Dere som hører stemmer, hvorfor lytter dere til stemmene?

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke å støte noen, men er oppriktig nysgjerrig på hvordan dette med psykoser fungerer. 

Jeg har både lest og hørt at mange som hører stemmer "gjør som stemmene sier" Dette har jeg aldri forstått, og vil så gjerne lære litt! 

Om noen som sitter på bussen sammen med meg forteller meg at jeg må hoppe ut av bussen i fart, så gjør jeg jo ikke det. 

Hvorfor er det sånn at man lytter til stemmen i hodet når man da er psykotisk? 

Igjen, vil ikke noe vondt med dette innlegget, jeg bare er så nysgjerrig på dette her og har lyst til å lære litt  

Anonymous poster hash: 9745a...440

[AnonymBruker]

 4 of the 5 voices in my head say "Go for it!"

Anonymous poster hash: 90295...959

[AnonymBruker]

Kan bare svare for min egen del.
Jeg vet at det er veldig vanlig å ha stemmer i hodet fra tid til annen, men når man har utviklet shizoparanoia så blir disse stemmene like ekte som et vanlig menneske og ikke så "langt borte" lenger.
Om jeg hører "snu deg! se bak deg!" så er det akuratt som at det er en av personene nærmest rundt meg der og da som sier det som en advarsel, så jeg snur meg automatisk.
Når jeg hører "vi skal ta deg!" eller "jeg skal voldta deg" så er det like ekte, og da reagerer jeg med det som blir mest naturlig nemlig enten å flykte eller forsvare meg fysisk.
Det har rammet uskyldige når jeg hører stemmer, også nære venner som jeg kjefter på og spør hvorfor i all verden dem kan si noe så slemt til meg rett opp i ansiktet mitt , når de mener at de ikke har sagt det.
JEG tror jo fortsatt at det er de som sier det, men psykologen sier at det bare er hodet mitt som oppfatter at det er de som sier det. Har mistet tillitt til egentlig alle venner og psykologen fordi jeg vet ikke hvem jeg skal tro på.

Tenker at de som hører "drep nå" eller lignende også opplever det like ekte og ser på det som en kamp mellom eget liv og død (flykt eller forsvar). At de MÅ gjøre det for å tilfredstille denne stemmen, som ihvertfall for meg mest oppfattes som en demon som inntar menneskelige kropper. Ingen vil være uvenn med en demon.

Følger tråden for å se om andre kjenner seg igjen i dette, for jeg har aldri snakket med noen andre enn psykologen om det.

Anonymous poster hash: 8091d...e95

[AnonymBruker]

fortsettelse ^ Ja og det er jo masse annet denne demonen sier også. Som at "du lukter vondt" hvis jeg står i kassa kø, og da føler jeg at det er en i køen som sa det og ler av meg. "Stakkars for en stygg person!" fra tilfeldige personer på gata eller bussen osv. Men det høres ikke ut som stemmer i hodet mitt, det høres oppriktig ut som at det kommer ut fra kroppen til noen av de som er rundt meg, og stemmen varierer ut fra hvem den kommer ut fra. Er vel derfor jeg faktisk tror at det er ting som disse personene sier på ekte, bortsett fra at jeg ikke kan fatte at noen sier noe sånt om andre høyt! Har trodd at jeg har vært telepatisk også, pga dette....

Anonymous poster hash: 8091d...e95

[AnonymBruker]

Når man hører stemmene konstant HELE døgnet så blir man helt utslitt, noe som kan føre til at man gjør det stemmene sier. Man trenger faktisk ikke være psykotisk når man hører stemmer.

 

Men når man er psykotisk så skjer det en brist i virkelighetsoppfattelsen. Å da skulle skille mellom virkelighet og fantasi er veldig vanskelig.

Jeg var overbevist om at jeg ble forfulgt og var livredd. Jeg endte opp med å gå vilkårlig rundt i sentrum for å komme meg unna. Det var natt, 20 minus ute og snødde. På meg hadde jeg crocs, joggebukse og t-skjorte. Politiet ble varslet om at en person gikk forvirret rundt og var dårlig kledd. Jeg stolte ikke på politiet når de kom, men han ene greide å få meg til å skjønne at han ville hjelpe meg og beskytte meg mot de som "forfulgte" meg. 

Jeg endte opp med å stå rett bak han politimannen hele tiden når vi var på legevakten og når han fulgte meg til psykiatrisk-akuttmottak. 

Anonymous poster hash: 101f3...a76

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og for at dere deler! Det er modig synes jeg! Lært mye jeg ikke visste allerede. Håper det vil gå bra med dere fremover  

Anonymous poster hash: 9745a...440

[AnonymBruker]

Når jeg var psykotisk var alt inni mitt hode virkelig. Trodde jeg måtte gjøre en jobb for "Jesus og den kristne tro" trodde hviskingen og skrikingen i hodet var virkelig. Skreik og sparket fordi noen skrek veldig veldig høyt, inni hodet mitt. Tenk deg selv at noen står og virkelig skriker høyt rett i øret ditt.

 

En indre dialog med seg selv er normalt, men når det plutselig kommer andre stemmer som forteller meg om å gjøre\si mindre pene og destruktive ting så er det ikke normalt. 

Men som noen andre skrev, man er ikke nødvendigvis psykotisk når man hører stemmer.

 

Har mange bekjente og venner som har schizofreni, og det er helt utrolig hvor usynlig det er. Fikk like stort sjokk hver gang jeg fant ut at det var det de slet med. Stemmer på stemmer på stemmer.

 

Anonymous poster hash: ebb54...793

[AnonymBruker]

Huff, jeg synes det høres så forferdelig ut å være psykotisk og høre stemmer.  

Selv har jeg slitt med alvorlig depresjon og angst, og det var ille nok. Ja, virkelig, virkelig ille når det sto på som verst.

Men å gå rundt og høre klare, tydelige stemmer i tide og utide, det høres for meg ut som et mareritt i våken tilstand.

Anonymous poster hash: 05258...f3e

[AnonymBruker]

Høres ikke greit ut.

Anonymous poster hash: 7967d...205

[AnonymBruker]

 

Når jeg var psykotisk var alt inni mitt hode virkelig. Trodde jeg måtte gjøre en jobb for "Jesus og den kristne tro" trodde hviskingen og skrikingen i hodet var virkelig. Skreik og sparket fordi noen skrek veldig veldig høyt, inni hodet mitt. Tenk deg selv at noen står og virkelig skriker høyt rett i øret ditt.

 

En indre dialog med seg selv er normalt, men når det plutselig kommer andre stemmer som forteller meg om å gjøre\si mindre pene og destruktive ting så er det ikke normalt. 

Men som noen andre skrev, man er ikke nødvendigvis psykotisk når man hører stemmer.

 

Har mange bekjente og venner som har schizofreni, og det er helt utrolig hvor usynlig det er. Fikk like stort sjokk hver gang jeg fant ut at det var det de slet med. Stemmer på stemmer på stemmer.

 

Anonymous poster hash: ebb54...793

 

Hei, TS her, jeg kjenner jeg lærer så mye og samtidig får veldig respekt!  Og er veldig takknemlig for at jeg ikke møter de utfordringer som du gjør! Og så mens jeg skriver dette, så håper jeg at jeg kan ta over, eller at du blir frisk etterhvert! <3 Tusen takk for at du vil dele! 

Anonymous poster hash: 9745a...440

[AnonymBruker]

 

Huff, jeg synes det høres så forferdelig ut å være psykotisk og høre stemmer.

Selv har jeg slitt med alvorlig depresjon og angst, og det var ille nok. Ja, virkelig, virkelig ille når det sto på som verst.

Men å gå rundt og høre klare, tydelige stemmer i tide og utide, det høres for meg ut som et mareritt i våken tilstand.

Anonymous poster hash: 05258...f3e

 

Takk til deg for godt hjerte og fint innlegg! Hilsen TS 

Anonymous poster hash: 9745a...440

[Gjest The Lost Dreamer]

Tenk deg at noen hele tida roper til deg ''gjør det, gjør det, gjennomfør det'' og ikke gir seg før du gjør det. Du blir jo dritt lei av denne ropinga hele tida og gir da etter, fordi denne ropinga foregår 24/7 og distraherer deg fra å gjøre forskjellige ting i hverdagen. 

 

Det er også noe med at stemmene virker så ekte så når de sier ''du fortjener det verste'' om og om igjen hver eneste dag, så tror du etterhvert på det. Man pleier jo å si at om man lyver for mye, tror man på løgnene selv også, det er på en måte det samme.

 

[AnonymBruker]

Men til dere andre som også har det sånn, hvordan kan vi være sikre på at det er hodet vårt som finner det opp og ikke en faktisk utenstående kilde? Jeg føler ihvertfall ofte at det er demoner som snakker og forfølger meg, selv i venners kropper siden stemmene kommer gjennom de også/med de i rommet også, og det finnes jo ingen konkrete bevis hverken for eller imot demoner.

Eller om vi ser for oss hodet vårt som en datamaskin, så er jo muligheten for hacking stor. Hva OM det faktisk er vi som hører usynlige kilder av en eller annen grunn, og psykiatrien som har misforstått og skylder på at det er hodet vårt som finner det på?

De tingene jeg hører er ting laaaangt i fra noe jeg kunne tenkt meg frem til så derfor er følelsen med at det er noen andre veldig forsterket. Hilsen meg som skrev det første svaret

Anonymous poster hash: 8091d...e95