Bekymret

[AnonymBruker]

Jeg er litt bekymret for tiden. Jeg synes samboeren min begynner å bli noe "kontrollfreak", men vil bare høre andre utenforståendes mening om saken og, det kan jo hende det er meg det er noe galt med.

For det første så er han et veldig ordensmenneske -(noe som forsåvidt er en bra ting, jeg er også det, men han er enda mer enn meg). Ting må være sånn og sånn, han har det sånn at man har egen hylle til grønnsaker i kjølehjørnet, og en hylle til pålegg osv. Må ikke blandes. Greit nok..?

Vi ble samboere i vinter, da vi kjøpte et stort hus sammen. Vi har tre barn tilsammen, men ingen felles. Før vi flyttet sammen, sa han ofte at sånne "interiørgreier" skulle ikke han legge seg opp i, det var sånn som jeg kunne få dille med. Men det har endt med at det er han som likevel styrer det. Jeg har ikke fått henge opp noe bilder, bortsett fra ett. Da jeg foreslo hvordan jeg ville ha det på en vegg, bl.a bilder av barna mine, så endte de på loftet alle sammen. Han ble også sint da han så jeg hadde kjøpt en pyntegjenstand som jeg ikke hadde satt noe sted enda. Jeg hang opp en plakat på sønnen min sitt rom som han ønsket å ha der, men da klikket samboern min og plakaten måtte jeg ta ned igjen.

Han lager også masse regler for ungene som han strengt presenterer for dem, uten å ha diskutert med meg først. Men ofte holder han dem ikke uansett, og dagen etter er det da noe annet som gjelder. F.eks sa han klart og tydelig til datteren sin at heretter fikk hun aldri gå med håret løst mer, det skulle til enhver tid settes opp. Dagen etter når hun som vanlig gikk med håret løst, sa han ingenting.

Han er også veldig vanskelig å prate med generelt, ofte når jeg spør han et spørsmål eller sier noe, får jeg ikke noe svar. Eller han kan svare helt usammenhengende. Hvis vi diskuterer temaer, skal han alltid kverulere og opptrer som en som vet alt, og refererer bestandig til masse statistikker og forskninger for å høres ut som en som er belest i alt.

Det som toppet seg litt for meg i forgårds, var da sønnen min spiste tre epler. Han pleier ikke spise så mange men jeg tenkte der og da at han fikk gjøre det. Samboern min lagde et spetakkel pga det, og mente det nærmest var overdose på sukker. Dagen etter serverte han selv hermetisk fruktsalat i sukkerlake til dessert etter middagen. Og idag når vi skulle spise frokost eksploderte han fordi sønnen min kun ville ha et eple til frokost. Han er en av dem som ikke har særlig matlyst om morran, derfor tenkte jeg at et eple var bedre enn ingenting. Kan også nevne at datteren hans ofte spiser skive med nugatti til frokost, noe som er helt greit for han. Men idag klikket han pga det eplet.

Jeg blir helt forvirret her, er ikke epler sunt? Og er det verre å spise et eple enn en skive med nugatti? Han tok brødposen og ristet den oppi ansiktet mitt mens han ropte ut om hvor viktig det var med karbohydrater osv. Og prøvde å rakke ned på meg med å si at han trodde virkelig jeg hadde lært om kosthold på helsefagene.

Han skal også hele tiden være "bedre" enn meg. Får nesten ikke lage mat hjemme. Sist vi hadde familieselskap lagde jeg steik, og underveis klikket han og tok ut steika av ovnen og mente den var stekt for lenge og at jeg hadde ødelagt hele steika, selv om jeg fulgte oppskrift på nettet. Har alltid fått skryt av mat jeg lager (av andre), og denne gangen fikk jeg også skryt av gjestene og steiken ble jo som den skulle, rosa inni og alt. Alle sa det bortsett fra han.

Huff dette ble veldig langt, men jeg bare håper jeg kan få noen andres mening her. Kjenner meg helt forvirret.

Anonymous poster hash: 185ea...b5b

[Gjest Faerunpedia]

Han høres ekstremt kontrollerende og ustabil ut, og høres nesten ut som han prøver å trykke deg ned.

[AnonymBruker]

Seriøst? han høres jo rett og slett (p)syk ut!!

Stakkars stakkars gutten din som må leve med denne ustabile mannen!

Dette kan jo ikke være gode oppvekstvilkår ??!!

Anonymous poster hash: 4dc71...63c

[GammelKaktus]

Ta med deg barnet ditt og kol deg unna. Han blir nok enda verre hvis du blir værende...

[Peter007]

Hei Ts.jeg tenker med en gang på autisme asberger spekteret. Det er ikke uvanlig at noen mangler offisiell diagnose. Helsevesenet er blitt flinkere med årene. Tenker at når han var ung var ikke hans adfetd noe som ble tatt opp som en diagnose. En lett asberger gjerne blandet med adhd tenker jeg