg brenner ikke så veldig inne for å fortelle det til folk heller. Har sagt det til ei venninne, og ellers er det ingen som vet det. (mye for at omgangskretsen min er såpass stor og innvevd i hverandre at om en vet, så vet alle...) Det er ikke det at jeg går å tror det går galt, men jeg har ikke helt vent meg til tanken....Tror alt kommer med tiden jeg!
Nala Skrevet 15. september 2004 #11 Skrevet 15. september 2004 Du sier at alle du leser om her inne er mer babyfiksert, men det er vel mye avhengig av hvor man er i svangerskapet. Når man akkurat har testet to blå er man gjerne veldig ivrig og vitebegjærlig. Det merket sikkert du også. Jeg minnes i alle fall mange tråder med spørsmål signert Jens her nylig, angående hårfarging, hva man kunne spise og så videre Men så dabber det av for mange, og dette har det tydeligvis gjort for deg nå. Ikke noe galt i det. Jeg opplevde også på denne måten. At plutselig ble det litt mer fjernt. Men iveren kommer tilbake. Og det er jo bare positivt det. For en eller annen gang før fødselen MÅ jo ting og tang på plass i kåken :-) Nei, du skal ikke bekymre deg for mangelen på iver. Vi har alle ulike behov, ting å tenke på og så videre. Alle får gjøre det som passer for dem.
Jens Skrevet 15. september 2004 Forfatter #12 Skrevet 15. september 2004 Nala, da misforstod du. Det stemmer att jeg har spurt om konkrete ting her inne, ang hårfarging og mat. Dette fordi jeg har hørt det kan være farlig. Meningen med innelegge mitt var att jeg ikke var så hoppende lykkelig som alle andre, og om det var normalt. Jeg syns liksom det er litt pes akkuratt nå. Mente ikke å si noe negativt om folk som er ivrige, heller sette ett spørsmålstegn hos meg selv.
Gjest Madden Skrevet 16. september 2004 #13 Skrevet 16. september 2004 Er litt enig med gjest..Jeg tror at det har litt å si hvordan situasjonen er før en blir gravid.. Dersom en ikke planlegger å bli gravid, så er det kanskje lettere å ikke ta helt av..mens om en har ønsket det lenge..ja så er det kanskje lettere for at en tar litt av!? Jeg tror at det er ille uansett om det skulle gå galt..også om en har gledet seg fælt på forhånd!!
Linemor Skrevet 16. september 2004 #14 Skrevet 16. september 2004 er vel ikke alle som er hoppenede glade akkurat. tror de fleste er litt nøkterne i begynnelsen jeg. og hvorfor kjøpe masse blader og se på vogner ol. hva man vil gjøre og hvordan man vil forbrede seg er veldig forskjellig. og det er jo tidlig og det er sant at mye kan skje den første tiden.
Nala Skrevet 16. september 2004 #15 Skrevet 16. september 2004 Nala, da misforstod du. Det stemmer att jeg har spurt om konkrete ting her inne, ang hårfarging og mat. Dette fordi jeg har hørt det kan være farlig. Meningen med innelegge mitt var att jeg ikke var så hoppende lykkelig som alle andre, og om det var normalt. Jeg syns liksom det er litt pes akkuratt nå. Tror ikke "alle andre" går rundt og er hoppende lykkelige for at de er gravide, sånn hele tida liksom. Det varierer nok veldig, både fra person til person og i forhold til hvor langt man er kommet. Jeg tror med andre ord at alt er normalt :-)
Gjest Turi Skrevet 16. september 2004 #16 Skrevet 16. september 2004 Husker da jeg var der du er nå Jens :-) . Det var en litt surrealistisk følelse, syntes jeg. Jeg var gravid, men merket det ikke (var ikke kvalm - bare veldig trøtt). Det syntes ikke på meg og ingen skulle vite det. Tenkte masse på det, men følte det helt uvirkelig, og lurte av og til på om jeg kanskje hadde drømt det? Hadde legen tatt feil? Og så plutselige anfall av redsel for å miste... Det meste endret seg da jeg i uke 11 fikk høre fosterlyden for første gang, og enda mer da jeg var på UL. Først da var Knøttet "virkelig" for meg, og jeg begynte å glede meg. Men den aller største gleden, den kom noen dager etter at Knøttet mitt var ute :-) Graviditeten er en fantastisk tid, ikke bruk den opp på å glede deg til du er kommet noen uker lenger. Nyt at kroppen din er i stand til å bære frem barn, nyt det når magen vokser, nyt det når babyen begynner å sparke. Og gjør det i ditt eget tempo uten å skule til hva andre gjør. Håper du får et flott svangerskap, og at du slipper å få for mange plager. :-)
Gjest Anonymous Skrevet 22. september 2004 #17 Skrevet 22. september 2004 Er det noe galt med meg som ikke har baby på hjernen?????Føler alle som jeg leser om her inne er mye mer baby fiksert... Sorry Jens, ikke meningen å gjøre narr eller noe, men jeg kunne ikke dy meg da jeg så overskriften din i denne tråden her. For moro skyld gikk jeg inn og telte alle trådene du har startet på gravid-sidene, og det var hele 20 stykker på 2-3 uker. Og du sier at du ikke har baby og graviditet på hjernen?
Gjest Anonymous Skrevet 22. september 2004 #18 Skrevet 22. september 2004 Sorry Jens, ikke meningen å gjøre narr eller noe, men jeg kunne ikke dy meg da jeg så overskriften din i denne tråden her. For moro skyld gikk jeg inn og telte alle trådene du har startet på gravid-sidene, og det var hele 20 stykker på 2-3 uker. Og du sier at du ikke har baby og graviditet på hjernen? Enig! Har også tenkt på dette!
Gjest Poirot Skrevet 22. september 2004 #19 Skrevet 22. september 2004 Sorry Jens, ikke meningen å gjøre narr eller noe, men jeg kunne ikke dy meg da jeg så overskriften din i denne tråden her. For moro skyld gikk jeg inn og telte alle trådene du har startet på gravid-sidene, og det var hele 20 stykker på 2-3 uker. Og du sier at du ikke har baby og graviditet på hjernen? Praktiske spørsmål vil jo ikke si det samme som at man føler den enorme lykkeølelsen og deler denne med andre hele tiden. Når man har ønsket å bli gravid er det rasjonelt og normalt å innhente nyttekunnskap, for å få et så friskt barn som mulig. Det betyr ikke at man gløder og klapper seg på magen døgnet rundt. Har det selv slik med bryllup. Mase praktiske spørsmål, men føler ikke den store lykkerusen jeg har sett andre her inne ha i flere måneder i tillegg. Og jeg gifter meg om litt over 1 uke.
Elle Melle Skrevet 22. september 2004 #20 Skrevet 22. september 2004 Det er jo ikke så lett å være glødende lykkelig når alle går rundt og forteller en hvor usikkert alt er fram til uke 12. Man må på en måte ha et lite mentalt forbehold til enhver tid, og det legger unektelig en demper på entusiasmen (for meg i alle fall). Det blir nesten som om man skulle ha truffet en kjekk kar, men hele tiden måttet fortelle seg selv at det ikke er sikkert at det blir oss to. Hvor lett hadde det vært å gå følelsesmessig opp i forholdet da? ( Poirot: Hjertelig til lykke! :blomst_opp: )
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå